Direktiv om modernisering og bedre håndheving av EUs forbrukervernlovgivning

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 93/13/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 98/6/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/83/11 hva angår bedre håndheving og modernisering av EUs forbrukervernlovgivning

Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council amending Council Directive 93/13/EEC, Directive 98/6/EC of the European Parliament and of the Council, Directive 2005/29/EC of the European Parliament and of the Council and Directive 2011/83/EU of the European Parliament and of the Council as regards better enforcement and modernisation of EU consumer protection rules

Siste nytt

Statusrapport publisert av Europaparlamentets utredningsavdeling 18.6.2018

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.6.2018)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen la 11. april 2018 frem en pakke med forslag som skal styrke forbrukervernet i EU. Pakken betegnes som "A New Deal for Consumers" og består av to direktivforslag og en meddelelse med visjoner for forbrukerpolitikken. Formålet med forslagspakken er å

• gjøre det enklere for forbrukere å gjøre sine rettigheter gjeldende,

• styrke håndheving av regelverket og samarbeidet mellom håndhevingsmyndighetene og

• modernisere forbrukerbeskyttelsen og fjerne unødvendige byrder for næringsdrivende.

Bakgrunnen for forslagspakken er at kommisjonen har evaluert sju forbrukerdirektiver, jf EØS-notat "Evaluering av EUs forbruker- og markedsføringslovgivning". Resultatet av evalueringen viste at regelverket i det store og hele fungerer bra, men at det trengs visse målrettede endringer. Det ble blant annet avdekket at regelverkets effektivitet begrenses av manglende bevissthet blant forbrukere og næringsdrivende, at håndhevingen er utilstrekkelig og at det er for vanskelig for forbrukerne å gjøre sine rettigheter gjeldende ved brudd på regelverket.

Det ene direktivforslaget i pakken inneholder en revisjon av dagens forbudsdirektiv. Dette er omtalt i eget EØS-notat: "Direktiv om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser" .

Det andre direktivforslaget, som er temaet her, gjelder endringer i fire direktiver:

• direktivet om urimelig handelspraksis (2005/29/EF),

• direktivet om forbrukerrettigheter (2011/83/EU),

• direktivet om forbrukarvern ved opplysning om prisar på forbruksvarer (1998/6/EF),

• direktiv om urimelige vilkår i forbrukeravtaler (1993/13/EØF).

Disse direktivene er tatt inn i EØS-avtalen og er gjennomført i angrerettloven, markedsføringsloven, avtaleloven, forbrukerkjøpsloven, finansavtaleloven og prisopplysningsforskriften.

Nedenfor beskrives åtte av forslagene til kommisjonen.

1) Det foreslås endringer som skal gi mer proporsjonale, effektive og avskrekkende sanksjoner hvis næringsdrivende bryter regelverket. Størrelsen på de økonomiske sanksjonene varierer i dag betydelig mellom medlemslandene. Derfor foreslås det enkelte felles prinsipper for å skape en mer ensartet praksis. For omfattende overtredelser som rammer forbrukere i flere medlemsstater, foreslår kommisjonen at håndhevingsmyndighetene skal gis mulighet til å ilegge økonomiske sanksjoner påi inntil 4 prosent av årsomsetningen til den næringsdrivende. Medlemsstatene står fritt til å sette et høyere maksimumsnivå på bøtene, f.eks. 6 prosent.

2) Kommisjonen vil styrke forbrukernes rettigheter ved brudd på direktivet om urimelig handelspraksis. Forslaget innebærer at medlemsstatene minst må gi forbrukere rett til å heve kontrakten og til å få erstatning. Medlemsstatene står fritt til å innføre eller beholde ytterligere rettigheter for forbrukerne. Aggressiv og villedende markedsføring er eksempler på brudd på direktivet om urimelig handelspraksis.

3) Kommisjonen foreslår at internettplattformer som AirBnb, Uber og Finn.no skal forpliktes til å gi forbrukeren mer informasjon for å skape mer transparens på plattformene. Det foreslås at forbrukerne skal gis informasjon av plattformen som tydeliggjør om de handler med en næringsdrivende eller en annen forbruker, og om forbrukerregelverket kommer til anvendelse. Dersom avtalen inngås med en næringsdrivende, skal det også gis opplysninger om hvem som har ansvaret for å sikre at forbrukerens rettigheter innfris. Informasjonen må gis på en tydelig måte og tilpasses den enkelte avtale. Plattformer må dessuten informere forbrukere om hvilke kriterier som ligger til grunn for rangeringen av søkeresultater.

4) Det foreslås at forbrukere ved bruk av søkemotorer på nett tydelig skal få opplyst om søkeresultatet har blitt betalt av en næringsdrivende. Forslaget foreslås gjennomført gjennom en oppdatering av vedlegget til direktivet om urimelig handelspraksis, den såkalte "svartelista".

5) Kommisjonen foreslår at direktivet også skal gjelder for digitale tjenester, uavhengig av om forbrukeren betaler med penger eller andre betalingsmidler som persondata. Med digitale tjenester menes e-post, skylagringstjenester, sosiale medier ol. Det vil si at det forbrukere skal ha krav på informasjon før avtale inngås og angrerett på 14 dager for digitale tjenester som betales med persondata, og at det stilles enkelt formelle krav til avtalen.

6) Det foreslås flere endringer i angrerettreglene for å redusere ulemper for næringsdrivende. I det følgende beskrives to av forslagene som departementet anser som særlig viktige. For det første foreslår kommisjonen at forbrukere som benytter angreretten først kan kreve tilbakebetaling etter at den næringsdrivende har fått varen tilbake. Etter dagens regler kan forbrukeren kreve tilbakebetaling så snart det er lagt fram dokumentasjon på at varen er sendt, se forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 13 nr. 3.

