Hjem

Ukentlig nyhetsbrev

Ukentlig oversikt over nye og endrede saker på hver enkelt sektor

Påmelding

Tidligere utgaver

Følg oss på Twitter

Europalov på Twitter

Nytt på siden

Handlingsplan om bioberedskap innen det kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære området (CBRN)

Område: Katastrofeberedskap og sikkerhet, Miljø

FULL TITTEL

Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Kommisjonen: om økt kjemisk, biologisk, radiologisk og nukleær sikkerhet i Den europeiske union - en europeisk CBRN-handlingsplan

EU
Utgitt: 
24.06.2009
NORGE
DIVERSE LENKER

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.8.2009)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen vedtok 24. juni 2009 en policy-pakke om kjemisk, biologisk, radiologisk og nukleær (CBRN) sikring i EU. Kjernen i denne policy-pakken er EUs handlingsplan om bekjempelse av CBRN-trusler.

Selv om hovedansvaret for å trygge borgerne mot CBRN-hendelser ligger hos medlemsstatene, har EU aktivt støttet medlemsstatenes innsats på dette området. Det å forhindre terrorister fra å få tilgang til CBRN-materiale er høyt prioritert i EUs strategi for bekjempelse av terrorisme av 2005 (se eget faktanotat). Videre sendte Kommisjonen en grønnbok om bioberedskap på høring høsten 2007. Grønnbokens mål var å gi retning for det videre arbeidet i EU på dette området. I grønnboken fremhevet Kommisjonen at Europa i fremtiden kan bli et offer for terrorangrep med biologiske våpen eller materialer. Kommisjonen ønsket med grønnboken å igangsette en debatt om hvordan EU bør forholde seg til denne potensielle trusselen, nærmere bestemt hvordan den biologiske risiko kan reduseres og beredskapen kan styrkes. Justis- og politidepartementet (JD) koordinerte de norske innspillene til grønnboken om bioberedskap i 2007.

I desember 2007 inviterte EUs justis- og innenriksråd Kommisjonen til å videreutvikle effektive strategier for å bekjempe CBRN-trusler, i samarbeid med medlemsstater og andre interessenter. Kommisjonen baserte dette arbeidet på en ekspertgruppe (”CBRN Task Force”), fordelt på undergrupper innenfor henholdsvis det kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære området (CBRN). I februar 2009 ble rapporten til ”the CBRN Task Force” presentert av Kommisjonen. CBRN-rapporten var det første konkrete resultatet i Kommisjonens CBRN-arbeid, og danner grunnlaget for CBRN-handlingsplanen. Norske eksperter har deltatt i dette arbeidet, se nedenfor. CBRN-rapporten ga totalt 264 anbefalinger, mens det er kuttet ned til 133 tiltak i CBRN-handlingsplanen.

Det overordnede målet med policy-pakken om CBRN, er å styrke beskyttelsen av EUs borgere mot hendelser som involverer CBRN-materiale. For å nå dette målet oppstiller CBRN-handlingsplanen, som er kjernen i policypakken, 133 konkrete tiltak. Tiltakene retter seg mot EU-institusjonene, EUs medlemsstater og virksomheter.

CBRN-handlingsplanen legger vekt på tre områder:

1) Unngå uautorisert tilgang til CBRN-materiale (prevention)

2) Evnen til å påvise CBRN-materiale (detection)

3) Være i stand til effektivt å respondere på hendelser som involverer CBRN-materiale samt være i stand til å restituere seg så snart som mulig (preparedness and response).

De ovenfor nevnte handlingsområdene er støttet av en rekke horisontale tiltak, som er anvendelige innen alt CBRN-arbeid:

* Ha en risikobasert tilnærming i arbeidet med økt sikring mot CBRN-hendelser og prioritere innsatsområder basert på risikoanalyser
* Sikre mot tap og tyveri av CBRN-materiale
* Styrke informasjonsutvekslingen mellom medlemsstater vedrørende CBRN, for å være bedre i stand til å håndtere trusler
* Bedre bruken av deteksjonssystemer i EU
* Bedre utstyr for å redde liv og begrense skade ved en eventuell CBRN-hendelse.

