Europas grønne vekststrategi: et klimanøytralt EU i 2050

Tittel

Meddelelse fra Kommisjonen: Europas grønne pakt

Communication from the Commission: The European Green Deal

Siste nytt

Svensk departementsnotat offentliggjort 18.2.2020

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.2.2020)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 11. desember 2019 frem en melding for EUs grønne vekststrategi - European Green Deal (heretter omtalt som Green Deal). Denne beskriver en helhetlig tilnærming i EUs klima- og miljøpolitikk som går på tvers av politikkområder, og som ivaretar og integrerer bærekraft i videre politikkutforming så vel som i gjennomføring og revisjon av eksisterende regelverk.

Målet om klimanøytralitet i EU i 2050 er styrende for innholdet i meldingen. Målet er å sikre en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling med mindre forurensning og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. Den vektlegger et bredt partnerskap med både næringsliv, kommuner og regioner. I tillegg skal det sivile samfunn og innbyggerne engasjeres i omstillingen. Det legges vekt på å mobilisere finansiering og støtte til omstillingen, blant annet gjennom et nytt fond for rettferdig omstilling (Just Transition Fund).

Green Deal beskrives som en viktig del av Europakommisjonens strategi for å implementere FNs 2030 agenda og bærekraftsmålene.

EU beskriver at politiske virkemiddel på alle nivå skal tas i bruk for å oppfylle målene i meldingen: regelverk og standardisering, investering og innovasjon, nasjonale reformer, dialog med sosiale partnere og internasjonalt samarbeid. Europakommisjonen understreker at det vil være viktig å være oppmerksom på potensielle kompromiss som må gjøres mellom økonomiske, miljømessige og sosiale målsettinger.

Første visepresident og klimakommissær Frans Timmermans har fått et hovedansvar for Green Deal: Tiltak og initiativ som omfattes av meldingen skal i hovedsak følges opp av sektormyndigheter på klima, miljø, hav og fisk; energi; helse og matsikkerhet; landbruk; og regional utvikling (samhørighet og reformer). De konkrete handlingspunktene er sammenfattet i vedlegget til meldingen under følgende overskrifter:

1. Klimatiltak

2. Ren, rimelig og sikker energi

3. En industristrategi for en ren og sirkulær økonomi

4. Bærekraftig og smart mobilitet

5. En grønn Felles landbrukspolitikk (CAP) – «Fra jord til bord»-strategi

6. Bevare og beskytte økosystem og biologisk mangfold

7. Mot en ambisjon om nullforurensning for et giftfritt miljø

8. Integrering av bærekraft

9. EU som global leder

10. En felles europeisk innsats – en europeisk klimapakt.

En nærmere omtale av disse punktene følger nedenfor. Forslagene faller inn under ulike departements ansvarsområder. Ansvarlige departementer vil utarbeide EØS-faktanotat på de konkrete forslagene som fremmes under Green Deal.

1. Klimatiltak

Kommisjonen legger frem følgende forslag til klimatiltak (og veiledende tidsplan)

• En ny europeisk «klimalov» som stadfester 2050-målsetningen om klimanøytralitet (mars 2020)

• Omfattende plan om å øke EUs 2030-klimamål til minst 50 prosent og mot 55 prosent på en ansvarlig måte (sommer 2020)

• Forslag om revisjon av relevante tiltak med sikte på å oppfylle klimaambisjonene i Green Deal etter en revisjon av EU ETS; forordningen om innsatsfordeling; forordningen om utslipp og opptak i skog- og arealbruk; energieffektivitetsdirektivet og direktivet om fornybar energi, samt prestasjonsstandardene for bilers og vogntogs CO2-utslipp (juni 2021)

• Forslag om revisjon av energiskattedirektivet (juni 2021)

• Forslag om en CO2-grensetilpasningsmekanisme for utvalgte sektorer (2021)

• Ny EU-strategi for klimatilpasninger (2020/2021)

Europakommisjonen skal innen mars 2020 foreslå en ny europeisk «klimalov» som lovfester målet om at EU skal være klimanøytralt i 2050. Klimaloven skal sikre at all EU lovgivning og politikkutforming bidrar til målet om klimanøytralitet og at alle sektorer bidrar til dette.

Innen sommeren 2020 skal Europakommisjonen legge frem en plan som på en ansvarlig måte skal redusere utslipp av drivhusgasser med minst 50 prosent og opp til 55 prosent sammenliknet med 1990-nivå.

