BAKGRUNN (fra Miljøverndepartementets bakgrunnsnotat, mars 2003)

Sammendrag av innhold
Biocider er midler som skal bekjempe uønskede organismer. Anvendelsesområdet for direktivet er avgrenset mot visse bekjempningsmidler som det finnes særlige regler for, f.eks. plantevernmidler og legemidler. Direktivet stiller krav til gjensidig godkjenning av biocidholdige produkter, dvs. at produkter som er godkjent i ett medlemsland, skal godkjennes i andre medlemsland dersom ikke spesielle hensyn til resistens, klima o.l. tilsier en annen vurdering. Videre innebærer direktivet etablering av en felles positivliste over aktive stoffer som tillates brukt i biocidholdige produkter.

Direktivets målsetting er å harmonisere regelverket på dette området innen EU for å unngå handelshindringer for denne type produkter. Siktemålet er også å sikre en helse- og miljømessig forsvarlig behandling av til dels meget farlige stoffer og produkter.

Merknader
Dersom et EØS-land ønsker å motsette seg markedsføring av et produkt som er godkjent i et EU-land vil det kunne bringe saken inn for EUs biocidkomité, og eventuelt videre til Kommisjonen og Rådet for endelig beslutning. Etter EØS-avtalens protokoll 1 vil tilsvarende prosedyrer gjelde i EFTA-pilaren. Ved uenighet mellom pilarene kan saken tas opp i EØS-komitéen.

Norge har i dag ingen godkjenningsordning for de produkter direktivet omfatter. De fleste biocidholdige produkter som er på det norske markedet, dekkes imidlertid av produktkontrolloven eller regler som gjelder spesielt for kjemikalier, f.eks. forskrift om merking, omsetning mv. av kjemikalier som kan medføre helsefare.

Direktivet vil kunne gjennomføres i Norge ved en eller flere forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven.

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget til biociddirektiv ble sendt på bred høring i 1994. Det framkom den gang ingen vesentlige innvendinger til direktivforslaget. Endringer som kom inn i rådsfasen, ble løpende diskutert med berørte interesser.

Miljøverndepartementet har underveis avholdt jevnlige møter med de berørte sektordepartementene (Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksdepartementet). Det har vært full enighet om norske synspunkter som har blitt fremmet for EU på vanlig måte gjennom EFTA.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosialdepartementet , Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.