Regulering av droner

Tittel

U-Space Blueprint

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 16.9.2017

Nærmere omtale

[Red. anm.: "U-Space" kan betegne både "Urban space" og "space for YOU"]

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.9.2017)

Sammendrag av innhold
Warszawa-deklarasjonen av 24. november 2016 var et resultat av en konferanse arrangert av den polske ministeren for infrastruktur og konstruksjon, der lederne for en rekke sentrale europeiske institusjoner tilknyttet luftfarten var tilstede. I uttalelsen (deklarasjonen) ble det fremmet et klart ønske om å raskt utvikle et "drone-økosystem" som skulle være enkelt i bruk, ha rimelig kostnad, være tilpasset kommersielle operasjoner, og samtidig ta hensyn til sikkerhet, privatliv og miljø. EU skulle stå sentralt i utvikling av regelverket. De europeiske myndighetene ble invitert til å skissere konseptet med et "U-space" innen seks måneder. Et slikt U-space skulle ha fokus på droners tilgang til lavere luftrom i urbane områder.

I juni 2017 la SESAR JU (Single European Sky ATM Research Joint Undertaking), heretter SJU - som er et fellesprosjekt mellom EU, Eurocontrol og flyindustrien for teknologisk utvikling innen lufttrafikktjenesten - frem et såkalt Blueprint, der forventningene om hvordan konseptet om et fremtidig U-space vil bli, er beskrevet.

Blueprintet beskriver hva de mener med U-space, hvordan U-space vil fungere, og hvordan U-space vil bli rullet ut. Nedenfor vil det kort bli gjort rede for hva som står i blueprintet om disse spørsmålene.

Hva er U-space?

I motsetning til hva navnet kan antyde, så er ikke U-space et fastlagt fysisk område der eksempelvis droner kan operere. U-space kan beskrives som et konsept, en helhetlig løsning, for hvordan mange droner kan operere samtidig i lavt luftrom, spesielt i tettbygde områder, på en trygg, effektiv og sikker måte. Konseptet vil føre til nye tjenester og prosedyrer.

U-space vil bygge på enkelte nøkkelprinsipper. Disse er:

- trygghet for alle luftromsbrukere,

- et fleksibelt og utviklingsrettet system tilpasset fremtidige endringer i behov og etterspørsel,

- mulighet for høy tetthet av automatiserte droner under overvåkning av flåteoperatører,

- rimelig og rettferdig tilgang til luftrommet for alle brukere,

- konkurransedyktige og kostnadseffektive tjenester som kan støtte opp om næringsmodellene til droneoperatørene,

- lavest mulige kostnader ifm implementering og drift, ved å bygge på eksisterende luftfartstjenester og infrastruktur (f eks GNSS),

- bruk av teknologi utviklet i andre sektorer,

- en risikobasert og ytelsesbasert tilnærming, der det tas hensyn til sikkeherhet og motstandsdyktighet, med minst mulig negativ innvirkning på miljøet, borgernes privatliv og databeskyttelse.

Hvordan vil U-space fungere?

U-space er ment å omfatte alle typer droneoperasjoner, så vel private som offentlige. Tjenestene som ytes skal være basert på EU-standarder, og levert av tjenesteytere. Disse tjenesteyterne skal ikke være flygeledertjenester, men de skal ha en nær tilknytning til ordinær llufttrafikk, vanlige lufttrafikktjenester, og til myndighetene. Det har allerede blitt fastlagt tre "grunntjenester" (foundation services): elektronisk registrering, elektronisk identifisering og geofencing.

E-registrering: foreløpig ser man for seg at alle droneoperatører, bortsett fra de med droner under 250 gram, må registrere seg. Også dronene må registreres, med unntak av enkelte droneklasser i den "åpne kategorien".

E-identifisering: Formålet er at myndighetene skal kunne gjenkjenne flygende droner, og knytte dronen til den informasjonen som er lagret om den i registeret. Dette vil støtte opp under sikkerhets- og trygghetskrav, og det vil gjøre håndhevelsesarbeidet enklere.

Geofencing: Dette innebærer at dronen er utstyrt med programvare knyttet opp mot GNSS-teknologi, som gjør at dronen vil kunne hindres fra å fly inn i, eller ut av, definerte områder.

Disse grunntjenestene vil bli regulert i de kommende felleseuropeiske reglene for droner i åpen og spesifikk kategori, hvor utkast til regler foreligger i NPA 2017-05 og er omhandlet i eget EØS notat.

Videre utvikling av konseptet er ikke fastlagt, men man ser for seg et system med høy grad av automatisering. Eksempelvis tenker man seg at en droneoperatør som vil utføre en flight forholdvis enkelt benytter seg av tilgjengelig ATM-informasjon (via SWIM - System Wide Information Management), og lanserer en flight-plan basert på dette og andre tilgjengelige U-space-tjenester. Operatøren vil få et automatisk svar på om denne flygningen vil kunne gjennomføres, basert på dronens egenskaper, tilgjengelig luftrom og øvrige flight plans. Om flygningen ikke vil kunne gjennomføres, vil man få forslag om utsatt flygning eller alternative ruter. Under selve flygningen vil aktuelle interessenter kunne følge dronens posisjon til enhver tid. Dronen vil kunne motta oppdaterte opplysninger om omgivelsene, og om nødvendig endre rute underveis. Dronen har også et DAA-system (detect and avoid), som skal hindre kollisjoner. Geofencing vil sørge for at dronen ikke flyr inn i uønskede områder, eksempelvis et midlertidig opprettet restriksjonområde.

Hvordan vil U-space bli rullet ut?

Grovt sett ser man for seg utrullingen av U-space i fire faser. Den første fasen inneholder altså grunntjenestene (foundation services), e-registrering, e-identifisering og geofencing. Ambisjonen er at systemene for dette skal være på plass allerede innen 2019. Reglene som pålegger droneoperatørene å benytte disse systemene er publisert i NPA 2017-05, og ventes å bli vedtatt i løpet av 2018 med en overgangsperiode på 2-3 år.

Den andre fasen skal fokusere på hvordan tjenesteytingen for droner skal håndteres og styres; herunder flight planning, aksept av flight plans, sporing, fortløpende oppdatert luftromsinformasjon og samhandlingsflater med lufttrafikktjenesten.

Den tredje fasen skal støtte opp om mer komplekse operasjoner i områder med tett trafikk. Stikkord her er kapasitetsstyring og støtte for konfliktdetektering, eksempelvis DAA.

Den fjerde fasen skal innebære full tjenesteyting. Her skal det være full operasjonell kapasitet for U-space, med en meget høy grad av automatisering, og samhandling med bemannet luftfart.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det er for tidlig å gjøre rede for rettslige konsekvenser.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er for tidlig å ta stilling til eventuelle økonomiske eller administrative konsekvenser saken vil ha.

Sakkyndige instansers merknader
Saken er ikke behandlet i Spesialutvalget for transport. Det er ikke gjennomført noen høring av deklarasjonen.

Vurdering
Det er for tidlig å si noe om Norges vurdering av deklarasjonen. EØS-notatet vil bli oppdatert fortløpende.

Status

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
16.06.2017
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet