Drivstoffkvalitetsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om beregningsmetoder og rapporteringskrav

Tittel

Rådsdirektiv (EU) 2015/652 av 20. april 2015 om beregningsmetoder og rapporteringskrav i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF om kvaliteten på bensin og dieselolje

Council Directive (EU) 2015/652 of 20 April 2015 laying down calculation methods and reporting requirements pursuant to Directive 98/70/EC of the European Parliament and of the Council relating to the quality of petrol and diesel fuels

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 3.1.2018

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.1.2018)

Sammendrag av innhold
I drivstoffkvalitetsdirektivet 98/70/EF, endret bl.a. ved direktiv 2009/30/EF, er det fastsatt et krav i artikkel 7a om at klimagassutslipp pr. energimengde i drivstoff skal være redusert med 6 pst. i 2020, sammenliknet med en basisverdi for 2010, i et livsløpsperspektiv. Elektrisitet kan medregnes i den grad det benyttes til veitransport. Drivstoffkvalitetsdirektivet er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 6a og gjennomført i produktforskriften kapittel 2 og 3. Artikkel 7a kom inn i EØS-avtalen gjennom innlemmelsen av 2009/30/EF (i kraft 1. november 2015) og er gjennomført i produktforskriften § 2-21.

I art 7a(5) framgår det at metodikken for beregningen av drivhusgassbelastningen i et livsløpsperspektiv for energi utenom biodrivstoff, metoden for å bestemme basisverdien for 2010, metoden for å beregne belastningen fra energi fra elektrisitet, samt regler for felles oppfyllelse (joint meeting of reduction obligation) skal besluttes gjennom "regulatory procedure with scrutiny", dvs. i Kommisjonens "Committee on Fuel Quality" der medlemslandenes eksperter er representert (jf. direktivets artikkel 11). Klimagassene omfatter CO2, N2O og CH4.

Kommisjonen la fram et forslag til direktiv som skulle fastsette disse forholdene, men som møtte stor motstand. I etterkant ble det gjennomført en ”impact assessment”, og et nytt forslag ble utarbeidet. Kommisjonen la fram dette nye forslaget 6. oktober 2014. Parlamentet la ikke ned veto. Rådet fastsatte direktivet 20. april 2015.

Direktivet fastsetter den nevnte beregningsmetodikken, sammen med en harmonisert rapporteringsstandard. Om innholdet i direktivet:

• Direktivet gjelder drivstoff til vegtrafikk, ikke-veggående mobile maskiner, jordbruks- og skogbrukstraktorer og fritidsfartøy ikke til sjøs, samt elektrisitet til vegtrafikk. (Dette innebærer bl.a. at dieseltog inngår som del av ikke-veggående mobile maskiner, men ikke elektriske tog, siden elektrisitet er avgrenset til vegtrafikk.)

• Basisverdien for 2010 fastsettes til 94,1 gCO2eq/MJ. Kravet for drivstoffomsetter er at livsløpsutslippsintensiteten i omsatt drivstoff på årsbasis i 2020 skal være 6 pst. under dette nivået, dvs. 88,454 gCO2eq/MJ. Plikten kan oppfylles av hver enkelt omsetter nasjonalt, gjennom felles rapportering med andre omsettere nasjonalt eller med kreditter handlet nasjonalt (kjøpt fra omsettere som overoppfyller kravet).

• Det fastsettes ikke spesifikke krav for andre år enn 2020, men 98/70/EF inneholder frivillige krav for 2014 og 2017. Det er ikke skissert krav for år etter 2020.

• Krav om rapportering gjelder imidlertid også for år før og etter 2020, fra innlemming i nasjonal rett er gjennomført.

• Ifølge dette direktivet skal det også rapporteres på bl.a. opprinnelsesland for råolje og anskaffelsessted for drivstoffet, men dette er foreslått opphevet i Governance-forordningen.

• Utslippsintensitet for biodrivstoff beregnes etter drivstoffkvalitetsdirektivet (98/70/EF).

• Utslippsintensitet for fossile drivstoff beregnes med én standardverdi pr. drivstofftype (bensin, diesel osv.) som er fastsatt på EU-nivå, såkalt vektet livsløps GHG-intensitet. Eksempelvis er standardvedien for bensin 93,3 gCO2eq/MJ og for diesel 95,1 gCO2eq/MJ. Det er ikke mulighet til å rapportere faktiske utslipp dersom de er lavere enn standardverdien, tilsvarende er det ikke krav om å rapportere faktiske utslipp dersom de er høyere enn standardverdien. Standardverdien differensieres ikke etter råstoffkilde, f.eks. får konvensjonell bensin samme standardverdi som bensin fra oljesand.

