Formålet med denne kategoriseringen av overtredelser er å etablere et harmonisert system for hvor mange gjentatte brudd som skal til for at det skal kunne klassifiseres som alvorlige overtredelser.

I henhold til artikkel 16 (2) i 1071/2009 skal medlemsstatene innen 1. januar 2016 ha etablert et nasjonalt elektronisk register (ERRU) som skal kunne utveksle informasjon med andre lands myndigheter om overtredelser av regelverket. Harmonisert kategorisering av brudd er videre et viktig skritt i retning av å sikre en mer rettferdig konkurranse mellom transportfirmaer og skal sikre en mer harmonisert gjennomføring av ERRU og at systemet fungerer effektivt.

Nærmere om rettsaktens innhold

Endringene som følger av tilleggsforordningen er todelt. For det første inneholder forordningen en kategorisering av brudd på Felleskapets (EU) sin vegtransportlovgivning som kan føre til tapet av god vandel i tilknytning til 1071/2009. Kategoriseringen av brudd er utarbeidet på bakgrunn av høringsrunder med medlemsstatene og interesseorganisasjoner hvor vurderingene av nivået for alvorlighet er basert på beste praksis og erfaringer med gjennomføringen av den relevante lovgivning i medlemsstatene. De mest alvorlige bruddene som er angitt i Vedlegg IV til forordning 1071/2009 danner en øvre grense for alvorligheten.
For det andre innebærer forordningen også endringer av vedlegg III i kontrolldirektivet, som gjelder kategorisering av brudd som gjelder overtredelser knyttet til regelverket om kjøre- og hviletid og fartsskriver.

Forordningen har tre vedlegg.

Rettsaktens Vedlegg 1

Rettsaktens vedlegg 1 angir områdene hvor brudd på bestemmelsene kan føre til tap av god vandel. Områdene er:

Kjøre- og hviletid (forordning 561/2006/EF), krav til fartsskriveren (165/2014/EU), arbeidstidsbestemmelser for sjåfører (2002/15/EF) vekter og dimensjoner, (96/53/EF) Tekniske krav til kjøretøy (manglende gyldig bevis på gjennomført PKK (2014/45/EU) og utekontroll - kjøretøyet/vogntogene må være i forsvarlig teknisk stand. (2014/47/EU), Hastighetsbegrenser (2002/85/EF), yrkessjåførkompetansebevis (2003/59/EF), førerkort (2006/126/EF), transport av farlig gods (2008/68/EF), felleskapsløyver (både for godstransport og persontransport) (1072/2009/EF og 1073/2009/EF) og dyretransport (1/2005/EF).

Rettsaktens Vedlegg 2

Rettsaktens vedlegg 2 etablerer et system for å fastslå hvor mange gjentatte overtredelser som skal til for et firma for å kunne fastslå om det har blitt begått en alvorlig overtredelse. 3 alvorlige overskridelser pr. sjåfør pr. å anses som et veldig alvorlig brudd. 3 veldig alvorlige brudd pr. sjåfør pr. år skal medføre at medlemstaten starter en prosess for å vurdere foretakets vandel. I henhold til fortalen er den beskrevne hendelsesfrekvensen en øvre terskel for når det skal startes en prosess for å vurdere foretakets vandel. Medlemsstatenes myndigheter kan imidlertid velge å operere med en lavere terskel for når en vurdering av vandelen skal iverksettes.

Rettsaktens Vedlegg 3

Rettsaktens vedlegg III endrer vedlegg III til kontrolldirektivet.

Kontrolldirektivets artikkel 9 hjemler opprettelsen av et risikoklassifiseringssystem basert på grovheten og antall overtredelser av kjøre- og hviletid- og fartsskriverregelverket. Det ble i sin tid fastsatt en kortfattet liste over overtredelser, som Kommisjonen i 2009 supplerte med en mer utfyllende liste. Det er denne listen som nå foreslås endret.

Endringene nå består for det første i at overtredelsene deles inn i 4 kategorier, og ikke 3 slik det gjør i dagens vedlegg III. I tillegg er det foretatt noen endringer av kategoriseringen for noen av bruddene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er hjemlet i artikkel 91 om transport i Treaty on the Functioning of the European Union (TFEU).