For å nå målene om ytterligere reduksjon av utslipp av drivhusgasser skal Europakommisjonen gå gjennom og, dersom nødvendig, revidere alle relevante klimarelaterte politiske instrument. EUs kvotehandelssystem og en mulig utvidelse av dette trekkes frem som en mulighet. Det vises også til mulige endringer i innsatsfordelingsforordningen (transport, jordbruk, avfall, bygg m.m.) og regelverket om utslipp og opptak i skog- og arealbruk. Forslagene som legges frem skal sørge for en effektiv karbonprising for hele økonomien.

Med mer omfattende klimaregelverk, tiltak og ordninger, ser Europakommisjonen at det kan være en risiko for varierende ambisjonsnivå og risiko for karbonlekkasje. Visse sektorer vil være mer utsatt enn andre. For å motvirke en mulig negativ effekt av endringen i regelverket og krav i EU vil Europakommisjonen om nødvendig legge frem et forslag for en karbongrensemekanisme som skal gjelde et utvalg sektorer. Denne skal sikre at priser for import presist reflekterer produkters karbonfotavtrykk. Forslaget vil utformes slik at det er i tråd med forpliktelsene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og andre internasjonale forpliktelser.

I tillegg til de overnevnte tiltakene vil Europakommisjonen foresl2å en ny, mer ambisiøs EU-strategi for klimatilpasning i løpet av 2020 eller 2021. Denne vil basere seg på klimasikring, oppbygging av motstandsdyktighet, forebygging og beredskap.

2. Ren, rimelig og sikker energi

Kommisjonen legger frem følgende forslag for ren, rimelig og sikker energi (og veiledende tidsplan)

• Vurdering av de endelige nasjonale energi- og klimaplaner (juni 2020)

• En strategi for smart sektorintegrering (2020)

• Et initiativ for en «Renoveringsbølge» i byggesektoren (2020)

• Evaluering og revisjon av det transeuropeiske nettverket – Energiforordning (2020)

• En strategi for offshorevindenergi (2020)

Som en del av ambisjonen om å forsyne EU med ren, rimelig og sikker energi vil Europakommisjonen gjøre en vurdering av alle medlemslandenes nasjonale energi- og klimaplaner som ble ferdigstilte i 2019. Europakommisjonen vil vurdere ambisjonsnivået i de individuelle planene og behovet for ytterligere tiltak dersom ambisjonsnivået ikke er tilstrekkelig. Dette arbeidet skal bidra i prosessen med å øke klimaambisjonene for 2030, hvor Europakommisjonen vil følge opp ved å vurdere og foreslå endringer der det er nødvendig i energilovgivning innen juni 2021. EUs medlemsland bes om å sikre at de nye klimaambisjonene i Green Deal reflekteres i den planlagte revisjonen av nasjonale handlingsplaner i 2023.

3. En industriell strategi for en ren og sirkulær økonomi

Kommisjonen legger frem følgende forslag for en industriell strategi og sirkulær økonomi (og veiledende tidsplan)

• En industriell strategi (mars 2020)

• En handlingsplan for sirkulær økonomi, herunder et initiativ for bærekraftige produkter og særlig fokus på ressurskrevende sektorer som tekstil-, anleggs-, elektronikk-, og plastsektoren (mars 2020)

• Initiativer som skal stimulere ledende markeder til klimanøytrale og sirkulære produkter i energiintensive sektorer (fra 2020)

• Et forslag om å fremme CO2-nøytral stålproduksjon innen 2030 (2020)

• Ny lovgivning for batterier som støtter opp under den strategiske handlingsplanen for batterier og en sirkulær økonomi (oktober 2020)

• Forslag om regelverksendringer for en avfallsreform (fra 2020)

4. Bærekraftig og smart mobilitet

Kommisjonen legger frem følgende forslag for bærekraftig og smart mobilitet (og veiledende tidsplan)

• En ny strategi for bærekraftig og smart mobilitet (2020)

• Vurdere å trekke tilbake forslaget om revisjon av direktivet om kombinerte transporter, et eventuelt nytt forslag vil ha fokus på å støtte opp om nærskipsfarten (2021)

• Arbeide for vedtakelse av regelverket om Single European Sky (SES) på luftfartsområdet, som har vært blokkert siden 2014.

• Vurdere å innlemme skipsfarten og vegtransporten i EUs klimakvotesystem (ETS) og å redusere antall frie kvoter til luftfarten.

• Vurdere å trekke tilbake forslaget om revisjon av Eurovignettdirektivet (vegprising, bompenger) og legge frem et nytt og mer ambisiøst forslag.

