Avfallsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser for biologisk nedbrytbart avfall

Tittel

(Under forberedelse) Kommisjonsforordning som fastsetter kriterier for når biologisk nedbrytbart avfall opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 7.12.2012

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.10.2013)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen har satt i gang et arbeid med å lage forslag til End-of-Waste kriterier (EoW-kriterier) for biologisk nedbrytbart avfall som har gjennomgått biologisk behandling. EoW-kriteriene er forankret i rammedirektivet om avfall 2008/98/EF artikkel 6. Kriteriene skal nedfelles i en forordning, som utvikles gjennom en komitologiprosedyre.

Forslaget til EoW-kriterier utarbeides i første omgang ved Joint Research Center's Institute for Prospective Technological Studies (JRC-IPTS) i Sevilla. IPTS bistås av en bredt sammensatt ekspertgruppe. Tredje innspillsrunde er gjennomført, men det er foreløpig uvisst om og når et offisielt forslag foreligger som skal behandles i henhold til komitologiprosedyren. Hovedformålet med EoW-kriterier for biologisk nedbrytbart avfall er å fremme gjenvinning av denne typen avfall. Tanken er at felles kvalitetsnormer vil bidra til at kompost og biorest (dvs. massen som er igjen etter en biogassproduksjon av våtorganisk avfall) lett kan omsettes på det indre marked på tvers av landegrenser. Det understrekes at det kun er avfallstyper som har blitt biologisk behandlet (dvs. som er kompostert eller som har gjennomgått en biogassproduksjon) EoW-kriteriene skal gjelde for.

De foreslåtte EoW-kriteriene består av:

• positivliste: Bare kompost og biorest som inneholder organisk avfall som står på en såkalt positivliste kan få EoW-status dersom det oppfyller de gitte kravene. Her har det vært diskutert om avløpsslam og kompost fra avfall som er behandlet ved mekanisk biologisk behandlingsanlegg (sentralsorteringsanlegg) kan stå på listen. Grunnen er blant annet usikkerhet rundt innholdet av organiske miljøgifter.

• krav til behandlingsprosess og -teknikker

• regler omkring analyseregime av kompost og biorest

• produktkvalitetskrav, som for eksempel maksimale konsentrasjonsgrenser for innhold av tungmetaller, organiske miljøgifter, fysiske forurensninger (plast, glass eller metallbiter) og ugrasfrø

• krav til produktmerking

• krav til internkontrollsystem og eksternkontroll

Det er ikke foreslått rapporteringsforpliktelser i tilknytning til EoW-kriteriene. Rettsakten er ikke oppfølging av internasjonale avtaler.

Merknader
Hjemmel i EF-traktaten: Rettsakten er hjemlet i EF-traktatens artikkel om miljø.

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området

Forskrift av 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav (heretter kalt gjødselvareforskriften) er i dag den sentrale forskriften på området. Del II inneholder regler om tilvirkning av gjødselvarer av organisk opphav. Her er det nedfelt blant annet krav til produktkvalitet, registrering og rapportering og merking, markedsføring og omsetning. Del III inneholder regler om lagring og bruk av gjødselvarer av organisk opphav. Her finner vi bl.a. regler om hvor mye som kan brukes av produktet på ulike arealer etter hvilken kvalitetsklasse produktet ligger i.

Det foregår i dag kompostering av våtorganisk avfall og det omsettes kompostprodukter i det norske markedet. For biorest er markedet ennå lite utviklet i Norge.

Rettslige konsekvenser for Norge
Rettsakten vil bli gjennomført i avfallsforskriften i form av en henvisningsforskrift. Forurensningsloven må trolig endres for å sikre hjemmel for en slik forskrift. Forslag til lov- og forskriftsendring vil bli sendt på høring på vanlig måte. Etter gjennomføring i norsk rett er Norge bundet av kriteriene og kan ikke hevde at kompost eller biorest som oppfyller EoW-kriteriene likevel er avfall. Norge kan heller ikke legge begrensninger på handelen med kompost eller biorest som oppfyller EoW-kriteriene.

Siden Rammedirketivet for avfall er et minimumsdirektiv er det en mulighet for at landene kan ha strengere kvalitetsregler enn det som er fastsatt i EoW-kriteriene. På det nåværende tidspunkt er det likevel uklart om det åpnes for dette i arbeidsdokumentet fra JRC-IPTS. Derimot synes det å bli en åpning for at landene kan regulere bruken av kompost og biorest til særskilte bruksområder.

Vil gjennomføring medføre endring i norsk lovgivning eller annet regelverk?

I tillegg til å endre avfallsforskriften og forurensningsloven må trolig gjødselvareforskriften endres. Hvilke endringer som vil være nødvendige er foreløpig uklart. Det er imidlertid rimelig å anta at mange av bestemmelsene om tilvirking i gjødselvareforskriften del II må endres slik at de ikke lenger gjelder for kompost og biorest som omfattes av EoW-kriteriene. Reglene om lagring og bruk av gjødselvarer i gjødselvareforskriften del III vil trolig i større grad kunne beholdes. Det er også mulig at disse reglene kan bygges ut.

Administrative konsekvenser for Norge
Det må opprettes et system for kontroll av at EoW-kriteriene oppfylles. Klima- og forurensningsdirektoratet vil måtte føre tilsyn med regelverket og dermed produsenter av kompost og biorest etter EoW-kriteriene. Men på områder som i dag ikke faller inn under forurensningsområdet, som for eksempel hygienekrav, må det foretas en avklaring av ansvarsforhold og arbeidsdeling mellom forurensnings- og matsikkerhetsmyndigheter.

Økonomiske konsekvenser i Norge for private og for offentligemyndigheter (kommunalt, fylkeskomunalt og statlig nivå)

Kommuner og andre eiere av avfallsbehandlingsanlegg kan få økte utgifter knyttet til dokumentasjon og analyser. Det er usikkert hvilke konsekvenser innføringen av EoW-kriteriene vil få for virksomheter som mottar avfall som i dag tilfredsstiller gjødselvareforskriften, men som ikke vil tilfredsstille EoW. Usikkerheten knytter seg til hvordan markedet for produkter som ikke tilfredsstiller EoW vil utvikle seg.

Prosessen i EU: Prosessen med å utarbeide EoW-kriterier startet i oktober 2010. Det har vært arrangert flere arbeidsmøter. Tredje innspillsrunde knyttet til forslag fra JRC-IPTS er nå gjennomført.

Prosessen i Norge og EØS: Klima- og forurensningsdirektoratet og Mattilsynet har ikke deltatt på arbeidsmøtene i regi av JRC-IPTS men har gitt skriftlige innspill til de tre rapportutkastene som er blitt presentert. Bioforsk har også bidratt med innspill.

Sakkyndige instansers merknader
Det ble informert om forslaget i spesialutvalget for miljø 12. mars 2013 hvor Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert.

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

Nøkkelinformasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Parlamentsbehandling
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet