Bompengedirektivet (revisjon)

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om samvirkingsevnen mellom elektroniske bompengesystemer og forenkling av informasjonsutveksling over landegrensene om manglende betaling av bompenger i Unionen

Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on the interoperability of electronic road toll systems and facilitating cross-border exchange of information on the failure to pay road fees in the Union (recast)

Del av:

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 25.9.2017

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.9.2017)

Sammendrag av innhold
Gjeldende direktiv, direktiv 2004/52/EF (EFC-direktivet), skal legge til rette for at elektroniske betalingssystemer på veg skal kunne kommunisere med hverandre (interoperabilitet). Direktivet bygger opp under en visjon om å kunne kjøre gjennom betalingssystemer i hele Europa med 1 avtale/faktura, noe som kalles en europeisk elektronisk betalingstjeneste (EETS: European Electronic Toll Service). EETS skal utelukkende gjøres gjeldende for selve betalingen. EETS skal ikke påvirke nasjonal avgiftspolitikk, avgiftsnivå eller bruk av inntekter. EFC-direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom forskrift til vegloven. Dette skjedde med bakgrunn i Stortingets samtykke.

KOM trekker frem følgende forhold som de anser som sentrale for å oppnå full samvirkningsevne mellom ulike betalingssystemer:

• Det må foreligge teknisk harmonisering for å kunne sikre kommunikasjon mellom ulike systemer

• Prosedyrer for å beregne og overføre bompengedata må være kompatible

• En må etablere balanserte rettigheter og plikter for å kunne oppnå kontraktuelle avtaler mellom EETS-utsteder og alle operatører.

Utviklingen av EETS har tatt lengre tid enn hva KOM anser som ønskelig. Kommisjonen signaliserte via hviteboken fra 2011 og Kommisjonsmeddelelse av 2012 at det kunne være behov for endringer av EFC-direktivet og den tilhørende definisjonsbeslutning som omhandler EETS-tjenesten. Høsten 2015 utarbeidet KOM et veikart og en evaluering av EETS-regelverket. Veikartet/evalueringen var på offentlig høring i 2016. Kommisjonen skrev i innledningen til høringen at et eventuelt forslag til revisjon av regelverket vil åpne for muligheten til å se på elektronisk bompengeinnkreving i et videre perspektiv, derunder å se nærmere på om målsetningene i det gjeldende regelverket er for begrensede eller for vide. Den offentlige høringen var åpen for alle interessenter via et elektronisk spørreskjema. SD la ut informasjon om høringen på sine nettsider. SD besvarte også selv høringen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/eu-horing-eurovignette-direktivene... I etterkant av høringen har KOM utført en såkalt "målrettet" høring via et utsendt spørreskjema per e-post. Spørreskjemaet ble også formidlet til relevante offentlige og private aktører. Statens vegvesen v/Vegdirektoratet besvarte denne høringen på vegne av SD.

KOM la 31.mai 2017 frem et forslag til en Mobilitetspakke ("Europe on the Move"). Pakken favner bredt, og omfatter bl.a. revisjon av både Eurovignettdirektivene og revisjon av EETS-regelverket. Eurovignett må ses i sammenheng med EETS, da sistnevnte vil gi de tekniske rammene for at førstnevnte skal kunne gjennomføres i praksis. Revisjon av Eurovignettdirektivene omhandles i eget foreløpig posisjonsnotat.

Forslaget til endringer i EETS-regelverket kan leses her: http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:52017PC0280

Med endringene som er foreslått for EETS, ønsker KOM å

• bidra til at det blir enklere å få status som og operere som EETS-utsteder

• gjøre det vanskeligere å diskriminere EETS-utstedere til fordel for nasjonale utstedere

• gjøre det enklere å kreve inn fordringer på tvers av landegrenser

• utvide direktivets virkeområde til også å omfatte systemer som er basert på annen teknologi enn brikketeknologi.

Merknader
De viktigste endringene i direktivet og konsekvenser virker foreløpig å være:

Virkeområde

• Direktivets virkeområde utvides til også å omfatte teknologiske systemer som ikke baserer seg på avlesning av betalingsbrikker.

Bompengeinnkreverens plikter

• Kravet om at EETS-brikke må kunne tas i bruk i alle medlemsland innen 24 mnd er tatt bort.

• Teknologikravene flyttes fra direktivet og til vedlegg, en teknisk endring som vil åpne for at teknologikrav enklere kan endres av KOM.

• EETS-utstedere gis fleksibilitet til kun å håndtere tunge eller lette kjøretøy i stedet for å måtte håndtere alle typer kjøretøy.

• Bedre fleksibilitet med tanke på å kombinere ulike teknologiplattformer.

• Plikt til å benytte EETS-kompatibel teknologi.

• EETS-utstedere gis mulighet ut 2027 til kun å tilby mikrobølgebaserte brikker (tilsvarende AutPASS) , deretter må utsteder tilby brikke som også kan leses av andre typer teknologier som f.eks. satellittbaserte løsninger.

