• Artikkel 5 inneholder en liste over begrunnelser av allmenne hensyn etter EU-traktaten eller hensyn som er anerkjent av domstolen. I henhold til EU-domstolens rettspraksis kan rent økonomiske hensyn, med hovedsakelig proteksjonistiske mål eller effekter, eller rent administrativt karakter ikke anses som tvingende allmenne hensyn.

• Artikkel 6 fastsetter en generell forpliktelse for statene til, før de innfører nye regulerte yrker eller ved endring av gjeldende reguleringer av regulerte yrker, å vurdere hvorvidt de bestemmelsene er nødvendige for å sikre det tilsiktede mål med reguleringen og at det ikke går lenger enn det som er nødvendig for å nå det målet. I artikkel 6(2) omtales de vesentlige kriterier som skal legges til grunn i vurderingen, slik som risiko, omfanget av aktiviteten som er forbeholdt yrket, sammenhengen mellom kvalifikasjonene og aktiviteten, de økonomiske konsekvensene, osv. Etter artikkel 6(3) skal reguleringsmyndigheten vurdere om målet kan oppnås ved anvendelsen av mindre restriktive midler som f.eks. å beskytte yrkestittelen uten å regulere aktiviteten. Artikkel 6(4) gir en oversikt over momenter som skal tas i betraktning i forbindelse med vurderingen.

• Artikkel 7 oppstiller et krav om å opplyse alle berørte parter innen reguleringen innføres for å gi dem en mulighet til å uttale seg.

• Artikkel 8 setter et krav om utveksling av opplysninger mellom ansvarlige myndigheter i de ulike statene, slik at stater som vurderer å endre regelverket for et yrke, kan få informasjon om andre staters erfaringer.

• Artikkel 9 inneholder regler om gjennomsiktighet ved proporsjonalitetsvurderingen, ved at de andre statene og andre parter kan kommenter på den vurderingen som er gjort via EUs database over regulerte yrker.

Merknader
Direktivforslaget er hjemlet i artikkel 46, 53(1) og 62 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte.

Rettslige konsekvenser
Det er til vurdering om forslaget vil få rettslige konsekvenser.

Direktivforslaget bygger på direktiv 2013/55/EU som endrer direktiv 2005/36/EF. Direktiv 2013/55/EU er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, det forventes at EØS-komiteen vil behandle direktivet våren 2017. Stortinget har fått oversendt forslag til lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, Prop. 139 L (2015-2016), første gangs behandling var 21. februar 2017. Det er til vurdering om direktiv om en proporsjonalitetsvurdering vil innebære at yrkeskvalifikasjonsloven må endres. Hvis yrkeskvalifikasjonsloven eller annet regelverk må endres må det tas forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalens artikkel 103.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivforslaget pålegger reguleringsmyndigheten å foreta en grundig vurdering av proporsjonaliteten av den reguleringen som foreslås innført. I Norge er det gjennom utredningsinstruksen krav om en grundig vurdering ved slike regelverksendringer. Det antas derfor at forslaget ikke vil ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser, og at det kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet behandles i spesialutvalget for utdanning.

Vurdering
Europakommisjonen nevner i sin begrunelse for direktivet at et mer rettferdig indre marked har topp prioritet. Samtidig sier Europakommisjonen at i fravær av harmoniserte krav på EU-plan tilkommer regulering av yrker fortsatt medlemsstatene. Det er opp til den enkelte stat å beslutte om det er nødvendig å å innføre regler og begrensninger for adgangen til eller utøvelsen av et yrke, så lenge prinsippene om ikke-diskriminering og proporsjonalitet ivaretas. Europakommisjonen nevner at i de fleste tilfeller er regulering begrunnet f.eks. når det gjelder helse- og sikkerhetsspørsmål, men for å sikre at reguleringen tjener sitt formål og at de ikke medfører unødige byrder, bør reguleringens virkning for de berørte parter og for næringslivet vurderes grundig. I forbindelse med forslaget vurderte Europakommisjonen hvordan en proporsjonalitetsvurdering bør reguleres. Deres konklusjon er at det kun gjennom direktiv er mulig å sikre den generelle forpliktelsen til å gjennomføre regelmessige revisjoner, forpliktelsen til å opplyse alle interesserte parter, samt forpliktelsen til å sikre et minimum av objektivitet og upartiskhet.

Direktivforslaget pålegger reguleringsmyndigheten å vurdere nødvendigheten av reguleringen før det eventuelt innføres et regulert yrke, og om resultatet kan oppnås ved andre alternativer enn en regulering av kvalifikasjonene til yrkesutøver. I den norske utredningsinstruksen kap. 2 punkt 2-1, er det et krav om at en utredning av et statlig tiltak skal besvare seks forskjellige spørsmål. Etter utredningsinstruksen skal det bl.a. vurderes hva en vil oppnå med tiltaket, hvilke tiltak som er relevante, positive og negative virkninger, og hvilket tiltak som anbefales.

Det er til diskusjon om direktivforslaget er EØS-relevant og akseptabelt.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Kommisjonen har sendt forslaget til Rådet og Europaparlamentet for behandling. Direktivet behandles for tiden i Rådet.