Lov av 21.juni 2005 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) og forskrift 26.mars 2003 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) angir vilkårene for å inneha løyve. Forordning 1071/2009/EF om innføring av felles regler med hensyn til vilkårene som må oppfylles for å utøve yrket som transportør på vei er implementert i norsk rett via yrkestransportforskriften § 1 a).

Kravet til god vandel er et av vilkårene som må være oppfylt for å få adgang til yrket som transportør jf. yrkestransportloven § § 4. Kravene til god vandel for innehavere av løyve for godstransport og turvogn følger av yrkestransportforskriften § 6, jf. art. 6 i forordning 1071/2009.

Hjemmelen for et elektronisk løyveregister og for sammenkobling med tilsvarende elektroniske registre i andre EØS-land er gitt i Yrkestransportloven § 29a. Dette registeret skal blant annet utveksle opplysninger om en transportørs vandel. Da forordningen som nå foreslås konkretiserer kravene til god vandel anser Vegdirektoratet lovhjemmelen i yrkestransportlova § 29 a for å være tilstrekkelig for å kunne implementere og gjennomføre systemet som denne forordningen krever når det gjelder kravet til vandel.

Kontrolldirektivet er gjennomført ved forskrift om kjøre- og hviletid. Det er per i dag ikke utviklet en risikoklassifiseringssystem som oppfyller kravene kontrolldirektivets artikkel 9 fullt ut, men det pågår et arbeid for å få på plass dette systemet

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil etter Vegdirektoratets vurdering medføre noen administrative og økonomiske konsekvenser da det blir en utvidelse av systemet i forhold til registrering, behandling og utveksling av informasjon om overtredelser. Saksbehandlingssystemet er videreutviklet for å tilpasse endringene og er dekket innenfor VDs ordinære budsjett. I kontrolldirektivet er det kun foretatt små justeringer slik at kategorisering av overtredelser av kjøre- og hviletidsregelverket samsvarer med kategoriseringen av overtredelser etter 1071/2009. Dette medfører ikke noen administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Enkelte andre direktiver knyttet til kjøretøykontroll inneholder regler om risikoklassifiseringssystemet. I forbindelse med gjennomføringen av disse direktivene, må det vurderes om risikoklassifiseringssystemet både skal inneholde informasjon knyttet til kjøretøykontroll og informasjon som skal benyttes til å vurdere om kravet til vandel er oppfylt i henhold til løyvebestemmelsene, slik som forutsatt i artikkel 12 i 1071/2009.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært på alminnelig høring da det anses åpenbart unødvendig ettersom den ikke innebærer vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Departementet sendte likevel ut et brev til de fem mest berørte organisasjonene for å få innspill forut for møte i Road Transport Committe den 30. oktober 2015 der rettsakten ble vedtatt i komiteen. SD fikk svar fra Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) som mener at det må legges opp til at alvorlige brudd på kabotasjebestemmelsene i forordning 1072/2009 må danne grunnlag for anmerkninger i ERRU og derfor måtte tas inn i en tilleggsforordning. Det innkom ikke øvrige merknader.

Rettsakten følger hurtigprosedyren, og behandles ikke i SU Transport. Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel

Vurdering
Det anses som positivt at overtredelser av fellesskapslovgivningen klassifiseres slik som kommisjonen har vedtatt. Dette medfører at overtredelsene som følger av forordning 1071/2009 art. 6 nr. 1 b blir harmonisert og systematisert etter alvorlighetsgrad. Dette fører til mer lik behandling av overtredelser uavhengig av hvor transportøren har hjemsted.

Endringen av kontrolldirektivets vedlegg III er for å sikre blant annet juridisk konsistens med den foreslåtte listen over kategorisering av brudd som skal gjelde for 1071/2009. Dette anses å være uproblematisk da det er for å sikre at overtredelsene etter begge regelverkene er harmonisert.

Implementering av den foreslåtte forordningen krever ikke endringer i norsk rett utover at rettsakten blir inkorporert i yrkestransportforskriften via § 1 a og kjøre- og hviletidsforskriften § 1.

Konklusjon: Rettsakten er relevant og akseptabelt.

Status
Kommisjonsforordningen ble vedtatt den 18 mars 2016. Den er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.