Beskyttelsestiltak mot soppen Bsal ved handel med salamandere

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/320 av 28. februar 2018 om særskilte beskyttelsestiltak mot soppen Batrachochytrium salamandrivorans ved handel med salamandre i Unionen og ved innførsel av slike dyr til Unionen

Commission Implementing Decision (EU) 2018/320 of 28 February 2018 on certain animal health protection measures for intra-Union trade in salamanders and the introduction into the Union of such animals in relation to the fungus Batrachochytrium salamandrivorans

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 18.4.2018

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.4.2018)

Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter dyrehelsemessige beskyttelsestiltak for handel med salamandre i EU og for innførsel av salamandere til EU. Rettsakten gjelder likevel ikke for ikke-kommersiell forflytning av salamandere (kjæledyr).

Vilkår for handel i EU
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å forby sending av salamandere til andre medlemsstater med mindre forsendelsen oppfylle bestemte vilkår. Vilkårene omfatter at salamanderne skal følges av helsesertifikat etter en modell som er vedlegg til rettsakten. De skal også være undersøkt av offentlig veterinær i løpet av de siste 24 timene før sending og ikke vise kliniske tegn på Bsal. Salamanderne må komme fra en populasjon hvor det ikke har vært dødelighet på grunn av Bsal eller kliniske tegn på Bsal. Forsendelsen må enten bestå av salamandere som har gjennomgått karantene og testing for Bsal eller salamandere som er behandlet mot Bsal.

For videresending av salamandre som opprinnelig kommer fra en tredjestat og har gjennomgått karantene i henhold til rettsakten, gjelder de samme vilkårene med hensyn til helsesertifikat, veterinærundersøkelse før sending og Bsal-status i populasjonen. Videre skal salamanderne ha vært holdt i karantene på egnet sted fram til utstedelsen av helsesertifikatet.

Vilkår for innførsel til EU
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å forby innførsel av salamandre fra tredjestater med mindre forsendelsen oppfyller bestemte vilkår. Vilkårene omfatter at salamanderne skal komme fra listeførte tredjestater og følges av helsesertifikat etter en modell som er vedlegg til rettsakten. De skal også være undersøkt av offentlig veterinær i løpet av de siste 24 timene før sending og ikke vise kliniske tegn på Bsal. Salamanderne skal holdes isolert fra andre salamandre senest fra veterinærundersøkelsen finner sted og til helsesertifikatet utstedes.

Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å sikre at grensekontrollstasjonene ikke aksepterer innførsel av salamandre med mindre importøren eller importørens representant legger fram en skriftlig erklæring som er signert av den som er ansvarlig for mottakervirksomheten. I erklæringen skal mottakervirksomhetens navn og adresse angis. I tillegg skal det bekreftes at virksomheten oppfyller bestemte vilkår som følger av et vedlegg til rettsakten og at salamanderne vil bli mottatt for innsetting i karantene.

Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å sikre at den offentlige eller godkjente veterinæren som er ansvarlig for mottakervirksomheten registrerer forsendelsens ankomst i CVED. Veterinæren skal også sikre at den som er ansvarlig for salamanderne holder dem i karantene på mottakervirksomheten som én epidemiologisk enhet, samt foreta inspeksjon i karantenen. Dersom forsendelsen består av 62 eller flere salamandere, skal veterinæren foreta undersøkelse, prøveuttak, testing og behandling av dyrene i samsvar med krav som følger av et vedlegg til rettsakten. Dersom forsendelsen består av færre enn 62 salamandere, skal veterinæren sørge for at forsendelsen blir behandlet i samsvar med krav som følger av et vedlegg til rettsakten. Frigivelse av dyrene fra karantenen skal først skje etter skriftlig tillatelse fra den offentlige eller godkjente veterinæren.