Prosedyrer for utveksling av data mellom landene

Det innføres prosedyrer som skal bidra til mer effektiv håndtering av manglende betaling på tvers av landegrenser, såkalt «Failure to pay road fees». I dette ligger at manglende betaling i et annet land enn det kjøretøyet er registrert i, kan søkes opp ved hjelp av registreringsnummeret hos den myndigheten hvor kjøretøyet er registrert. Forslaget innebærer omfattende endringer i utveksling av kjøretøyeierinformasjon mellom medlemslandene.

Rettslige konsekvenser
Gjennom Stortingets behandling av Prop. 39 S (2012-2013) er det besluttet at EETS-direktivet (direktiv 2004/52/EF) skal tas inn i EØS-avtalen, jf også Innst. 240 S (2012-2013). Stortinget godkjente ved behandlingen også at direktivet skulle tas inn i norsk rett i form av en forskrift, jf. forskrift 20.3.2015 nr. 230 om samvirkningsevnen mellom elektroniske trafikantbetalingssystemer i Europa (EETS-forskriften).

En endring av EETS-regelverket vil kunne medføre behov for en revisjon av EETS-forskriften. Det pågår et arbeid med en ny forskrift, som bl.a. skal regulere utstedervirksomheten i Norge mer helhetlig. Forpliktelsene etter EETS-direktivet skal tas inn i og videreføres i den nye forskriften. Forskriften må endres i tråd med endringene i EETS-direktivet når dette er endelig.

Et av spørsmålene som må vurderes særskilt, er forslaget som gjelder utveksling av kjøretøyeierinformasjon mellom medlemslandene. Dette må vurderes nærmere i lys av personvernlovgivningen i Norge, jf det pågående arbeidet med forslag til ny personopplysningslov (JD), som skal gjennomføre EUs vedtatte personvernforordning av 2016 i norsk rett. Det pågår arbeid med å vurdere hvordan den vedtatte personvernforordningen skal gjennomføres i norsk rett på bompengeområdet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det ventes å ville påløpe kostnader forbundet med teknologiutvikling. Det antas også å ville påløpe driftskostnader og kostnader knyttet til administrativ oppfølging av rutiner og prosedyrer. Det er foreløpig for tidlig å angi omfanget på økonomiske og administrative konsevenser. Dette er derfor forhold som må vurderes nærmere.

Sakkyndige instansers merknader
Posisjonsnotatet er utformet i samråd med Vegdirektoratet.

SD avholdt 21. juni 2017 et informasjonsmøte om mobilitetspakken med aktører innen transportnæringen. Det fremkom i møtet ingen motforestillinger til KOMs forslag til endringer i EETS-regelverket. Det er likevel verdt å merke seg at Opplysningsrådet For Veitrafikken i møtet tok til orde for å se på muligheten for å kunne innføre satellittbasert vegprising i Norge. Det foreligger allerede et anmodningsvedtak fra Stortinget om å igangsette en utredning om satelittbasert vegprising. SD har i første omgang bedt Vegdirektoratet om å lage en skisse til en slik utredning. Når skissen foreligger fra etaten, tentativt i september/oktober i år, vil SD trekke inn berørte departementer med sikte på å kunne ta stilling til om en slik utrednng skal igangsettes samt innretningen på denne.

Vurdering

Virkeområde

Forslaget om å åpne for systemer som ikke baserer seg på avlesning av betalingsbrikker vurderes ikke som problematisk for Norge. Selv om brikketeknologien eventuelt skulle bli avviklet i Norge, vil en fortsatt måtte forholde seg til direktivet og den strukturen EETS fastlegger med hensyn til markedsadgang for EETS-utstedere.

Direktivets utvidede hjemmel til å forfølge bompengekrav i utlandet vil også kunne anvendes dersom brikketeknologien avvikles.

Den pågående bompengereformen i Norge vurderes å være i tråd med EETS-strukturen.

Bompengeinnkreverens plikter

De nye kravene vil gjøre det vesentlig enklere å få status som og operere som utsteder. Det betyr at selskap som kun tilbyr enkle mikrobølgebaserte brikker (tilsvarende AutoPASS) kan operere og få status som EETS-utsteder, med tilhørende rettigheter. Dette åpner opp for at langt flere aktører potensielt kan få en slik status, og med bakgrunn i norsk implementering av direktivet, ha en forskriftsfestet rett til å drive som utsteder i Norge. Det åpner også for mer realistiske muligheter til at norske selskaper med bakgrunn i utstedervirksomhet i Norge kan registrere seg som EETS-utsteder i Norge, med påfølgende virksomhet i øvrige medlemsland.

Norske operatører kan selv bestemme hvordan de utformer teknisk løsning for innkreving. Norske myndigheter kan hente inn identifikasjonsdata fra alle teknologier som finnes i brikken og/eller bilen. Innkrevingen vil ikke måtte benytte alle teknologiene som ligger i brikken, men velge den løsningen som vurderes å være mest hensiktsmessig. Slik sett vil det nye forslaget ikke ha konsekvenser for norske operatører. Utstederen må imidlertid forholde seg til teknologikravene til brikken.

Prosedyrer for utveksling av data mellom landene

Forslaget vil legge til rette for å kunne innføre kontrollprosedyrer som skal bidra til at kjøretøy som ikke betaler for seg blir fanget opp. Forslaget vil omfatte utveksling av data mellom land, herunder kjøretøyeierinformasjon. Omfanget på dette er foreløpig uklart, herunder forhold for personvernhensyn. Dette er forhold som må vurderes nærmere.

Vurderinger - oppsummert

Forslaget til revidert EETS-direktiv innebærer endringer knyttet til innkrevingsteknologi, brikkeutsteders rettigheter og plikter og håndhevelse av innkreving på tvers av landegrenser. Det er foreløpig for tidlig å kunne ta stilling til endelig norsk posisjon til forslaget.

KOM foretar gjennom forslaget grep som ventes å ville myke opp forhold som i gjeldende direktiv vanskeliggjør utviklingen av EETS. Spesielt vurderer vi dette å gjelde følgende to forhold:

• Innfasing av ny teknologi gjøres mindre rigid tidsmessig ved at det foreslås at satellitt-/mobilteknologi først må tilbys etter årsskiftet 2027/2028.

• Krav om at EETS-brikke må kunne tas i bruk i alle medlemsland innen 24 mnd er tatt bort.

Det kan stilles spørsmål ved om et krav om å måtte tilby løsninger basert på satellitt-/mobilteknologi fra årsskiftet 2027/2028 også er et for rigid krav. Under møtet i Toll Committee 26. juni 2017 ble det drøftet om en heller burde ta inn et krav om at valg av teknologi bør skje ut fra når teknologien er tilstrekkelig utviklet/moden og mht. til forsvarlig kostnad og nytte. Det ble i den forbindelse også uttalt at kostnaden ved å skulle innføre satellitt-/mobilbaserte systemer i dag er svært høy. KOM uttalte i den forbindelse at dette er forhold som har vært vurdert ved utformingen av forslaget til revidert direktiv, og der en også har sett på behovet for å påskynde den teknologiske utviklingen gjennom å sette et konkret tidspunkt for når det må åpnes for andre teknologier enn de rent mikrobølgebaserte systemene som bl.a. det norske AutoPASS-systemet er basert på. I hvilken grad KOM vil vurdere å justere direktivforslaget på dette punktet, ventes å kunne bli avklart nærmere på møtet i Toll Committee 2. oktober i år.

SD har i sin foreløpige uttalelse ved brevet av 4. august uttalt at det er uklart når systemer som skal basere seg på satelittbasert teknologi vil kunne være konkurransedyktig ift. andre typer teknologi. Behovet for å ha fokus på kost/nytte-vurderinger ved valg av teknologiske løsninger er i brevet også understreket. SD anmoder derfor i brevet om at det vil kunne være mer hensiktsmessig å unnlate å legge til grunn en såvidt stram tidslinje som 2027/2028 for når satelitt-/mobilbaserte systemer skal måtte tilbys.

KOMs forslag bringer imidlertid inn nye krav til loggføring og utlevering av til dels detaljerte opplysninger om kjøretøy og kjøretøyets eier. Omfang og rekkevidde på dette er foreløpig uklart, herunder hvordan dette vil kunne påvirke forhold knyttet til personvernhensyn.

Oppsummert:

• Det bør ikke fastsettes et konkret tidspunkt for når satelitt-/mobilbaserte systemer skal kunne tilbys. Valg av teknologi bør skje ut fra når teknologien er tilstrekkelig utviklet/moden og mht. til forsvarlig kostnad og nytte

• Det er behov for å foreta en nærmere vurdering av økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser, herunder forhold knyttet til personvernhensyn.

Status
Forslaget til endringer i EETS-direktivet og tilhørende kommisjonsbeslutning er fortsatt til vurdering i EU-systemet. Det er foreløpig uklart når et revidert EETS-regelverk vil kunne bli endelig behandlet og vedtatt i Ministerrådet og Europarparlamentet.

Høringsfrist fra KOM til de ulike delene av mobilitetspakken har vært forskjellig. Frist for å melde inn merknader til endringene i EETS-regelverket ble satt til 4. august 2017. Tidsmessig så ikke SD det som forsvarlig å skulle avvente en behandling i SU Transport av KOMs forslag før det ble avgitt uttalelse. SD valgte derfor å sende en foreløpig uttalelse til KOM ved brev av 4. august 2017. Uttalelsen er i tråd med vurderingene i dette posisjonsnotatet. Brevet er vedlagt.

Det pågår arbeid med en kommisjonsbeslutning for det reviderte EETS-direktivet. Et første utkast til kommisjonsbeslutning ble fremlagt på møte i Toll Committee 26. juni 2017. Toll Committee er KOMs møtearena for drøfting av EETS-direktivet. SD stilte på møtet sammen med Vegdirektoratet. KOM gikk i møtet gjennom hovedtrekkene ved endringene i EETS-regelverket. Det er lagt opp til nytt møte i Toll Committee 2. oktober 2017, der KOM etter planen skal gjennomgå mottatte uttalelser til forslaget til revidert EETS-direktiv. SD vil stille på møtet sammen med Vegdirektoratet.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet