Byggevareforordningen: utfyllende bestemmelser omklassifisering av vindlast for utvendige persienner og markiser

Tittel

(Utkast) Delegert kommisjonsforordning (EU) .../... av 14. mars 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011 om klassifisering av vindlast for utvendige persienner og markiser

(Draft) Commission Delegated Regulation (EU) .../... of 14 March supplementing Regulation (EU) No 305/2011 of the European Parliament and of the Council by establishing classes of performance in relation to resistance to wind load for external blinds and awnings

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 8.5.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.5.2019)

Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) harEU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak omklassifisering av vindlast for utvendige persienner og markiser.

Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).

Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel klassifisere egenskaper for enkelte produkter. Kommisjonen har nå lagt frem et slikt forslag til endringer for Parlamentet og Rådet.

Kommisjonen har i tillegg foreslått en rettsakt om klassifisering av vindlast for utvendige persienner og markiser for å ta hensyn til den tekniske utviklingen på dette området. Klassifiseringen av vindlast inneholder alle mulige ytelser for egenskapen. Det er fire klasser av ytelser som beskrives. De eksisterende klassene er ikke tilstrekkelig for å beskrive ytelsene for produkter som kan ha en høyere motstand mot vindpåvirkning enn tidligere. De nåværende klassene kan også medføre noen sikkerhetsproblemer knyttet til monteringen av produktet. I de nye klassene skilles det mellom ulike sub-familier av produktene.

Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.

Merknader

Hvilke rettslige konsekvenser får rettsakten?

Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 27 (2) og art. 60 (f). Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.

Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige?

Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?

Rettsakter om klassifisering av egenskaper vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. De har med disse rettsaktene mulighet til å klassifisere produktene sine etter en mer utvidet skala eller nye klasser. Det gir dermed produsentene en økt frihet til å deklarere egenskaper til sitt produkt. Så langt direktoratet har kunnet bringe på det rene er det kun en begrenset produksjon av utvendige persienner og markiser i Norge.

Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked.

Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forslaget er sendt til Rådet og Parlamentet for vedtakelse.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
14.03.2019

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Informasjon fra departementet