Dersom det påvises Bsal i karantenen skal alle salamanderne i den epidemiologiske enheten enten behandles i samsvar med bestemte krav som følger av et vedlegg til rettsakten eller avlives og disponeres som animalsk avfall i henhold til gjeldende bestemmelser om dette. Etter gjennomføring av tiltakene skal området hvor dyrene ble holdt rengjøres og desinfiseres. Dersom salamanderne behandles, kan vedkommende myndighet kreve testing av dyrene for å få bekreftet om behandlingen har vært effektiv.

Kostnader
Rettsakten pålegger EU-medlemsstatene å sikre at alle kostnader med karantene, testing, risikoreduserende tiltak og behandling dekkes av operatøren eller importøren.

Årsrapportering
Senest 30. juni hvert år, med start fra 2019, skal EU-medlesstater som har håndtert salamanderforsendelser det foregående året rapportere til Kommisjonen. Rapporten skal skille mellom informasjon relatert til samhandel og informasjon relatert til innførsel fra tredjestater. Opplysningene som skal rapporteres omfatter antall epidemiologiske enheter med minst ett påvist tilfelle av Bsal, antall epidemiologiske enheter som er behandlet uten at Bsal er påvist og annen relevant informasjon om testing, behandling eller håndtering av forsendelsene og om gjennomføringen av rettsakten.

Overgangsordninger
Rettsakten åpner for at EU-medlemsstatene fram til 6. september 2018 kan tillate innførsel av salamandere fra andre medlemsstater som ikke oppfyller vilkårene i rettsakten, men på risikoreduserende vilkår som de selv fastsetter etter å ha konsultert operatørene og, om nødvendig, avsenderlandet.

Rettsakten åpner også for at EU-medlemsstatene fram til 6. september 2018 kan tillate innførsel av salamandere fra tredjestater uten at de oppfyller innførselsvilkårene i rettsakten, men at rettsaktens bestemmelser om karantene på mottakervirksomheten og tiltak ved påvisning av Bsal i karantenen oppfylles.

Gyldighet
Rettsakten skal gjelde til 31. desember 2019.

Vedlegg
Rettsakten har tre vedlegg.

Vedlegg I inneholder modeller for helsesertifikater som skal følge med forsendelser av salamandere som innføres fra henholdsvis andre EU-medlemsstater og tredjestater.

Vedlegg II fastsetter minimumskrav til virksomheter som mottar forsendelser av salamandere fra tredjestater.

Vedlegg III fastsetter krav til undersøkelse, testing og behandlingsprosedyrer for Bsal.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryo (forskrift om handel med dyr) og forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater.

Rettsakten påvirker ikke Norges mulighet til å ha importrestriksjoner på salamandere etter dyrevelferdslovgivningen (eksotiske dyr), naturmangfoldslovgivningen (fremmede dyr) eller CITES-regelverket (truede dyrearter).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Ved søk i Statistikkbanken ser det ikke ut til å ha vært verken import eller eksport av salamandere de siste 3 årene. Trolig får rettsakten konsekvenser først for eventuelle framtidige importører eller eksportører. Rettsakten gjør det vanskeligere og mer kostnadskrevende å drive handel med slike dyr mellom Norge og de andre EØS-statene. Eksempelvis får importørene/eksportørene kostnader med veterinærundersøkelse, testing og behandling av dyrene. Derimot blir det enklere å importere salamandere fra tredjestater. Det er fordi det nåværende importforbudet i dagens dyrehelseregelverk må erstattes med importvilkårene i rettsakten. Det er likevel ikke grunn til å vente vesentlig mer import da importrestriksjonene etter annet regelverk fortsatt vil være svært strenge. Mattilsynet kommer neppe til å måtte bruke vesentlig større ressurser på veterinær grensekontroll av salamandere fra tredjestater eller på tilsyn med innførte salamandere i karantene.