• Revisjon av direktivet om infrastruktur for alternative drivstoff (AFI-direktivet) for å bidra til utrulling av offentlige ladestasjoner på hele TEN-t-nettverket (2020)

• Forslag til ny og strengere utslippsstandard for kjøretøy, EURO 7 (2021)

• Forslag til revisjon av CO2-standardene for lette kjøretøy og varebiler (2021)

• Initiativ for å regulere havnetilgang for de mest forurensende skipene og krav til bruk av landbasert strøm i havner.

• Vurdere hvordan luftkvaliteten kan bli bedre rundt lufthavnene.

5. En grønnere Felles landbrukspolitikk (CAP) – «fra jord til bord»-strategi

Kommisjonen legger frem følgende forslag for «fra jord til bord»-strategien (og veiledende tidsplan)

• En gjennomgang av utkast til nasjonale strategiske planer, med henvisning til ambisjonene i Green Deal-meldingen og «fra jord til bord»--strategien (2020-2021)

• Fra «fra jord til bord»--strategien (våren 2020)

• Tiltak, inkludert regulatoriske, som betydelig skal redusere risiko og bruk av kjemiske plantevernmidler, samt bruk av gjødsel og antibiotika (2021)

6. Bevare og beskytte økosystem og biologisk mangfold

Kommisjonen legger frem følgende forslag for å bevare og beskytte det biologiske mangfoldet (og veiledende tidsplan)

• EUs strategi på biologisk mangfold for 2030 (mars 2020)

• Tiltak som skal takle de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold (fra 2021)

• En ny EU skogstrategi (2020)

• Tiltak som skal støtte avskogingsfrie verdikjeder (fra 2020)

EU understreker viktigheten av å bevare, gjenopprette og beskytte det biologiske mangfoldet. Økosystemene forsyner oss med mat, friskt vann, ren luft og beskyttelse. De er viktige for å redusere omfanget av naturkatastrofer, skadedyr og sykdom og hjelper med å regulere klimaet.

EU legger opp til å lansere en ny strategi for biologisk mangfold for 2030 innen mars 2020. Denne strategien vil følges opp med en handlingsplan i 2021. Strategien vil legge føringer for EUs ambisjoner i det globale arbeidet på COP15 Konvensjonen for biologiske mangfold i oktober 2020, og inkludere globale mål for å forhindre tap av biologisk mangfold. Strategien vil peke på virkemidler som bidrar til gjenoppretting og restaurering av økosystemer og naturmangfold. Strategien vil adressere de viktigste årsakene til tap av marine og terrestriske arter, og gi signaler om hvordan biodiversitet skal adresseres på tvers av politikkområder som industri, jordbruk, fiskeri og handel.

Biologisk mangfold-strategien vil også omfatte forslag for å gjøre europeiske byer grønnere og for å øke det biologiske mangfoldet i urbane rom. Europakommisjonen vil vurdere å legge frem en gjenoppretningsplan og hvordan medlemsland kan motta finansiell støtte for å nå disse målene.

Europakommisjonen påpeker at alt av EUs politikk bør bidra til beskyttelsen og gjenoppbyggingen av EUs naturlige kapital. I tilknytning til strategien for en grønnere landbrukspolitikk, «fra jord til bord», vil Europakommisjonen derfor blant annet se på bruk av sprøytemidler og gjødsel. Europakommisjonen trekker også linjer til arbeidet under den felles fiskeripolitikken hvor det er et ønske om å redusere den uheldige virkningen som fiskeri kan ha på økosystemer. Det vil være et særlig fokus på utsatte marine områder. Europakommisjonen vil støtte en mer sammenkoblet og bedre forvaltning av beskyttede marine områder. Avskogingsfrie forsyningskjeder skal fremmes som en del av strategien for biologisk mangfold. Det vil være en sterk kobling til en sirkulær bioøkonomi.

Med utgangspunkt i strategien for biologisk mangfold vil Europakommisjonen også fremme en ny skogstrategi der det legges mye vekt på effektiv nyplanting av skog, samt bevaring og gjenoppretting av skog.

En bærekraftig blå økonomi skal innta en sentral rolle i arbeidet for å håndtere klimautfordringene. Europakommisjonen vil vurdere det internasjonale klimapanelets spesialrapport om hav, og vurdere tiltak på det maritime området. I meldingen om Green Deal skriver Europakommisjonen at havsektoren kan bidra ved forbedret bruk av akvatiske og marine ressurser. Det trekkes frem at gjennom for eksempel å fremme produksjon og bruk av nye kilder til protein, kan man lette presset på landbruket. Det vises til at langsiktige løsninger på klimaendringene generelt vil kreve mer oppmerksomhet rundt naturbaserte løsninger, herunder friske og motstandsdyktige hav. En mer bærekraftig forvaltning av havområder vil være sentralt, blant annet for å utnytte det voksende potensialet i offshorevindenergi. I forbindelse med forvaltningen av hav og havressurser, varsles det at det vil være en nulltoleranse for ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske.

