Det europeiske sosialfond pluss (ESF+) (2021-2027)

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om Det europeiske sosialfond pluss (ESF+)

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council on the European Social Fund Plus (ESF+)

Siste nytt

Europaparlamentets plenumsvedtak 4.4.2019 (førstegangsbehandling)

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.11.2018)

Sammendrag av innhold
Den 2. mai 2018 vedtok Europakommisjonen et forslag for EUs neste langtidsbudsjett for 2021-2027. Forslaget skal reflektere den nåværende sosiale og økonomiske situasjon og legge til rette for et mer sosialt Europa med større investeringer rettet mot borgerne.

I denne kontekst la Europakommisjonen 30. mai 2018 fram forslag forordning (COM(2018) 382 final om opprettelsen av European Social Fund Plus (ESF+) som skal være et hovedinstrument for å investere i borgerne og bidra til gjennomføringen av den europeiske pillaren for sosiale rettigheter.

ESF+ slår sammen en rekke eksisterende fond og programmer, der det foreslåtte budsjettet samlet vil ligge på om lag 101 mrd. euro for perioden 2021-2027, hvorav om lag 100 mrd. vil allokeres til områder under delt styring med medlemslandene. Disse områdene omfatter bl.a. en videreføring av det eksisterende sosialfondet (ESF), EUs ungdomsinitiativ (YEI) og Det europeiske fond for bistand til de sosialt dårligst stilte (FEAD).

Forslaget til ESF+ vil også omfatte to områder som er åpent for deltakelse fra EFTA/EØS-landene: oppfølging av EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) og EUs folkehelseprogram (Health). For disse to delene av programmet, som åpner for EØS-landenes deltakelse, er det foreslått et budsjett på totalt 1,174 mrd. euro for perioden 2021, fordelt med 761 mill. euro for EaSI og 413 mill. for Health.

Nærmere om forslaget til EaSI-delen av ESF+

Norge deltar i dag i deler av det nåværende EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EU programme for Employment and Social Innovation - EaSI) for perioden 2014-2020.

Det foreslåtte samarbeidsområdet under EaSI-delen av forslaget til ESF+ vil i all hovedsak tilsvare den eksisterende Progress-aksen av det nåværende EaSI-program, der Norge deltar. Norge deltar i dag også i EURES-aksen av EaSI. I Europakommisjonens forslag til forordning til Europaparlamentet og Rådet om å etablere et nytt arbeidsbyrå (European Labour Authority – ELA) foreslås det at ledelsen av EURES koordineringskontor flyttes fra Kommisjonen til det nye arbeidsbyrået. Den tredje aksen av eksisterende EaSI-program som omhandler mikrofinansiering, vil ivaretas gjennom forslaget til EUs nye investeringsprogram, Invest EU. Norge har ikke deltatt i dette samarbeidet under nåværende EaSI-program.

I forslaget til forordning er det listet opp en rekke tematiske samarbeidsområder for EaSI- delen av ESF+:

• utvikle komparativ og evidensbasert kunnskap om konkrete temaer innen arbeidslivs- og sosialpolitikken

• legge til rette for informasjonsdeling, gjensidig læring, peer reviews og dialog innenfor konkrete tema av arbeidslivs- og sosialpolitikken

• støtte sosiale utviklingsprosjekter og gi støtte til aktørers kapasitet til å gjennomføre, overføre eller oppdkalere utprøvde innovative sosiale tiltak

• gi konkrete oppfølgingstjenester til arbeidsgivere og arbeidssøkere for å fremme utvikling av et integrert felles europeisk arbeidsmarked

• støtte utvikling av et marked for mikrofinansieringssystemer, særlig for de som vil ansette svakstilte grupper i arbeidsmarkedet

• støtte utvikling av nettverk og dialog på europeisk nivå mellom aktører inne arbeids- og sosialområdet og bidra til å utvikle institusjonell kapasitet til disse, herunder offentlige arbeidsmarkedsetater, trygdeinstitusjoner mv.