For det andre foreslås det å fjerne angreretten ved kjøp av varer dersom forbrukerne bruker produktet mer enn det som er nødvendig for å undersøke varen. Et eksempel på dette er kjøp av klær over nett som brukes på fest og deretter leveres tilbake. I dag har forbrukere angrerett selv om produktet er benyttet mer enn hva som er nødvendig for å undersøke varen, men den næringsdrivende kan kreve erstatning for verdireduksjonen. Dette følger av forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 14 nr. 2.

7) Kommisjonen foreslår endringer for å fjerne unødvendige byrder for næringsdrivende og skape mer fleksibilitet i næringsdrivendes informasjonsplikter. Det foreslås at plikten til å oppgi faks-nummer fjernes, og at næringsdrivende kan velge å kommunisere gjennom andre nettløsninger enn e-post, så lenge kommunikasjonen blir lagret på et varig medium.

8) Kommisjonen foreslår å oppdatere reglene for urimelig handelspraksis slik at det blir presisert at en praksis med å markedsføre produkter som identiske til tross for at det er betydelig forskjeller i produktets innhold eller egenskaper, regnes som villedende markedsføring. Dette vil for eksempel være matvarer eller rengjøringsmidler som tilbys under samme produktnavn, men med ulik kvalitet i ulike land.

Merknader
Forslaget er hjemlet i EU-traktaten artikkel 114.

Rettslige konsekvenser
Dersom direktivforslaget blir vedtatt, vil dette kreve flere endringer i følgende regelverk: angrerettloven, markedsføringsloven, avtaleloven, forbrukerkjøpsloven, finansavtaleloven og prisopplysningsforskriften: Det vil også kunne ha budsjettmessige konsekvenser. Det vil derfor være behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalen artikkel 103.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonen har gjennomført en konsekvensanalyse av de to direktivforslagene, se https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A52018SC0096. Kommisjonen antar at forslaget blant annet vil ha følgende virkninger:

• For forbrukere antas det at forslagene vil medføre at forbrukernes krav om for eksempel erstatning og heving, vil kunne fremmes på en enklere måte og mer effektivt. Dette vil redusere forbrukernes tap, og vil være en fordel særlig for sårbare forbrukere. Kommisjonen antar også at reglene vil ha en preventiv effekt som fører til bedre etterlevelse av regelverket.

• For næringsdrivende som etterlever forbrukerregelverket antas det at de får reduserte kostnader som følge av mer balanserte angrerettsregler, forenklede informasjonskrav, forenklet kommunikasjon på nett med forbrukere og harmonisering av regler, særlig for transaksjoner på nett. Det antas også at næringsdrivende vil dra fordel av økt transparens på internettplattformer. Strengere håndheving og oppreisningsmuligheter for forbrukere antas også å redusere negative effekter fra urimelig (unfair) konkurranse.

• For næringsdrivende som ikke etterlever regelverket vil direktivforslaget få større økonomiske konsekvenser. Spesielt fordi forslagene innebærer strengere sanksjoner og bedrede muligheter for forbrukerne til å fremme krav, noe som også vil kunne forhindre at næringsdrivende tjener penger på brudd på forbrukervernreglene.

• Endrede regler for "gratis" digitale tjenester og transparens på internettplattformer vil gi tilbyderne økte kostnader, og plattformeierne kostnader med tilpasningene av plattformene. Samtidig vil mer harmoniserte regler og rettsavklaring også kunne føre til reduserte kostnader, særlig for de aktørene som driver virksomhet i flere europeiske land.

For Norge spesielt, antar Barne- og likestillingsdepartementet at forslaget blant annet vil få følgende virkninger:

• Nivået på overtredelsesgebyr og tvangsmulkt som Forbrukertilsynet og Markedsrådet ilegger vil kunne bli betydelig høyere enn i dag for alvorlige overtredelser som rammer forbrukere i flere land. Departementet antar at dette vil ha en sterk preventiv effekt og sikre bedre etterlevelse av regelverket. Samtidig har forslaget en begrensning ettersom kravet om bøtenivå kun gjelder for vidtrekkende regelovertredelser som rammer forbrukere i flere medlemsland. Det er usikkert hvordan dette vil påvirke utmålingen i saker som kun berører norske forbrukere. Prinsippene for utmålingen vil uansett bli mer detaljert enn hva som følger av norsk rett i dag.

• Flere av forslagene gjelder endringer hvor norske forbrukere allerede har et vern etter norsk rett. Dette gjelder blant annet muligheten for heving og erstatning ved brudd på direktivet om urimelig handelspraksis. Likevel vil direktivendringene kunne ha en rettsavklarende effekt. Der norsk rett er sammenfallende med det som foreslås av kommisjonen, vil ikke norske næringsdrivende få store kostnader med å tilpasse seg nye regler.

Sakkyndige instansers merknader
• Forslaget ble sendt på høring 12. juni, og vil bli behandlet i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål før norsk posisjon utarbeides.

Vurdering
Barne- og likestillingsdepartementets foreløpige vurdering er at direktivforslagene sett under ett vil styrke forbrukervernet i Norge, dersom de blir vedtatt. For norske forbrukere vil også en styrking av forbrukervernet i andre EU/EØS-land være positivt, fordi det vil komme norske forbrukere til gode når de handler med næringsdrivende i disse landene, via nett, på reise eller ved andre opphold i EU/EØS-land.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet

Barne- og likestillingsdepartementet sendte forslaget på høring 12. juni 2018, med høringsfrist 17. august: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---eu-kommisjonens-forsla...

Etter høringen vil det bli utarbeidet en norsk posisjon

Nøkkelinformasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Barne- og likestillingsdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
12.06.2018
Høringsfrist
17.08.2018