7. Mot en ambisjon om nullforurensnings for et giftfritt miljø

Kommisjonen legger frem følgende forslag for nullforurensning (og veiledende tidsplan)

• En kjemikaliestrategi for bærekraft (sommer 2020)

• En handlingsplan for nullforurensning for vann, luft og jordsmonn (2021)

• Revisjon av tiltak for å redusere forurensning fra store industrianlegg (2021)

EU erkjenner at det må gjøres en utbedring med tanke på overvåkning, rapportering, hindring og avbøting av forurensning i luft, vann, jordsmonn og forbrukerprodukter. Det skal foretas en systematisk gjennomgang av alle lover og forordninger. For å følge opp dette skal Europakommisjonen i 2021 vedta en handlingsplan for nullforurensning av luft, vann og jordsmonn. Det vises til at implementeringen av strategien «fra jord til bord» vil redusere forurensning fra næringsforurensning.

I tillegg til handlingsplanen for nullforurensning skal Europakommisjonen ta tak i forurensning fra overvann i urbane områder og fra særlig skadelige kilder som mikroplast og kjemikalier. Det vises til et behov for å ta tak i den samlede effekten av forurensning fra disse kildene.

Ved å ta lærdom fra utformingen av det nåværende regelverket for luftforurensning vil Europakommisjonen foreslå å styrke bestemmelser om overvåking, modellering og planer for luftkvalitet. Dette for å hjelpe lokale myndigheter med å sikre renere luft. Europakommisjonen vil foreslå å revidere standarden for luftkvalitet slik at disse samsvarer bedre med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon.

Som en del av tiltakene for renere luft, vann og jordsmonn skal Europakommisjonen vurdere tiltak for store industrianlegg.

For å sikre et giftfritt miljø vil Europakommisjonen legge frem en ny kjemikaliestrategi for bærekraft i løpet av sommeren 2020. Det ønskes at alle aktører i industrien skal samarbeide for å kombinere bedre helse- og miljøbeskyttelse og øke den globale konkurranseevnen. Ifølge Europakommisjonen vil det kunne oppnås gjennom en forenkling og styrking av det regulatoriske rammeverket.

Europakommisjonen vil se på hvordan bedre bruke EUs byråer og forskningsinstitusjoner for å sette i gang prosessen med «et stoff – en vurdering». Det skal være større grad av transparens i vurderingene av kjemikalier.

8. Integrering av bærekraft

Kommisjonen legger frem følgende forslag til integrering av bærekraft (og veiledende tidsplan)

• Forslag om en rettferdig omstillingsmekanisme (Just Transition Mechanism), inkludert et fond for rettferdig omstilling, og en bærekraftig europeisk investeringsplan (januar 2020)

• En fornyet strategi for bærekraftig finansiering (høsten 2020)

• Revisjon av direktivet om ikke-finansiell rapportering (2020)

• Initiativer for screening og benchmarking av grønn budsjetteringspraksis i medlemslandene og i EU (fra 2020)

• Revisjon av relevante retningslinjer for statsstøtte, herunder retningslinjene for statsstøtte på miljø- og energiområdet (2021)

• Tilpasning av alle nye initiativer knyttet til målene i Green Deal og fremme innovasjon (fra 2020)

• Aktører identifiserer og retter opp usammenhengende regelverk som reduserer effekten av Green Deal (fra 2020)

• Integrering av målene for bærekraftig utvikling i det europeiske semesteret (fra 2020)

I tråd med en helthetlig tilnærming vil Europakommisjonen sikre at bærekraft ivaretas og integreres (mainstreaming sustainability) i hele EUs regelverk. Bærekraft skal sikres gjennomgående i alle tiltak og lovverk.

Finansering av en grønn omstilling vil være nøkkelen til gjennomføringen av Green Deal.

Europakommisjonen varsler at tiltak og lovgivning samlet skal bidra til at EU oppnår en rettferdig omstilling for en bærekraftig fremtid. Det pekes på det etablerte prinsippet om «bedre lovgiving» (better regulation) og at dette vil være grunnlaget for å sikre at det grønne løftet ivaretas og vises til enhver tid.