Mattilsynet må sørge for at nødvendig årsrapport om innførsel av salamandere blir utarbeidet innen 30. juni hvert år f.o.m 2019. Rapporten skal for Norges vedkommende sendes til ESA. Dette er en ny oppgave for Mattilsynet. Da det ventelig blir liten eller ingen innførsel av salamandere hit til landet, blir oppgaven antakelig ikke særlig ressurskrevende.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering
Bsal, som er en ny soppsykdom hos salamandere, har siden 2013 forekommet i Belgia, Tyskland, Nederland og UK. Den angriper både viltlevende salamandere og salamandere i fangenskap og kan forårsake stor sykelighet og dødelighet. Bsal er dødelig for noen salamanderarter, mens andre arter er helt eller delvis resistente og kan fungere som reservoir og smittekilde.

Dagens kunnskap tilsier at Bsal er endemisk i hvert fall i Japan, Thailand og Vietnam og har en prevalens på ca 3% i ville salamanderpopulasjoner. Den antas å ha opprinnelse i Øst-Asia og å være vidt utbredt og endemisk der. Det mangler kunnskap om hvor utbredt Bsal er i andre deler av verden. Antakelig bidrar handel med salamandere som er infisert eller bærere til spredning av Bsal.

Det handles med både resistente og mottakelige salamanderarter. EUs regelverk (direktiv 92/65/EØF) fastsetter idag ingen dyrehelsemessige vilkår for handel med salamandere i EU eller for import av salamandere fra tredjestater som effektivt beskytter mot spredning av Bsal i EU/EØS.

EFSA har vurdert om Bsal kan affisere salamandere som lever vilt eller holdes i fangenskap i EU, om et forbud mot forflytning av salamandere vil være effektivt og gjennomførbart, om tilgjengelige tester for Bsal er til å stole på og om det finnes tiltak som kan gjennomføres for å sikre trygg handel med salamandere.

EFSAs vurdering er at karantenering, testing, forflytningsrestriksjoner, hygiene- og biosikkerhetstiltak og behandling er viktige tiltak for å redusere risikoen for spredning av Bsal.

EFSA har samtidig pekt på at det er mange hull i dagens kunnskap om Bsal. Særlig har EFSA trukket fram at den komplekse taksonomien og manglende kunnskap om hvilke arter som er mottakelige for Bsal gjør at regler som iverksettes for den taksonomiske ordenen trolig blir mer effektive enn artsspesifikke regler. Følgelig er det hensiktsmessig å fastsette dyrehelsemessige beskyttelsestiltak for handel med og innførsel av ordenen Caudata. Tiltakene bør reflektere EFSAs vurderinger og omfatte karantene, diganostisk testing, behandling og helsesertifisering av salamandre som er gjenstand for handel i eller innførsel til EU/EØS. Tiltakene bør være krisetiltak, ikke endelige/ordinære handels-/innførselsregler.

Særegne forhold og manglende informasjon om forflytningen gjør at ikke-kommersiell forflytning av salamandere (kjæledyr) likevel ikke bør være omfattet av tiltakene.

Tiltakene bør gjelde uavhengig av annet regelverk som er relevante for handel med eller innførsel av salamandere, f.eks. regelverk om beskyttelse av vill fauna og flora.

OIE tok Bsal inn i den akvatiske dyrehelsekoden i mai 2017. Foreløpig finnes det likevel ingen detaljerte internasjonale standarder. Det mangler også informasjon om hvorvidt veterinærmyndigheter og laboratorier rundt om i verden er i stand til å teste for Bsal. Det er interessenter i EU/EØS som er i front hva angår diagnostikk og behandling mot Bsal og sikker håndtering av salamandre som er gjenstand for handel. Følgelig er det hensiktmessig at tiltakene, særlig karantene, testing og behandling av dyrene, hovedsakelig gjennomføres av veterinærmyndigheter, operatører og laboratorier i EU/EØS.

Ifølge EFSA kan Bsal overføres mellom salamanderarter fra ulike områder og smitte mellom virksomheter som avler, samler inn eller distribuerer salamandere. Det gjør risikoen for Bsal hos salamandere uavhengig av opprinnelsessted og smittesituasjonen i naturen. Derfor bør alle forsendelser av salamandere som er gjenstand for EØS-handel eller innførsel til EØS underlegges risikoreduserende tiltak.

