Norge i Europa. Regjeringens EU-strategi 2018-2021

Tittel

Norge i Europa. Regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2018-2021

Siste nytt

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra Utenriksdepartementets pressemelding 9.5.2018)

Lansering av ny strategi for samarbeidet med EU

Regjeringas nye strategi for samarbeidet med EU ble lansert på et frokostmøte i regi av Civita. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holdt denne innledninga ved presentasjonen av strategien.

Kjære Europavenner!

I dag, 9. mai, feirer vi Europadagen. Gratulerer med dagen!

Jeg er glad for å kunne starte dagen med å lansere vår nye strategi for samarbeidet med EU. Strategien strekker seg fra 2018-2021, og i dag kommer også det tilhørende årlige arbeidsprogrammet.

Jeg ser mange kjente ansikter her som har bidratt aktivt med innspill i strategiarbeidet. Tusen takk til alle som har engasjert seg. Det er også engasjerte og dyktige medarbeidere fra UD her, som har gjort en stor jobb med å samle tråder og innspill fra blant annet fra dere og departementene.

Jeg var 13 år da Berlinmuren falt. Det var den enkelthendelsen som i størst grad formet meg politisk, og som i sin tur gjorde at jeg ble politisk aktiv i EU-kampen i 1994. Og det var ikke direktiver eller krumming på agurkene som gjorde meg engasjert. Det var EU som freds- og demokratiprosjekt.

Alt for mange tar det europeiske samarbeidet for gitt. Generasjoner har vokst opp etter murens fall, og ikke minst uten å kjenne noe annet enn et Norge med de fordelene EØS-avtalen og de nærmere 70 andre avtalene vi har med EU, gir oss. Dette er en like naturlig del av hverdagen til den generasjonen som wi-fi: Du vet rett og slett ikke hvordan livet er uten.

Det er ikke nok bevissthet om hva samarbeidet betyr for oss – ikke bare for næringslivet, men også for folks sikkerhet, rettigheter og velferd.

For ofte lar vi de som tegner et forvrengt bilde av Norges samarbeid med EU stå uimotsagt.

For ofte blir samarbeidet med EU framstilt som noe som vi må gjøre. Sannheten er at samarbeidet er noe vi ønsker.

Samarbeidet har vært ønska av alle regjeringer og stortingsflertall i snart tretti år.

Årsaken er enkel: Det er i vår nasjonale interesse.

Regjeringen ser det som sin hovedoppgave å formidle hvor viktig EØS-avtalen og tilknytningen vi har til EU er for å ivareta grunnleggende norske interesser.

Denne strategien er et takskifte. Den er et kraftfullt forsvar av EØS-avtalen og de andre avtalene som knytter oss til EU.

Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa.

Vi må få mer politikk inn i europapolitikken.

Vi må løfte blikket og stille de overordna spørsmålene:

Europa er vårt eget kontinent - hvordan vil vi at vår del av verden skal se ut? Hvilken rolle skal vi selv spille? Hvilket ansvar har vi for utviklingen i Europa?

Strategien vi lanserer i dag svarer på nettopp dette.

I strategien formulerer vi fire visjoner – eller overordnede mål - for Europa.

Disse skal være styrende for vårt samarbeid med EU.

Vår første visjon er et trygt Europa.

Vi trenger et Europa som er i stand til å forsvare seg selv mot trusler - både de som kommer utenfra og de som vokser fram innenfra.

Vi trenger et Europa som bygger ned skillelinjer som fører til konflikt og ustabilitet.

Det er nå større vilje blant EUs medlemsland til å styrke samarbeidet om sikkerhet og forsvar. Det er positivt for europeisk - og dermed norsk - sikkerhet.

Bærebjelken i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er Nato. Men det er positivt at EU styrker sitt samarbeid om forsvar og sikkerhet, og at EU og Nato har en god arbeidsdeling så det ikke bygges parallelle strukturer som sprer ressursene ut over for eksempel to kommando- og kontrollstrukturer.

Vi må også sørge for at Norge og norsk forsvarsindustri er tett koblet på dette samarbeidet.

Vi må også utvikle vårt samarbeid med EU for å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Lik tilgang til rett informasjon til rett tid er helt avgjørende for å få bukt med terrorisme, menneskesmugling, narkotikahandel og annen grenseoverskridende kriminalitet.

Et trygt Europa er et inkluderende Europa.

Vi som nyter godt av det europeiske samarbeidet må holde døra åpen for andre som ønsker å delta.

Det er både en moralsk plikt og en klar egeninteresse. Regjeringen har derfor doblet den økonomiske bistanden til Vest-Balkan i 2018, fra ca. 175 til 319 millioner kroner.

