Dublin-III-forordningen

Tittel

Europaparlaments-og rådsforordning (EU) nr. 604/2013 av 26. juni 2013 om fastsettelse av kriterier og ordninger for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse inngitt i en medlemsstat av en tredjelandsborger eller en statsløs

Regulation (EU) No 604/2013 of the European Parliament and of the Council of 26 June 2013 establishing the criteria and mechanisms for determining the Member State responsible for examining an application for international protection lodged in one of the Member States by a third-country national or a stateless person

Siste nytt

Anmodning om fortolkning sendt til EU-domstolen 10.2.2020 og kunngjort i EU-tidende 11.5.2020

Avtalegrunnlag:
Schengen-avtalen

Behandlende organ

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra regjeringens samtykkeproposisjon 25 S (2013–2014))

Generelt om Dublin III-forordningen

I juni 2013 vedtok EU forordning (EU) nr. 604/2013 om fastsettelse av kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse som framlegges i en medlemsstat av en tredjelandsborger eller en statsløs person, Dublin III-forordningen. Forordningen videreutvikler og erstatter gjeldende Dublin II-forordning. Den tar høyde for rettsutviklingen på asylfeltet, bl.a. opprettelsen av Visa Information System (VIS), rettsaktene som ligger til grunn for Det felles europeiske asylsystem (CEAS) og opprettelsen av Det europeiske asylbyrået (EASO). Hovedformålet med den nye forordningen er å gjøre samarbeidet mellom medlemsstatene mer effektivt, og å styrke rettighetene til søkerne. I likhet med gjeldende forordning inneholder den ikke regler for realitetsbehandling av søknader om beskyttelse.

De viktigste endringene i Dublin III-forordningen gjelder fengsling/internering, retten til klage og behandling av begjæring om utsatt iverksetting, og rutine for tidlig varsling av mangler i asylsystemet. Dublin-forordningen gjelder for alle tredjelandsborgere og statsløse personer som søker internasjonal beskyttelse, herunder subsidiær beskyttelse. Begrepet «asyl» er derfor erstattet med «internasjonal beskyttelse». Det innføres krav til statene om å sikre søkerne tilstrekkelig informasjon om Dublin-regelverket, gjennomføre intervju med søkeren og tilby rettshjelp samt tolketjenester når det er nødvendig. I tillegg presiseres det at enslige, mindreårige asylsøkere som har nære slektninger i en medlemsstat, herunder søsken, onkel, tante eller besteforeldre, skal få søknaden sin behandlet i den staten der disse oppholder seg.

Ikrafttredelsesdato for endring av tilknytningsavtalen ved innlemmelse av Dublin III-forordningen er regulert i avtalens bestemmelser. I henhold til avtalens artikkel 4 vil Dublin III-forordningen tre i kraft når Norge skriftlig meddeler Kommisjonen og Rådets generalsekretariat at de forfatningsmessige krav er oppfylt. Slik underretning må senest skje seks måneder etter at Kommisjonen underrettet Norge om rettsaktens vedtakelse. Dublin III-forordningen vil få anvendelse for alle EU-stater fra og med 1. januar 2014. Dersom Norge ønsker å fortsette deltakelsen i Dublin-samarbeidet, må det legges til rette for at den nye forordningen kan tre i kraft her fra samme dato. Gjennomføring av Dublin III-forordningen i norsk rett krever endringer av flere bestemmelser i utlendingsloven.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
26.06.2013
Anvendelsesdato i EU
16.01.2014
Erstattes av
Siste saker i EU-domstolen
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Gjennomføring i norsk rett
Annen informasjon