• støtte utviklingen av sosiale virksomheter og samhandling mellom offentlig og privat virksomhet

• gi veiledning for utvikling av sosial infrastruktur i kontekst av den europeiske pillaren for sosiale rettigheter

• å fremme transnasjonalt samarbeid for å styrke utvekslingen og implementeringen av innovative løsninger innen arbeids- og sosialfeltet

• støtte gjennomføringen av relevante internasjonale standarder innen arbeids- og sosialområdet.

Forslaget til forordningen viser til ulike tiltak som kan gjennomføres for å nå de formål som er nevnt:

1. analyse, inkludert i relasjon til tredjeland

2. tiltak for å bidra til gjennomføring av politiske beslutninger

3. kapasitetsbygging

4. kommunikasjonstiltak og tiltak for å spre god praksis.

Kort om forslaget relatert til helseprogrammet

Under den såkalte helse-strengen skal ESF + støtte helsefremmende og forebyggende tiltak, bidra til effektivitet og tilgjengelighet i helsetjenesten, bidra til sikre helsetjenester samt redusere ulikhet i helse, beskytte borgere mot grenseoverskridende helsetrusler og støtte opp om gjennomføringen av EUs helselovgivning.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norge deltar i deler av det nåværende EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EU programme for Employment and Social Innovation - EaSI) for perioden 2014-2020, jf. Prop. 76 S (2014-2015) og Innst. 277 S (2014-2015), samt Prop. 89 S (2013-2014) og Innst. 120 S (2013-2014). Norge deltar aktivt i det nåværende EUs Helseprogram. Endring av EØS-avtalen til å også omfatte deltakelse i relevante deler av programmet ESF+ krever ikke lov- eller forskriftsendringer. Ettersom norsk deltakelse i relevante deler av programmet ESF+ vil innebærer økonomiske forpliktelser over flere år, er Stortingets samtykke til å delta nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av de relevante deler av forordningen som gjelder oppfølging av EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) og EUs folkehelseprogram (Health) innebærer at disse delene innlemmes i EØS-avtalen. Dette innebærer at Norge må bidra med et finansielt bidrag knyttet til den EFTA/EØS-andelen av den totale programkostnaden for disse delene av ESF+.

Tilslutning vil på bakgrunn av dette kreve Stortingets samtykke og må behandles som en budsjettsak. Regjeringen vil ta endelig stilling til spørsmål om deltakelse på et senere tidspunkt.

Det nåværende EaSI-programmet har en høyere finansiell ramme enn hva som nå er foreslått for neste periode. Dette må ses i sammenheng med at enkelte deler av det nåværende samarbeidet er påtenkt videreført under andre samarbeidsformer, herunder ELA, og ikke et signal om nedprioritering.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i EØS-spesialutvalget for helse og EØS-spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø.

Vurdering
I forslagets kapittel III, Artikkel 30, fremgår det at EaSI og helsedelen av programmet er åpen for deltakelse fra EFTA/EØS-landene i tråd med vilkårene som er fastlagt i EØS-avtalen.

Der er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivs- og sosialpolitiske området. Regjeringen ønsker at Norge skal sikre seg god og løpende kontakt om politikkutviklingen og være en bidragsyter til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa.

Forslaget til EaSI-programmet legger til grunn at en del av eksisterende samarbeidsformer i dagens EaSI-program legges over til det foreslåtte europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA). En eventuell deltakelse i EaSI-programmet under ESF+ vil bli vurdert i lys av fremdriften og innholdet av etableringen av ELA.

På helseområdet har Norge vært en aktiv bruker og bidragsyter i flere tiltak som er finansiert over det nåværende helseprogrammet. Det anses i utgangspunktet ønskelig at Norge derfor tilslutter seg også helsedelen i ESF+.

Status
Forslaget er til vurdering i Europaparlamentet og Rådet. Første lesning er så langt ikke avsluttet.

Nøkkelinformasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet