Betegnelser for tekstilprodukter og tilhørende merking

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr 1007/2011 av 27. september om betegnelser for tekstilprodukter og merking av deres fibersammensetning og om oppheving av rådsdirektiv 73/44/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 96/73/EF og 2008/121/EF

Regulation (EU) No 1007/2011 of the European Parliament and of the Council of 27 September 2011 on textile fibre names and related labelling and marking of the fibre composition of textile products and repealing Council Directive 73/44/EEC and Directives 96/73/EC and 2008/121/EC of the European Parliament and of the Council

Siste nytt

Anmodning om fortolkning sendt til EU-domstolen 7.6.2017

EUs reviderte forordning om merkning av tekstilprodukter skal blant annet sikre at nye fibre og innovative produkter kan komme raskere på markedet. Tekstiler som inneholder pels eller lær skal i fremtiden merkes med "inneholder ikke-tekstildeler av animalsk opprinnelse", et krav som spesielt vil komme allergikere til gode, ettersom pels kan utgjøre en potensiell helserisiko for enkelte.

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.11.2012)

Sammendrag av innhold
Det er vedtatt å erstatte direktivet om tekstilnavn 121/2008/EF (tidligere 96/74/EF) , direktivet om visse metoder for kvantitative analyser av binære tekstilfiberblandinger 96/73/EF og direktivet om kvantitative analyser av ternære tekstilfiberblandinger 73/44/EØF med en forordning om tekstilfibernavn og tilknyttet merking av fiberinnhold i tekstilprodukter, forordning 1007/2011/EU. Disse direktivene er tatt inn i EØS-avtalen. De nåværende direktivene er blitt revidert i overensstemmelse med nye lovstandarder i EU. EUs lovgivning om tekstilnavn og merking må tilpasses/endres hver gang et nytt fibernavn blir lagt til listen over harmoniserte navn. Slike endringer er kun tekniske og kan enklere gjennomføres i form av en forordning som reduserer den administrative byrden for EUs nasjonale myndigheter. Regelverket kan dermed gjøres direkte gjeldende og sikre borgernes, økonomiske interessenters og offentlige myndigheters rettigheter og plikter. Forordningen medfører bl.a. følgende:

1. Artikkel 1 omtaler hva forordningen omfatter. I artikkel 3 innføres flere nye definisjoner. I artikkel 4 stilles generelle krav til tekstilprodukter som skal omsettes i markedet. Artikkel 13 om spesielle regler referer seg til ett teknisk vedlegg som definerer i detalj reglene for visse tekstilprodukter. Artikkel 20 spesifiserer fremmede fibre og produksjonstoleransene/fremstillingstoleransene.

2. Direktivene om testmetoder (direktiv 96/74/EF og direktiv 73/44/EØF) oppheves. Innholdet i direktivene videreføres i ett teknisk vedlegg. Testmetodene for binære og ternære tekstilfiberblandinger har et teknisk innhold som gjør at de egner seg bedre som vedlegg til en forordning enn direktiver. I forordning inkluderes testmetodene i vedlegg VIII.

3. Søknadsprosedyren om godkjennelse av en nye fibre blir kortere.

4. Det stilles minimumskrav til søknad om godkjennelse av nye fibre. Det innføres en prosedyre som produsenten må følge for å søke om å få føyd til et nytt fibernavn i vedlegget til forordningen, jf. ny artikkel 6 annet ledd. Søknaden skal sendes Kommisjonen og tilfredsstille visse minimumskrav i henhold til vedlegg II. Kommisjonen gis myndighet til å godkjenne og tilføye nye fibre, analysemetoder m.v.

5. Tekstilprodukter som inneholder pels eller andre materialer av dyr skal merkes "inneholder ikke-tekstildeler av animalsk opprinnelse", jf. artikkel 12. Dette for å klargjøre at tekstilproduktet også inneholder f.eks. pels fra et dyr.

6. I forordningen er det et unntak fra de obligatoriske merkekravene bl.a. for fortollede tekstilprodukter laget av skreddere som driver for seg selv, jf. artikkel 2 nr. 4.

7. I artikkel 18 gis det regler om markedstilsyn. Markedstilsyn av tekstilprodukter som omfattes av forordningen dekkes av forordning 765/2008 av 9. juli 2008 og direktiv 2001/95/EF av 3. desember 2001 om generell produktsikkerhet. Forordning 765/2008 er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Forbrukerombudet fører tilsyn etter dagens forskrifter om fibermerking av tekstilprodukter.

8. Rapport om implementering av forordningen. Kommisjonen skal legge frem en rapport innen 30. september 2013, med et eventuelt forslag om muligheten for å innføre opprinnelsesmerking. Formålet er å gi forbrukerne bedre informasjon om opprinnelseslandet og tilleggsinformasjon som sikrer full etterprøving av hvor tekstilprodukter kommer fra. Rapporten skal bl.a. omfatte muligheten til å harmonisere vedlikeholdsmerking (i dag frivillig) og muligheten for å innføre et system for lik størrelsesmerking av klær, merking av skadelig innhold som kan gi allergi/allergiske reaksjoner, bruk av språkuavhengige symboler og koder for å identifisere tekstilfibre. Kommisjonen skal også innen samme frist utføre en undersøkelse om det er en sammenheng mellom allergiske reaksjoner og kjemiske stoffer og blandinger, og eventuelt foreslå lovgivningstiltak.

Det er gitt følgende innholdsmessige vedlegg til forordningen:

Vedlegg I lister opp navnene på tekstilfibrene, jf. artikkel 5. Vedlegg II oppstiller minimumskrav til informasjon ("file") som skal følge søknad om nytt navn på tekstilfiber, jf. artikkel 6.Vedlegg III har oversikt over begrepet "ny ull" på EU-språkene., jf. artikkel 8.1. Vedlegg IV Spesielle regler for merking av visse tekstilprodukter, jf artikkel 13.Vedlegg V Tekstilprodukter hvor merking ikke er obligatorisk, jf. artikkel 17.2. Vedlegg VI Tekstilprodukter hvor felles merking er tilstrekkelig, jf. artikkel 17.3.Vedlegg VII Deler som det ikke skal tas hensyn til ved beregning av fibersammensetningen, jf. artikkel 19.2. Vedlegg VIII Metoder for kvantitative analyser av binære og ternære tekstilfiberblandinger, jf. artikkel 19.1.Vedlegg IX Tillatte fuktighetsfaktorer til bruk ved beregning av fibervekten i et tekstilprodukt, jf. artikkel 19.3.

EU-parlamentet og Rådet har avgitt et tillegg (Addendum) til forordning 1007/2011. De er oppmerksom på viktigheten av å sørge for riktig informasjon til forbrukerne, spesielt når produkter er merket med opprinnelsesmerking. Bruk av ny teknologi slik som elektronisk merking, inkludert radiofrekvensidentifikasjon, kan være et brukbart verktøy for å gi slik informasjon som følge av den tekniske utviklingen. Når Kommisjonen skal lage rapporten etter artikkel 24 ber Paramentet og Rådet Kommisjonen vurdere innvirkningen den nye teknologien har på mulige nye merkekrav, herunder å forbedre ettersporing av produkter.

Merknader
Revisjon av reglene om tekstilnavn gjøres i hovedsak for å forenkle og forbedre det eksisterende rammeverket for utvikling av nye tekstilfibre slik at man kan oppmuntre til utvikling i tekstilsektoren. Næringen og forbrukere skal dermed raskt få fordel av nye utviklede produkter. I tillegg vil forordningen også fremme gjennomsiktligheten når det gjelder prosessen om å føye til nye fibre til listen over harmoniserte fibernavn. Det vil også bli innført mer fleksibilitet når det gjelder å følge opp behov som den teknologiske utviklingen antas å medføre for tekstilindustrien. Den største fordelen for EU-statenes myndigheter som følge av å erstatte direktivene med en forordning, vil være at de ikke behøver å gjennomføre hver endring i nasjonal rett. I EU gjelder forordninger som overnasjonale lover i den enkelte medlemsstat i kraft å være vedtatt av de kompetente EU-organene.

I Norge må regelverket gjennomføres i nasjonal rett. Det følger av EØS-avtalen artikkel 7 a at en forordning som er EØS-relevant skal gjøres til en del av den interne rettsorden ”som sådan”, eller ord for ord. Norge har ikke deltatt i utarbeidelsen av forordningen.Rettsakten antas ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning for private eller for det offentlige.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling og anses relevant og akseptabel.

Vurdering
Regelverket skal gjennomføres enten ved transformasjon eller inkorporasjon. Transformasjon innebærer vedtakelse av lov- eller forskriftsbestemmelser med samme materielle innhold som forordningene. Inkorporasjon innebærer at det vedtas en lov- eller forskriftsbestemmelse som fastsetter at forordningen i EØS-tilpasset form skal gjelde som lov eller forskrift. Forordningen vurderes som akseptabel og relevant etter EØS-avtalen.

Status
Forordningen ble vedtatt av Det europeiske parlamentet og Rådet 27. september 2011 og trådte i kraft 8. mai 2012. Den ble tatt inn i "Official Journal of the European Union" 18. oktober 2011. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen 28. september 2012. Rettsakten er gjennomført i norsk rett ved forskrift 25. oktober 2012 om innlemmelse av forordning (EU) nr. 1007/2011 om tekstilfibernavn og tilknyttet etikettering av tekstilprodukters fibersammensetning. Forskriften trådte i kraft 1. november 2012.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
30.01.2009
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
27.09.2011
Anvendelsesdato i EU
08.05.2012
Siste saker i EU-domstolen
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 26, 27.4.2017, p. 96-159
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
29.06.2012
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Island
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.05.2013
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.05.2013
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Barne- og likestillingsdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
12.04.2012
Høringsfrist
27.04.2012
Gjennomføring i norsk rett
Dato
25.10.2012
Anvendes fra i Norge
01.11.2012