Betalingstjenestedirektivet

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/64/EF av 13. november 2007 om betalingstjenester i det indre marked og om endring av direktiv 97/7/EF, 2002/65/EF, 2005/60/EF og 2006/48/EF og om opphevelse av direktiv 97/5/EF

Directive 2007/64/EC of the European Parliament and of the Council of 13 November 2007 on payment services in the internal market amending Directives 97/7/EC, 2002/65/EC, 2005/60/EC and 2006/48/EC and repealing Directive 97/5/EC

Siste nytt

Anmodning om fortolkning sendt til EU-domstolen 23.7.2018 og kunngjort i EU-tidende 22.10.2018

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra Stortingsproposisjonen)

Direktiv 2007/64/EF om betalingstjenester i det indre marked regulerer betalingstjenestevirksomhet i EU, og har som formål å skape et enhetlig rettslig rammeverk for betalingstjenester i EU-området. Direktivets kapittel I legger for det første til rette for en harmonisering av markedsadgangen i EU-området for betalingsformidlere som ikke er kredittinstitusjoner. Direktivet har også regler om åpenhet om vilkår ved inngåelse av avtaler om betalingsformidling, regler for betalingsformidlingen og regler om informasjonskrav til tilbyderne av tjenestene. Videre har direktivet regler om rettigheter og forpliktelser for brukere og tilbydere av betalingstjenester.

Direktivets kapittel II fastsetter krav om konsesjon for, og krav til, foretak som skal tilby betalingstjenester og som ikke er kredittinstitusjoner, e-pengeinstitusjoner eller postgiroinstitusjoner, såkalte betalingsinstitusjoner. Det er krav om at betalingsinstitusjonene skal være underlagt tilsyn. Det stilles videre krav til foretakenes likviditet og soliditet. Foretak som oppfyller nasjonale vilkår som er i overensstemmelse med direktivet, har rett til å etablere virksomhet i andre EU-stater og å yte grenseoverskridende virksomhet basert på tillatelse og tilsyn i hjemlandet. Betalingsinstitusjonene vil også få mulighet til å yte en begrenset kreditt i inntil tolv måneder, så lenge kreditten kun ytes i tilknytning til et betalingsformidlingsoppdrag.

Kapittel III i direktivet fastsetter bl.a. bestemmelser om tjenesteyterens opplysningsplikt og om hvordan informasjon skal gis til betaleren og betalingsmottakeren. Reglene skiller mellom enkeltstående betalingsoppdrag og rammekontrakter for betalingsoppdrag.

Direktivets kapittel IV fastsetter bl.a. regler om autorisasjon av betalingsoppdrag, utførelse av betalingsoppdrag, maksimal tid for gjennomføring av betalingsoppdrag, renteberegning ved betalingsoverføringer, tjenesteyterens ansvar for transaksjonen og midlene, tjenestetilbyders og betalers ansvar for tap ved uautoriserte betalingstransaksjoner, og om sanksjoner og utenomrettslige klageordninger.

Direktivet er i følge artikkel 86 et fullharmoniseringsdirektiv, men med enkelte unntak fra prinsippet om fullharmonisering, bl.a. ved at medlemsstatene kan gi forbrukeren økt beskyttelse ved misbruk av betalingskort.

Nøkkelinformasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 10, 20.2.2014, p. 26-61
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
NO IS LI
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.11.2011
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.11.2011
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Samtykkeproposisjon
Dato
19.12.2008
Høring
Høring publisert
22.06.2009
Høringsfrist
15.09.2009
Gjennomføring i norsk rett
Dato
19.06.2009
Anvendes fra i Norge
01.11.2009
Annen informasjon