Rammedirektivet er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175. Det er tatt inn flere nye definisjoner i direktivet, blant annet av gjenvinning, gjenbruk og resirkulering. Definisjonen av gjenvinning innebærer blant annet at forbrenning med energiutnyttelse bare kan regnes som gjenvinning dersom energiutnyttelsesgraden er over 60 % for eksisterende anlegg og over 65 % for nye anlegg. Det slås fast at avfallshierarkiet skal ligge til grunn for avfallspolitikken. Det er tatt inn retningslinjer for når avfall slutter å være avfall ved gjenvinning. Det vil sannsynligvis utvikles mer spesifikke kriterier for dette for enkelte avfallsfraksjoner. Direktivet fastslår at statene kan bruke forlenget produsentansvar som et virkemiddel i avfallspolitikken, både i forhold til design av produkter, organisering av innsamling og finansiering av ordningene. Statene skal i følge direktivet arbeide for å fremme gjenbruk og høgverdig resirkulering. Det oppfordres til kildesortering, og det settes krav om at det skal være separat innsamling av minimum papir, metall, plast og glass innen 2015. Dette settes også krav om at minst 50 vektprosent av de samme fraksjonene, samlet inn fra husholdninger og evt. kilder med tilsvarende avfall som husholdninger, skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen 2020. For bygg- og anleggsavfall (unntatt farlig avfall) kreves det at minst 70 vektprosent skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen 2020. Det oppfordres til tiltak for å fremme separat innsamling av våtorganisk avfall, med tanke på biologisk behandling. Statene skal arbeide for å ha passende behandlingskapasitet for restavfall fra husholdninger. Dette kan evt. gjøres i samarbeid med andre medlemsland hvis dette er mest hensiktsmessig. Medlemslandene gis anledning til å begrense import av avfall til forbrenning med energiutnyttelse dersom slik import vil føre til at nasjonalt avfall må behandles på uønskede måter. EU-området som helhet skal arbeide for at både sluttbehandling og gjenvinning skal kunne skje internt i området. Det presiseres at hvert enkelt medlemsland ikke trenger å ha anlegg for gjenvinning av alle typer avfall. Statene skal sørge for at det utarbeides en eller flere avfallsplaner som til sammen dekker hele det geografiske området. Planene skal beskrive mengde og type avfall som oppstår i området, hvordan dette behandles, hvilke tiltak som gjøres for å fremme miljømessige forbedringer, samt en vurdering av dette i forhold til målsetningene og kravene i rammedirektivet.

Medlemslandene skal innen fem år etter at direktivet trer i kraft, etablere programmer for avfallsforebygging. Disse kan evt. integreres i avfallsplanene som beskrevet ovenfor. I programmene skal det settes mål for avfallsforebygging og eksisterende tiltak skal beskrives. Formålet skal være å bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og de miljømessige effektene av avfallsgenereringen. Kommisjonen skal sørge for et system for informasjonsutveksling om ”best practice” innen avfallsforebygging og utvikle vegledningsmateriale som kan hjelpe statene i utarbeidelsen av programmene.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet ble behandlet i spesialutvalget for miljøsaker 26. november 2008. Det ble der etterlyst ytterligere informasjon om konsekvenser for berørte parter, og særlig økonomiske konsekvenser av implementering av direktivet.

Status
Nytt rammedirektiv for avfall ble vedtatt av Rådet 20. oktober 2008.