Pengene skal gå til reformer som fremmer europeisk integrasjon.

Det andre overordnede målet i strategien er et fritt Europa.

Vi ønsker et Europa som er trygt forankret i liberale verdier.

Stikkord er grunnleggende rettigheter og friheter, demokratiske spilleregler, rettsstat og folkerett.

Dette er verdier vi ikke kan ta for gitt, ikke heller på vårt eget kontinent.

Vi vil i økende grad se hvor viktig samarbeidet med EU er for å hegne om disse verdiene, både her i Europa og globalt.

Og vi vil se hvor sentrale disse verdiene er for at det europeiske samarbeidet skal fungere.

Dette ikke bare er et prinsipielt spørsmål, eller et spørsmål om rett og galt.

Det er et spørsmål om tillit. Kan vi ha tillit til hverandres rettssystemer i Europa? Kan vi ha tillit til at alle følger felles regler?

Uten denne tilliten kan både økonomisk samkvem og justissamarbeid slå sprekker.

Uten denne tilliten svekkes vår felles sikkerhet.

Vårt tredje mål er et økonomisk sterkt Europa.

Økonomisk styrke er avgjørende for at vi skal kunne ivareta vår sikkerhet, fremme våre verdier og opprettholde bærekraftige velferdssamfunn.

Det er ingen tvil om at Norge er et land som er tjent med en åpen og regelbasert handel. Her står EØS-avtalen i en særstilling.

Å være en del av det indre marked har tjent oss godt i 25 år. For et land med fem millioner mennesker er det en enorm fordel å ha tilgang til et hjemmemarked på 500 millioner mennesker, dit 80 prosent av eksporten vår går.

I takt med at kravet til omstilling i norsk økonomi øker, tror jeg EØS vil bli enda viktigere.

Avtalen gir oss markedsadgang, felles standarder og like konkurransevilkår. Den gir oss rett til å delta i EUs store forsknings- og innovasjonsprogram. Den gir enkel tilgang til arbeidskraft fra andre EØS-land.

Dette er grunnleggende positivt for norsk økonomi, og for bedrifter i hele landet.

Et stort europeisk arbeidsmarked er ikke uproblematisk. Det kan bringe med seg grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet, som hvitvasking og svart arbeid.

Det må vi komme til livs.

Noen tar til orde for at løsningen er å melde seg ut av EØS. Det ville være helt feil vei å gå. Både arbeidslivet og verdiskaping i Norge ville bli skadelidende.

Vi går i stedet motsatt vei: Vi tar opp kampen mot arbeidslivskriminalitet på europeisk nivå.

Her har statsministeren gått i bresjen, og regjeringen har tatt initiativ til tettere samarbeid i Europa for å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet. Vi ønsker europeiske pilotprosjekter finansiert av EØS-midlene, etter modell av det norske etatssamarbeidet og samarbeidsprosjektene mellom nordiske arbeidstilsyn om felles kontroller og erfaringsutveksling.

Vi har i flere år vært klar over at Norge trenger flere bein å stå på økonomisk. Denne omstillingsprosessen gjør samarbeidet med EU innenfor EØS enda viktigere.

Så til slutt, vår fjerde visjon, et ansvarlig Europa.

Vi trenger et Europa der landene tar felles ansvar og samarbeider når de står overfor felles utfordringer. Stadig oftere møter vi problemer som ett land ikke kan løse alene – enten fordi de er for store og komplekse, eller fordi de er grenseoverskridende.

Strategien peker blant annet på tre av disse utfordringene: Klimaendringer, ressursforvaltning og migrasjon. Jeg skal ikke gå i detaljer om dette her, men vise til bredere omtale i strategien.

Mens tendensene i internasjonal politikk i mange tilfeller nå går i retning av mer alenegang, mer proteksjonisme og økt press mot regelbaserte, multilaterale ordninger, er det mer samarbeid det faktisk er behov for.

Så er spørsmålet: Hvordan skal vi få gjennomslag for norske interesser og visjoner for Europa?

Helt siden folkeavstemningen i 1972 har norske regjeringer sagt de vil føre en aktiv europapolitikk.

Alle har vært enige om at vi skal være aktive deltakere i det europeiske samarbeidet. Men, aktivitet i seg selv er ikke tilstrekkelig.

Vi må også være effektive. Med det mener jeg at vi må ha klare mål for samarbeidet, og så må vi innrette vår politikk slik at vi når disse målene.

Vi må sørge for størst mulig gjennomslag for våre prioriteringer og interesser. Vi skal ikke være observatører, men deltakere.

Hva er så hovedingrediensene i en effektiv europapolitikk? I strategien peker vi på fire hovedelementer.

Det første, og kanskje mest grunnleggende, er politisk engasjement. Og vi kommer til å legge om måten regjeringen jobber med europapolitikk på, for å involvere og engasjere fagdepartementene mer.

Norge er, og skal fortsatt være, en konstruktiv deltaker og bidragsyter i det europeiske samarbeidet.

Skal vi lykkes, må vi være tidlig på banen for å definere norske interesser og posisjoner.

Vi må sørge for at den europeiske dimensjonen er en del av vår nasjonale politikkutvikling.

Vi politikere, både regjering og Storting, må delta på de arenaene vi har tilgang til for å fremme norske interesser. Her er det rom for mer tverrpolitisk samarbeid.

Vi må bruke de økonomiske ressursene vi har til å støtte opp om våre politiske prioriteringer.

Det er en viktig rettesnor i arbeidet med EØS-midlene, vårt viktigste finansielle virkemiddel i europapolitikken.

En annen viktig ingrediens i en effektiv europapolitikk er samspill.

Mange tar del i og berøres av samarbeidet med EU.

Jeg tenker her på nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, enkeltbedrifter, universiteter og høyskoler, kommuner og fylkeskommuner, for å nevne noen.

Skal vi fremme norske interesser på en effektiv måte, trenger vi samordning, konsultasjon og dialog.

Vi har allerede møtepunkter. Jeg ser ikke behovet for å opprette nye utvalg eller institusjoner. Men vi kan bli flinkere til å bruke de møteplassene vi har.

Et viktig signal i strategien er at terskelen for å invitere til saksspesifikke samråd skal være lav.

Den tredje ingrediensen i en effektiv europapolitikk er gode kanaler for medvirkning og påvirkning.

Vi må verdsette og bruke de europeiske nettverkene vi har tilgang til.

Jeg tenker ikke bare på de arenaene jeg og andre politikere i regjeringen og på Stortinget har tilgang til.

Jeg tenker også på alle møtepunktene norske kommuner og fylkeskommuner har i Europa, og de europeiske paraplyorganisasjonene norske aktører deltar i.

Vi har for eksempel femti norske eksperter som deltar i EU-institusjonenes daglige arbeid.

Vi må sørge for at alle er godt kjent med norske prioriteringer. Strategien vi lanserer i dag er et godt utgangspunkt.

Brussel er viktig, men det er også de nasjonale hovedstedene i EU.

Vi kartlegger fra sak til sak hvilke medlemsland vi bør søke samarbeid med for å få gjennomslag.

På enkelte områder og med visse medlemsland bygger vi mer systematiske, langsiktige relasjoner.

I årene som kommer vil regjeringen særlig prioritere samarbeidet med tre grupper av medlemsland.

Vi skal fordype det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet med utvalgte europeiske allierte: Tyskland, Nederland og Frankrike, men også Storbritannia, som er på vei ut av EU.

Vi skal også bygge videre på det gode nordiske samarbeidet.

Vi er den mest integrerte regionen i Europa.

På flere felt er vi en foregangsregion som har kraft til å påvirke den europeiske politikkutforminga.

Og så skal vi samarbeide strategisk med formannskapslandene i EU.

I god tid før formannskapene begynner skal vi identifisere områder hvor vi kan ta felles initiativer.

I flere av landene vil EØS-midlene kunne brukes til å finansiere fellessatsinger.

Allerede neste uke reiser statsministeren til Wien for samtaler med forbundskansler Sebastian Kurz om samarbeid under det kommende østerrikske formannskapet.

La meg avslutte med å si litt om kunnskap, den fjerde ingrediensen i en effektiv europapolitikk.

Vi må bygge og bevare kunnskap om europeisk integrasjon i Norge, både i og utenfor forvaltninga.

Regjeringa vil bidra til at vi har sterke vitenskapelige miljøer på dette feltet i Norge.

De siste årene har vi økt satsingen på europaforskning. Vi har en ambisjon om å øke støtten ytterligere i strategiperioden.

Samarbeidet med EU vil bli enda viktigere for Norge i årene som kommer.

Vi trenger det for å håndtere en krevende sikkerhetspolitisk hverdag.

Vi trenger det i arbeidet med omstillingen av norsk økonomi.

Vi trenger det for å håndtere globale utfordringer som klimaendringer og migrasjon, grenseoverskridende kriminalitet, ressursforvaltning og regelbasert handel.

Og helt grunnleggende, vi trenger EU som alliert i forsvaret av det multilaterale systemet, som er under press fra flere hold.

Heldigvis er Norge en del av den europeiske integrasjonsprosessen, om enn på vår måte.

Derfor mener jeg Europadagen også er vår dag.

Gratulerer med dagen, alle sammen.

Nøkkelinformasjon