Det ordinære regelverket om bagatellemessig støtte (200.000 euro) er en generell regel som kan gis til de fleste formål. Denne nye regelen om bagatellmessig støtte er spisset inn mot de særskilte tjenestene av allmenn økonomisk interesse. Ettersom disse generelt er lite konkurransevridenede har Kommisjonen tillatt en økt terskel for bagatellmessig støtte til disse tilfellene.

Sammendrag av innhold

1. Bakgrunn - forenkling

Bakgrunnen for å innføre særlige regler om bagatellmessig støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning, er at kompensasjon for utførelsen av slike tjenester på visse vilkår ikke anses for å påvirke samhandelen og/eller vri eller true med å vri konkurransen. Dette gjelder selv i tilfeller hvor kompensasjonen overskrider støttetaket på 200.000 euro som følger av den generelle forordningen om bagatellmessig støtte (Kommisjonsforordning 1998/2006). Slike støttetiltak anses ikke for å oppfylle alle vilkårene i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 107(1) (tilsvarer EØS-avtalen artikkel 61(1)), og er derfor unntatt fra notifikasjonsplikt i TEUV artikkel 108(3) (tilsvarer ODA protokoll 3 Del I artikkel 1(3) jf. Del II artikkel 2). Dette forenkler regelanvendelsen og utvider det nasjonale handlingsrommet for å gi offentlig støtte.

2. Anvendelsesområde

Forordningen får kun anvendelse på støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning. Forordningen gjelder i utgangspunktet for alle sektorer. Det gjøres imidlertid en rekke unntak fra dette utgangspunktet, og forordningen angir en uttømmende opplisting av hvilke sektorer som ikke omfattes. Forordningen får eksempelvis ikke anvendelse på støtte til foretak innenfor fiskeri, akvakultur og primærproduksjon av landbruksprodukter (samt enkelte former for foredling og omsetning av landbruksprodukter, forutsatt at visse vilkår er oppfylt). Dette samsvarer i stor grad med de produktene som er unntatt fra EØS-avtalens virkeområde, jf. EØS-avtalen artikkel 8. Videre får forordningen ikke anvendelse på foretak innenfor visse deler av vegtransportsektoren. Det er heller ikke tillatt å gi bagatellmessig støtte til eksportrelaterte aktiviteter og til foretak i kullsektoren. (Sistnevnte innebærer ingen realitetsendring fordi dette allerede følger av Rådsdirektiv 1407/2002 om offentlig støtte til kullsektoren. Kull er en sensitiv sektor i strukturell nedgang som kun kan støttes i henhold til strenge vilkår beskrevet i det nevnte direktivet). Endelig gis det ikke anledning til å gi støtte til kriserammede foretak.

3. Bagatellmessig støtte

Støtte vil bare anses som bagatellmessig i henhold til denne forordningen dersom den samlede støtten til foretaket ikke overstiger 500 000 euro over tre regnskapsår. Det er samtidig en grunnleggende forutsetning for tildeling av støtte etter forordningen at den er gjennomsiktig (transparent). Det vil si at det må være mulig å beregne nøyaktig støtteelement (brutto tilskuddsekvivalent) i forkant av tildelingen og uten at det er nødvendig å gjøre en risikovurdering. I forslaget gis det en konkret veiledning på når lån, kapitaltilførsler, risikokapital og garantier kan anses å være gjennomsiktig (transparent) støtte. Det samme følger av den generelle forordningen om bagatellmessig støtte.

4. Kumulasjon

Bagatellmessig støtte etter denne forordningen kan ikke kumuleres (legges sammen) med annen støtte til de samme støtteberettigede kostnadene, dersom dette medfører en høyere støtteintensitet enn det som følger av gruppeunntaksforordningen (800/2008) eller godkjent støtte fra Kommisjonen/ESA. Støtte etter denne forordningen kan videre kumuleres med støtte etter den generelle forordningen om bagatellmessig støtte så lenge støttetaket på 500 000 euro over tre regnskapsår ikke overkskrides. Støtte etter forordningen kan derimot ikke kumuleres med annen type kompensasjon for utførelse av samme tjeneste av allmenn økonomisk interesse.

5. Tilsyn

Det fremgår uttrykkelig av forordningen at støttegiver må gi støttemottaker skriftlig informasjon om støttebeløpet og støttens karakter av bagatellmessig støtte. Denne skriftlige informasjonen skal inneholde detaljerte og eksplisitte referanser til forordningen. Støttegiver må også få skriftlig bekreftelse fra støttemottaker om eventuell annen bagatellmessig støtte det aktuelle foretaket har mottatt i de tre foregående budsjettårene, inkludert budsjettåret den bagatellmessige støtten tildeles i. Tilsvarende gjelder etter den generelle forordningen om bagatellmessig støtte. Støtten etter forordningen kan først gis når det er kontrollert at det samlede støttebeløpet ikke medfører at taket for bagatellmessig støtte etter denne forordningen overskrides. Forordningen pålegger videre medlemslandene å samle og registrere alle opplysninger om bruk av forordningen. Bakgrunnen for denne regelen er at medlemslandene skal være i stand til å besvare spørsmål fra Kommisjonen/ESA vedrørende enkelttildelinger under ordningen ved kontroll om reglene om bagatellmessig støtte praktiseres i samsvar med bestemmelsene. Oversikter over individuelle tildelinger av bagatellmessig støtte skal registreres i ti regnskapsår etter at støtten gis. På skriftlig forespørsel skal medlemsstaten innen 20 arbeidsdager gi Kommisjonen/ESA informasjon som setter dem i stand til å kunne vurdere om støtten er forenelig med forordningen.

Status
Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen den 25. april 2012. Forordningen er inkorporert i EØS avtalen i EØS-komitemøtet 7. desember 2012, og videre i norsk forskrift samme dag. Dette medførte endring i forskrift av 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte. Selve forordningen, oversatt til norsk, er tatt inn som vedlegg til forskriften. Det er ikke nødvendig å fremsette en stortingsproposisjon om innhenting av Stortingets samtykke i forkant av EØS-komiteens eventuelle beslutning om å innlemme rettsakten. Det vises i den forbindelse til at beslutningen ikke vil anses som en sak av særlig viktighet, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Endringsforskriften er vedtatt ved kgl. res.