Tiltak for å redde finansinstitusjoner: støtteregler for statlig rekapitalisering

Tiltak for å redde finansinstitusjoner: støtteregler for statlig rekapitalisering

Meddelelse fra Kommisjonen om rekapitalisering av finansinstitusjoner under den pågående finanskrisen: begrensninger av støtten til det minste nødvendig beløp og sikringstiltak mot uttilsiktet påvikning av konkurranseforholdene

EØS-notat (nytt) offentliggjort 10.1.2009

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra EØS-notatet)

Sammendrag av innhold

Innledning
Kommisjonen vedtok 13.10.2008 en meddelelse om tiltak rettet mot finansinstitusjoner på grunn av finanskrisen. En ny meddelelse vedtatt 05.12.2008 utfyller prinsippene om statlig rekapitalisering av finansinstitusjoner i lys av reglene om offentlig støtte.

Meddelelsen(e) omtaler offentlige garantier, rekapitalisering, likvidasjon og visse andre tiltak. Generelle tiltak er ikke nødvendigvis støtte, men retningslinjene sier ikke i detalj hva som regnes som offentlig støtte og hva som ikke er det. KOM kan gi veiledning i hva som kreves for at støttetiltakene skal anses lovlige, og er forberedt på å kunne behandle notifikasjoner meget raskt, i løpet av 24 timer.

KOM viser til sviktende tillitt til banksektoren, tørke i markedet for lån mellom bankene og likviditetsproblemer. Visse institusjoner er spesielt eksponert for tap pga. usikre forretningsmodeller, men krisen påvirker også markedsvilkårene for banker i alminnelighet. Kommisjonen anerkjenner behovet for stabilitet i finanssystemene, men vil påse at ikke nasjonale tiltak medfører unødvendige konkurransevridninger eller spillovereffekter i andre land.

Generelle prinsipper
KOM aksepterer støttetiltak så lenge krisen består, men de må være begrenset i tid. Etter 6 måneder må behovet revurderes. KOM skiller mellom illikvide, men normalt solide institusjoner og institusjoner med endogene problemer (ineffektivitet og for stor risikoeksponering). For sistnevnte vil retningslinjene for krise- og omstruktureringsstøtte være relevante og restrukturering kan være nødvendig. Generelt må støtten være:

* Målrettet for å bøte på alvorlig forstyrrelse i økonomien
* Proporsjonal i.f.t. problemet man står overfor
* Utformet slik at negative spillovereffekter minimeres

Garantier for finansinstitusjonenes forpliktelser
Statlige garantiordninger må være objektive, ikke-diskriminerende og åpne for filialer (subsidiaries) fra andre EU-land. Garantier for innskudd kan være legitime, andre garantier må vurderes konkret. Tørke i markedet for inter-bank lån på grunn av manglende tillit kan også rettferdiggjøre garantier, men ikke for ansvarlige lån (subordinated loans). Garantien må ikke ha lengre varighet enn nødvendig, og bør re-eksamineres etter 6 mnd. Støttemottakerne må bidra selv, visse minstekrav er opplistet. Unødvendige konkurransevridninger må unngås, for eksempel ved å begrense støttemottakerens mulighet for aggressiv ekspansjon etter at det er stilt garanti. Garantien må følges opp med senere tiltak for sektoren eller restrukturering/likvidering av individuelle mottakere. For insolvente støttemottakere må krisetiltakene følges opp med restruktureringstiltak som KOM vurderer separat.

Rekapitalisering av finansinstitusjoner
Vurderingskriteriene ovenfor brukes så langt de passer. Dette gjelder særlig kravene om objektivitet og ikke-diskriminerende vilkår, tidsbegrensede tiltak, nødvendige tiltak, tiltak for å unngå unødige konkurransevridninger (tatt i betraktning den irreversible karakteren av kapitalinnskudd) og oppfølging gjennom en senere restruktureringsplan. Støttemottakerne bør også bidra selv. KOM vil kreve ny vurdering etter 6 mnd, inklusive individuelle planer for konkrete støttemottakere.

Mer utfyllende prinsipper for rekapitalisering følger av meddelelsen av 05.12.2008. Her beskrives legitime formål og konkurransemessige problemstillinger. Meddelelsen beskriver visse prinsipper for vurderingen av statlig rekapitalisering, herunder tiltakets formål, bankens soliditet, lønnsomhet (statens avkastning), exit-incentiver, hindring av misbruk og statenes etterfølgende evaluering av tiltakene.

Kontrollert likvidasjon

Dette kan være elementer i ovennevnte ordninger, eventuelt som et andre steg. Statene bør være oppmerksom på faren for moral hazard og konkurransevridninger. Salg av eiendeler må skje etter en åpen prosess.

Annen assistanse
Dersom staten reagerer på krisen på en måte som ikke er selektiv ift. individuelle banker er tiltaket ”ofte” ikke rammet av støttereglene. For eksempel er nasjonalbankenes pengepolitiske tiltak utenfor statsstøttereglene. Tiltak til fordel for individuelle banker er ikke nødvendigvis støtte, dersom visse kriterier foreligger. Blant annet må banken ikke være insolvent, ha god sikkerhet, betale ekstra rente og tiltaket må være fra sentrabankens initiativ. Hvis tiltaket innebærer støtte, vil det vurderes etter prinsippene i retningslinjene for krise- og omstruktureringsstøtte.

Merknader
Kommisjonen sendte ikke retningslinjene på høring før de ble vedtatt. De ble sendt til orientering til spesialutvalget og til FIN.

ESA ventes å vedta tilsvarende retningslinjer.

Vurdering
Kommisjonen sendte ikke retningslinjene på høring før de ble vedtatt. Det var derfor ikke anledning til å utarbeide norsk posisjon til retningslinjene. De ble sendt til orientering til spesialutvalget og til FIN. ESA ventes å innlemme Kommisjonens meddelelse(r) i sine retningslinjer.