Det bør fastsettes minimumskrav til biosikkerheten ved virksomheter som skal brukes som karantene for salamandere. Salamandere som dør i slike virksomheter bår håndteres i samsvar med animaliebiproduktregelverket.

Hver forsendelse av salamandere som innføres fra tredjestater bør settes i karantene som en epidemiologisk enhet før de kan flyttes i EU/EØS. I karantetida skal dyrene testes for Bsal med rt-PCR. Testen har lav sensitivitet. Dersom et negativt testresultat skal kunne regnes som pålitelig, tilsier beregninger fra EFSA at hver enkelt forsendelse må bestå av minst 62 individer.

Salamandere som har gjennomgått karantene og testing med negativt resultat i EØS, bør ikke trenge å gjennomgå dette på nytt såfremt de er holdt isolert fra salamandere med en annen helsestatus i en egnet virksomhet.

Behandling mot Bsal bør spesifiseres og være i overensstemmelse med protokoller som er beskrevet i fagfellevurdert vitenskapelig litteratur eller sammenliknbare protokoller.

Det bør fastsettes en liste over tredjestater det skal være tillatt å importere salamandere fra. For å unngå misvisende eller falske helsesertifikater bør listen begrenses til å omfatte tredjestater som allerede har gitt tilfredsstillende garantier for at de utsteder helsesertifikater i samsvar med prinsippene i EU/EØS (direktiv 96/93/EØF). Det er i så måte hensiktsmessig å vise til tredjelandslister i eksisterende EU/EØS-lovgivning for innførsel av andre varetyper. Slike lister finnes i vedlegg I til beslutning 2004/211/EF, del 2 i vedlegg II til beslutning 2007/777/EF, vedlegg I til forordning (EF) no 798/2008, del 1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 119/2009, del 1 i vedlegg II til forordning (EU) nr. 206/2010 og vedlegg I til forordning (EU) nr. 605/2010.

Forsendelser av salamandere bør innføres til EU/EØS bare dersom de oppfyller alle innførselsvilkårene og vedkommende myndighet på grensekontrollstasjonen kan forvisse seg om at forsendelsen vil bli akseptert for innsetting i karantene på en egnet virksomhet. Dyrenes ankomst til karantenestedet bør registreres i den elektroniske versjonen av CVED som finnes i TRACES, slik at vedkommende myndighet på grensekontrollstasjonen kan få pålitelig informasjon om ankomsten.

Det er hensiktsmessig å ha noen få måneders overgangstid slik at EU/EØS-statenes myndigheter og private aktører får tid til å etablere prosedyrer som er nødvendige for å oppfylle rettsakten. I overgangstiden bør eventuelle risikoreduserende tiltak som allerede er iverksatt av EU/EØS-statene gjelde.

Trolig får en mer kunnskap om Bsal i årene som kommer, både fra vitenskapelige kilder og fra resultatene av de offentlige kontrollene som skal foretas av EU/EØS-statens myndigheter. Derfor er det hensiktsmessig at beskyttelsestiltakene rettsakten foreskriver er midlertidige. Tiltakene bør likevel gjelde til minst 31. desember 2019 slik at en får høstet erfaring med dem. Mer permanente tiltak kan fastsettes etter den nye dyrehelseloven (forordning (EU) 2016/429).

Mattilsynet er positive til beskyttelsestiltak mot spredning av Bsal. Denne sykdommen har ikke vært diagnostisert i Norge, hverken blant ville eller tamme salamandere. Ville arter av salamander i landet er mottagelige for infeksjonen. En undersøkelse som er gjort av NINA viser funn av den nært beslektede soppen Batrachochytrium dendrobatidis i miljøprøver fra 5 dammer på Østlandet. Dette øker sannsynligheten for at vi har denne typen agens i villpopulasjonen av amfibier i Norge. Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
17.01.2018
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
28.02.2018
Anvendelsesdato i EU
01.03.2018
Opphører å gjelde
31.12.2019

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Landbruks- og matdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
15.03.2018
Anvendes fra i Norge
15.03.2018