EU-plan for jobbskaping
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget: Mot en bedring rik på arbeidsplasser
Omtale av sysselsettingspakken publisert av EU-delegasjonen 23.4.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra EU-delegasjonens omtale)
Tiltakspakke for økt sysselsetting
Sist oppdatert: 23.04.2012 // På bakgrunn av svak vekst og økende arbeidsledighet i Europa, har EU foreslått en pakke for økt vekst og sysselsetting. Støtte til etablering av nye arbeidsplasser, dynamikk i arbeidsmarkedene og en styrking av EUs overvåking av sysselsettingsutviklingen i medlemslandene er hovedelementer i forslaget.
EUs sysselsettingspakke ble lagt frem av Europakommisjonen 18. april og er supplement til Kommisjonens årlige vekstrapport som inneholder anbefalinger og retningslinjer om prioriteringer i landenes budsjetter og økonomiske politikk, blant annet knyttet til arbeidsmarkedene. Kommisjonen fastslår at det i hovedsak er et nasjonalt anliggende å oppnå den dynamikken i økonomiene og i arbeidsmarkedene som skal til for å skape nye arbeidsplasser, men Kommisjonen ønsker med tiltakspakken dels å påvirke medlemslandenes egen innsats, dels å foreslå tiltak på EU-nivå.
Tiltakene blir antagelig behandlet når EUs stats- og regjeringssjefer møtes i Det europeiske råd i juni.
Politisk behov for tiltak
Bakgrunnen for sysselsettingspakken er den aktuelle krisen i EU med en stadig forverring av situasjonen i arbeidsmarkedene og svake økonomiske utsikter som kan gjøre det utfordrende å nå de langsiktige vekstmålene i Europa 2020-strategien. Et av målene i Europa 2020-strategien er en sysselsettingsrate (andel sysselsatte) på 75 prosent i EU i 2020. Sysselsettingsraten falt imidlertid til 69,9 prosent i tredje kvartal 2011. Arbeidsledigheten har fortsatt å øke gjennom annet halvår 2011, og passerte 10 prosent i snitt på EU-nivå på nyåret 2012.
- Det er et sterkt politisk behov for at EU kommer opp med tiltak som kan styrke veksten og sysselsettingen etter alle rundene med innstramminger, sier Lars-Erik Østby, som er finansråd ved EU-delegasjonen.
Under eurokrisen har den politiske oppmerksomheten vært rettet mot å stabilisere og bedre gjeldsituasjonen og å få offentlige utgifter under kontroll i de medlemslandene som har størst gjeldsproblemer. Dette har medført innstrammingstiltak som virker dempende på den økonomiske aktiviteten.
Svak vekst kombinert med stramme offentlige budsjetter bidrar begge til å øke arbeidsledigheten og skape sosiale problemer, forklarer han.
Koordinert sysselsettingspolitikk
Mange av tiltakene i sysselsettingspakken er ikke nye, men viser bredden i EUs arbeid for økt vekst og sysselsetting både på nasjonalt og EU-nivå. Tiltakene legger vekt på å styrke tilbudssiden for å opprette flere arbeidsplasser i Europa.
- En samlet tiltakspakke kan bidra til å forsterke effektene av strukturreformer. Et viktig tiltak er at det skjer en innskjerping av landenes innrapporteringer til EU om utviklingen på arbeidsmarkedene og at den sentrale overvåkingen styrkes, sier arbeids- og sosialråd ved EU-delegasjonen, Jacob Hanssen.
EU har under den økonomiske krisen styrket koordineringen av finanspolitikken og den økonomiske politikken mellom EU og medlemslandene for å bidra til en mer helhetlig økonomisk politikk. Kommisjonen mener at det i tillegg er nødvendig å bedre overvåkingen og koordineringen av sysselsettingspolitikken ytterligere, fordi sysselsetting, arbeidsledighet og arbeidskostnader har stor betydning for makroøkonomisk stabilitet.
Krisen har også illustrert den gjensidige avhengigheten mellom medlemslandenes økonomier og arbeidsmarkeder, og dermed tydeliggjort behovet for større koordinering av sysselsettingspolitikken og sosialpolitikken i EU.