• Utslippsintensitet for elektrisitet beregnes ut fra konsumert elektrisitet nasjonalt. Landene kan velge å la omsettere regne inn elektrisitet til vegtransport, og denne kan estimeres i stedet for måles. Landene gis en viss fleksibilitet til å fastsette det detaljerte regelverket.

• Oppstrøms utslippsreduksjoner (UER) gjennomført i 2011 og senere kan trekkes fra. Fratrekk av UER kan gjøres uavhengig av hvor det omsatte drivstoffet kommer fra. UER må estimeres og stadfestes med ISO-standarder. CER-enheter fra Clean development mechanism (CDM) kan ikke benyttes, da CER kan brukes til en frivillig 2 pst. reduksjon ut over de obligatoriske 6 pst. Utslippsreduksjoner i form av CER kan imidlertid benyttes dersom de slettes som CER-enheter. Landene gis en viss fleksibilitet til å fastsette det detaljerte UER-regelverket, men Kommisjonen vil utarbeide retningslinjer for dette. OED og KLD deltar på vegne av Norge i en uformell ekspertgruppe der bl.a. utkast til disse retningslinjene drøftes.

• Omsetterne skal rapportere til landene, som rapporterer videre samlet til Kommisjonen innen 31. desember året etter det året rapporteringen gjelder for.

• Landene skal fastsette regelverk om bøtelegging av omsetterne ved brudd på kravene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten gir behov for endringer i produktforskriften, der drivstoffkvalitetsdirektivet artikkel 7a er gjennomført i § 2-21.

Det er behov for tilpasningstekst til diverse bestemmelser som refererer til rettsakter som ikke er EØS-relevante og følgelig ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Som det framgår ovenfor, er landene gitt en viss fleksibilitet til å fastsette detaljert nasjonalt regelverk. Kommisjonen har klargjort at disse detaljene eventuelt kan fastsettes etter gjennomføringsfristen 21. april 2017, som gjelder selve direktivet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomiske konsekvenser
Det er drivstoffkvalitetsdirektivet som inneholder regler om 6-%reduksjonen av utslippsintensitet fra drivstoff, mens dette direktivet konkretiserer de pliktene som følger av det innlemmede drivstoffkvalitetsdirektivet. De økonomiske konsekvensene følger av selve kravet i drivstoffkvalitetsdirektivet, mens størrelsen vil være avhengig av beregningsmetodikken. I en situasjon der vedtatt opptrappingsplan for biodrivstoff gjennomføres, og omsetningskravet økes til 20 % i 2020, forventes det ikke merkostnader av betydning som følge av kravet om 6 % utslippsreduksjon, da det uansett vil være oppfylt. Unntaket kan være omsettere av fossilt drivstoff som ikke omfattes av omsetningskravet (eksempelvis anleggsdiesel). Det antas at disse kan møte kravet ved å samarbeide med andre omsettere uten vesentlige administrative kostnader.

Administrative konsekvenser
Rapporteringen etter drivstoffkvalitetsdirektivet gir visse administrative konsekvenser for drivstoffomsetterne og for Miljødirektoratet, som antas å få ansvar for rapporteringen nasjonalt.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Rettsakten ble godkjent på skriftlig prosedyre i april 2017. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Direktivet ble formelt vedtatt 20. april 2015 og har trådt i kraft i EU. EU-landenes frist for gjennomføring i nasjonal rett var 21. april 2017.

Rettsakten ble 15. desember 2017 vedtatt innlemmet i EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 6e ved EØS-komitebeslutning nr. 232/2017, i kraft påfølgende dag.

Direktivet ble gjennomført i norsk rett ved forskrift 21. desember 2017 nr. 2398 om endring i produktforskriften (beregningsmetodikk for klimagassintensitet i drivstoff). Dette ble gjort ved endringer i produktforskriften § 2-21 og tilføyelse av nytt vedlegg V til produktforskriften kapittel 2. Rapporteringskrav knyttet til opphav for råolje og kjøpssted for drivstoff ble ikke tatt inn. Bakgrunnen var at disse rapporteringskravene er foreslått opphevet i Kommisjonens forslag til Governance-forordning. Kommisjonen har gjort det klart at disse kunne unnlates gjennomført i påvente av behandlingen av Governance-forordningen.

Full gjennomføring ble notifisert for ESA i brev 12. januar 2018. KLD opplyste at man har som intensjon å korrigere gjennomføringen dersom utfallet av behandlingen av Governance-forordningen blir annerledes enn forventet, og at endringen i så fall notifiseres for ESA.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
06.10.2014
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
20.04.2015
Gjennomføringsfrist i EU
21.04.2017
Anvendelsesdato i EU
21.04.2017
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
31.10.2017
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
16.12.2017
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
16.12.2017
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
21.12.2017
Anvendes fra i Norge
21.12.2017
Annen informasjon