• En kodifisering av konsultasjonsprosedyren. Prosedyren innebærer at mottakerlandet via senderlandets myndigheter kan anmode et fjernsynsselskap i senderlandet om å rette seg etter regelverket i mottakerlandet.

• Dersom en anmodning etter konsultasjonsprosedyren ikke fører frem, kan mottakerlandet iverksette egnede tiltak i medhold av omgåelsesprosedyren, forutsatt at det foreligger et omgåelsestilfelle, og at Kommisjonen godkjenner tiltaket.

• Nye regler om identifikasjonsplikt for tjenestetilbydere, tilgjengelighet for syns- eller hørselshemmede, grunnkrav til innhold og kommersielle ytringer

• Utvidelse av regelverket for sponsing til også å gjelde bestillingstjenester.

• Et generelt forbud mot produktplassering som åpner for at medlemsstatene gjør unntak fra forbudet for visse programkategorier etter nærmere kriterier.

• Egne regler om beskyttelse av mindreårige og tiltak for å fremme europeisk innhold for audiovisuelle medietjenester på bestilling.

• Medlemsstatene skal med egnede midler å sikre at fjernsynsselskap får rett til å sende korte nyhetsutdrag fra begivenheter av stor interesse som et annet fjernsynsselskap har ervervet eksklusive rettigheter til.

• Det åpnes for en liberalisering og forenkling av reklameavbruddsreglene for fjernsyn.

Direktivet er et minimumsdirektiv, slik at det enkelte land har adgang til å fastsette strengere eller mer detaljerte bestemmelser enn direktivet forutsatt at regelverket samsvarer med alminnelige prinsipper for felleskapsretten.

Status
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 109/2012 av 15. juni 2012 ble direktiv 2007/65/EF (endringsdirektivet) og direktiv 2010/13/EU (direktivet for audiovisuelle medietjenester) tatt inn i EØS-avtalen. EØS-komiteens beslutning ble fattet med forbehold om Stortingets samtykke ettersom gjennomføring i norsk rett krever lovendringer, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. Utenriksdepartementet fremmet i Prop. 10 S (2012-2013) forslag til samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning.

Direktivet er gjennomført i norsk rett ved endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven), lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram (film- og videogramloven) og lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven), jf Prop. 9 L (2012-2013) og Innst. 143 L (2012-2013). Ved kongelig resolusjon 14. desember 2012 ble Stortingets lovvedtak sanksjonert, ikrafttredelse av lovendringene fastsatt til 1. januar 2013 og nødvendige forskriftsendringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsforskriften) ble vedtatt. Den 13. mars 2013 ble norsk gjennomføring av direktivene notifisert til ESA.