Evalueringer av lovverk vil sikre samsvar mellom nåværende lovverk og nye prioriteringer. Det ønskes at aktører bruker tilgjengelige fora for å identifisere, korrigere og forbedre inkonsekvente lover. Målet er at alle initiativ og tiltak under Green Deal når målene på den mest effektive og minst tyngende måten, og at alle andre EU initiativer lever opp til et grønt løfte om «å ikke gjøre skade» ('do no harm').

9. EU som global leder

Kommisjonen legger frem følgende forslag for EU som global leder (og veiledende tidsplan)

• EU skal fortsette å gå i front i internasjonale forhandlinger for klima- og biologisk mangfold og skal styrke det politiske internasjonale rammeverket ytterligere (fra 2019)

• EU skal styrke Green Deal-diplomatiet i samarbeid med medlemslandene (fra 2020)

• Gjøre en bilateral innsats for å få partnere til å handle og sikre et sammenlikningsgrunnlag for tiltak og politikk (fra 2020)

• En grønn dagsorden for Vest-Balkan (fra 2020)

10. En felles europeisk innsats – en europeisk klimapakt

Kommisjonen legger frem følgende forslag for en felles europeisk innsats, klimapakten (og veiledende tidsplan)

• Lansering av den europeiske klimapakten (mars 2020)

• Forslag til det 8. handlingsprogrammet for miljø (2020)

Involvering og eierskap blant befolkningen og blant alle aktører til klima- og miljøspørsmål står sentralt i Green Deal. Det vises til at borgere er og bør forbli drivkraften bak en grønn omstilling.

Europakommisjonen vil innen mars 2020 lansere en europeisk klimapakt som skal fokusere på tre tilnærmingsmåter for å involvere samfunnet. For det første vil klimapakten oppmuntre til deling av informasjon, inspirasjon og styrking av samfunnets forståelse for

trusselen og utfordringene klimaendringer og miljøforringelse utgjør, samt hvordan man kan takle disse. For det andre vil det tilrettelegges for virkelige og virtuelle rom hvor borgere kan uttrykke sine ideer og kreativitet og arbeide sammen om ambisiøse klimatiltak, både på individuelt nivå og kollektivt. For det tredje vil Europakommisjonen arbeide med å bygge kapasitet og legge til rette for grasrotinitiativer knyttet til klimaendringer og miljøbeskyttelse.

Klimapakten skal bygge på Europakommisjonens løpende dialog med borgere og borgerforsamlinger som holdes på kryss og tvers i hele EU.

Europakommisjonen viser til at den ønsker å redusere egne utslipp og oppfordrer de resterende EU-institusjonene om å gjøre det samme.

Finansielle virkemidler skal hjelpe rurale områder med å utnytte mulighetene i en sirkulær økonomi og bioøkonomi. Europakommisjonen vil gjenspeile dette i sin langsiktige visjon for distriktene.

Europakommisjonen vil foreslå et nytt handlingsprogram for miljø som skal utfylle Green Deal. Denne skal inkludere en ny overvåkningsmekanisme slik at Europa opprettholder og møter miljømålene. I tillegg til den nye mekanismen vil det lanseres et dashboard for å følge progresjonen opp mot målsettingene i Green Deal.

Det skal vurderes om Århusforordningen bør revideres for å bedre tilgang til administrative og juridisk vurdering på EU-nivå for borgere og NGOer som ønsker å vurdere lovligheten av beslutninger som påvirker miljøet.

Sakkyndige instansers merknader
European Green Deal var oppe på møte i Spesialutvalget for miljø den 22. januar 2020 hvor miljørådene gjennomgikk hovedpunktene og innholdet. Videre arrangere Klima- og miljødepartementet et omfattende møte i EØS-referansegruppen for miljø (EØS-forum) den 23. januar 2020 om European Green Deal hvor et bredt spekter av ulike norske aktører og representanter fra andre departementer deltok.

Andre opplysninger

Dokumenter

Europakommisjonens side om Green Deal
https://ec.europa.eu/info/strategy/priorities-2019-2024/european-green-d...

European Green Deal (alle språk)
https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=COM:2019:640:FIN

Veikart for Green Deal
https://eur-lex.europa.eu/resource.html?uri=cellar:b828d165-1c22-11ea-8c...

[Red. anm.: lenkte til EP fjernet pga feil i URL]

Status
Meldingen (communication) om The European Green Deal ble lagt frem av Kommisjonen 11. desember 2019.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet
Annen informasjon