Merknader

CBRN-handlingsplanen baserer seg i stor grad på en ”all-hazard approach”, hvilket innebærer at den beskriver utfordringer innen deteksjon og beredskap/respons både ved tilsiktede (krig, sabotasje, terror) og utilsiktede (ulykker) uønskede hendelser. Dette er i tråd med beredskapsprinsippene i Norge. Hovedvekten i handlingsplanen legges likevel på tiltak for å bekjempe terrorisme.

JD har påtatt seg å samordne den videre oppfølgingen av CBRN-handlingsplanen. JD støttes i dette arbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ved faggruppen for beredskap mot masseødeleggelsesmidler (MØM-gruppen). MØM-gruppen består av eksperter fra blant annet DSB, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Helsedirektoratet, Forsvarets ABC-skole, Statens strålevern og veterinærinstituttet, og er opprettet med det formål å utgjøre et tverrfaglig miljø for de ulike virksomheter og myndigheter som har et ansvar innenfor beredskap mot masseødeleggelsesmidler.

JD ba DSB ved faggruppen for beredskap mot masseødeleggelsesmidler (MØM-gruppen), på et tidlig stadium om å bidra med norske eksperter inn i EUs CBRN-arbeid. Norske eksperter har deltatt aktivt i Kommisjonens ekspertgrupper (CBRN Task Forces) og vært med på å utarbeide CBRN-rapporten, som CBRN-handlingsplanen bygger på. Norske eksperter fra henholdsvis Mattilsynet, Veritas og Veterinærinstituttet har deltatt i, undergruppen rettet mot biologiske trusler, mens Statens strålevern har deltatt i den radiologiske og nukleære undergruppen.

Vurdering
Det fremheves av Kommisjonen at selve CBRN-handlingsplanen ikke er et rettslig instrument. Direkte rettslige og budsjettmessige konsekvenser av handlingsplanen vil imidlertid kunne følge av fremtidig rettslige instrumenter som skal implementere handlingsplanen. Det legges for øvrig opp til at handlingsplanen skal implementeres gjennom eksisterende strukturer på området. CBRN-handlingsplanen og de øvrige dokumentene i policy-pakken vil ha betydning for Norge, ved at en rekke av tiltakene vil dekkes av EØS-avtalen. Innenfor området sivil beredskap legges det opp til at implementeringsarbeidet vil bli drevet fremover under EUs samordningsmekanisme (the Community Civil Protection Mechanism) og det finansielle instrumentet (the Civil Protection Financial Instrument). Samordningsmekanismen og det finansielle instrumentet er tatt inn i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter.

Spredning av teoretisk og praktisk kunnskap om CBRN hendelser til relevante miljøer vil også være av verdi for Norge.

Andre opplysninger
I tillegg til EUs samordningsmekanisme for sivilt beredskap, viser CBRN-handlingsplanen til eksisterende rammeverk innen helsesektoren, slik som EWRS, RAS BICHAT og RASFF. Disse vil spille en viktig rolle ved implementeringen av CBRN-handlingsplanen. Programmet ”Prevention, Preparedness and Consequence management of Terrorism and Other Security Related Risks” vil være det fremste finansielle instrumentet for å implementere CBRN-handlingsplanen. Det syvende rammeprogram og ESRIF vil også være aktuelle finansielle instrumenter.

Videre er tiltak mot CBRN-trusler et element i Kommisjonens forslag til et nytt femårsprogram på justis- og innenriksfeltet (”Stockholmprogrammet”). Sverige har for øvrig gitt klart uttrykk for at CBRN vil være et prioritert område under deres formannskapsperiode.

CBRN-handlingsplanen bør også ses i sammenheng med EUs arbeid for å sikre kritisk europeisk infrastruktur (EPCIP, se eget faktanotat), EUs handlingsplan for økt sikring av eksplosiver (se eget faktanotat) og EUs storulykkedirektiv (Seveso II).

Status
CBRN-handlingsplanen ble vedtatt av Kommisjonen 24. juni 2009. CBRN-handlingsplanen vil bli behandlet i rådsstrukturen i annen halvdel av 2009. Det legges opp til at gjennomføringen av handlingsplanen påbegynnes i 2010.

 
RELATERTE SAKER PÅ EUROPALOV
 
Lenkene under er blitt plukket ut automatisk baserte på en analyse av alt tekstinnhold på Europalov. Noen lenker vil derfor også kunne vise til ikke-relaterte saker på nettstedet.