Tiltakspakke for økt sysselsetting
Sist oppdatert: 23.04.2012 // På bakgrunn av svak vekst og økende arbeidsledighet i Europa, har EU foreslått en pakke for økt vekst og sysselsetting. Støtte til etablering av nye arbeidsplasser, dynamikk i arbeidsmarkedene og en styrking av EUs overvåking av sysselsettingsutviklingen i medlemslandene er hovedelementer i forslaget.
EUs sysselsettingspakke ble lagt frem av Europakommisjonen 18. april og er supplement til Kommisjonens årlige vekstrapport som inneholder anbefalinger og retningslinjer om prioriteringer i landenes budsjetter og økonomiske politikk, blant annet knyttet til arbeidsmarkedene. Kommisjonen fastslår at det i hovedsak er et nasjonalt anliggende å oppnå den dynamikken i økonomiene og i arbeidsmarkedene som skal til for å skape nye arbeidsplasser, men Kommisjonen ønsker med tiltakspakken dels å påvirke medlemslandenes egen innsats, dels å foreslå tiltak på EU-nivå.
Tiltakene blir antagelig behandlet når EUs stats- og regjeringssjefer møtes i Det europeiske råd i juni.
Politisk behov for tiltak
Bakgrunnen for sysselsettingspakken er den aktuelle krisen i EU med en stadig forverring av situasjonen i arbeidsmarkedene og svake økonomiske utsikter som kan gjøre det utfordrende å nå de langsiktige vekstmålene i Europa 2020-strategien. Et av målene i Europa 2020-strategien er en sysselsettingsrate (andel sysselsatte) på 75 prosent i EU i 2020. Sysselsettingsraten falt imidlertid til 69,9 prosent i tredje kvartal 2011. Arbeidsledigheten har fortsatt å øke gjennom annet halvår 2011, og passerte 10 prosent i snitt på EU-nivå på nyåret 2012.
- Det er et sterkt politisk behov for at EU kommer opp med tiltak som kan styrke veksten og sysselsettingen etter alle rundene med innstramminger, sier Lars-Erik Østby, som er finansråd ved EU-delegasjonen.
Under eurokrisen har den politiske oppmerksomheten vært rettet mot å stabilisere og bedre gjeldsituasjonen og å få offentlige utgifter under kontroll i de medlemslandene som har størst gjeldsproblemer. Dette har medført innstrammingstiltak som virker dempende på den økonomiske aktiviteten.
Svak vekst kombinert med stramme offentlige budsjetter bidrar begge til å øke arbeidsledigheten og skape sosiale problemer, forklarer han.
Koordinert sysselsettingspolitikk
Mange av tiltakene i sysselsettingspakken er ikke nye, men viser bredden i EUs arbeid for økt vekst og sysselsetting både på nasjonalt og EU-nivå. Tiltakene legger vekt på å styrke tilbudssiden for å opprette flere arbeidsplasser i Europa.
- En samlet tiltakspakke kan bidra til å forsterke effektene av strukturreformer. Et viktig tiltak er at det skjer en innskjerping av landenes innrapporteringer til EU om utviklingen på arbeidsmarkedene og at den sentrale overvåkingen styrkes, sier arbeids- og sosialråd ved EU-delegasjonen, Jacob Hanssen.
EU har under den økonomiske krisen styrket koordineringen av finanspolitikken og den økonomiske politikken mellom EU og medlemslandene for å bidra til en mer helhetlig økonomisk politikk. Kommisjonen mener at det i tillegg er nødvendig å bedre overvåkingen og koordineringen av sysselsettingspolitikken ytterligere, fordi sysselsetting, arbeidsledighet og arbeidskostnader har stor betydning for makroøkonomisk stabilitet.
Krisen har også illustrert den gjensidige avhengigheten mellom medlemslandenes økonomier og arbeidsmarkeder, og dermed tydeliggjort behovet for større koordinering av sysselsettingspolitikken og sosialpolitikken i EU.