Eksponering av arbeidstakere for kunstig optisk stråling

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/25/EF av 5. april 2006 om minimumskrav for sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for risiko på grunn av fysiske agenser (kunstig optisk stråling)

Siste nytt

Norsk oversettelse publisert i EØS-tillegget 23.6.2011; norsk forskrift kunngjort 24.6.2011

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.5.2011)

Sammendrag av innhold
23. september 1992 la Kommisjonen fram et forslag til særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av tiltak til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet (rammedirektivet), jf. artikkel 16 nr. 1. Direktivforslaget omfattet vibrasjoner, støy, optisk stråling og elektromagnetiske felt og bølger. Bestemmelsene om vibrasjoner, elektromagnetiske felt og bølger og optisk stråling var nye, mens bestemmelsene om støy allerede var omfattet av Rådets direktiv 86/188/EØF. I 1999 ble det enighet om å dele det opprinnelig direktivforslaget og gå videre med separate forslag. Det er nå vedtatt direktiver på alle disse områdene. Direktivet om optisk stråling ble først vedtatt 23. februar 2006, etter at det 6. desember 2005 ble innledet forliksprosedyre.

Formålet med særdirektivet er å beskytte arbeidstakere mot risiko i arbeid som medfører optisk stråling. Optisk stråling er ultrafiolett stråling (UV), synlig lys og infrarød stråling (IR). Optisk ståling kan føre til skader på hud og øyne. Arbeidsgrupper som kan utsettes for optisk ståling er blant annet helsepersonell og arbeidstakere som arbeider med skjæring, sveising, laser, solarier og i stål- og glassindustrien. UV-stråling brukes for eksempel til rensing av luft, sterilisering av instrumenter og i næringsmiddelsindustrien. Direktivet har samme anvendelsesområde som rammedirektivet 89/391/EØF. Forslaget inneholder krav om at arbeidsgiveren skal utføre risikovurdering og måling av strålingsnivået, sette i verk tiltak for å redusere stråling, samt sørge for opplæring og helsekontroll av arbeidstakere. Direktivet inneholder grenseverdier for eksponering fra kunstige kilder. Direktivet stiller også krav om at medlemsstatene skal ha sanksjonsbestemmelser ved overtredelse av de nasjonale bestemmelsene som vil følge av dette direktivet.

Direktivet har hjemmel i Romatraktaten artikkel 137 og gir minimumsregler med sikte på å forbedre arbeidsmiljøet for å sikre et høyere nivå av beskyttelse for arbeidstakernes sikkerhet og helse. Det enkelte medlemsland kan legge seg på et høyere beskyttelsesnivå enn foreskrevet.

Direktivet om optisk stråling bygger på Kommisjonens opprinnelige forslag, og tilsvarer i stor grad de øvrige særdirektivene om fysiske agenser, hva angår de generelle bestemmelsene.

Direktivet er allikevel i løpet av vedtakelsesprosessen endret på flere punkter. Den viktigste endringen innebærer at anvendelsesområdet nå er begrenset til kunstig optisk stråling. Tittelen på direktivet er endret tilsvarende slik at det nå fremgår at direktivet kun regulerer kunstig optisk stråling.

Bestemmelsen om risikovurdering har en forbedret henvisning til standardiseringsorganisasjoner og produsenters rolle. Videre er arbeidsgiver pålagt en plikt til å ta særlig hensyn til arbeidstakere som er følsomme ovenfor optisk stråling og forekomst av stoffer som kan gjøre arbeidstakerne mer følsomme for optisk stråling. Arbeidsgiveren er pålagt å iverksette tiltak dersom risikovurderingen viser en mulighet for overskridelse av grenseverdiene.

Når det gjelder innhenting av informasjon ved iverksetting av tiltak henvises det ikke til internasjonale rådgivende organisasjoner som det gjorde opprinnelig, men til bruksanvisninger fra produsenten av utstyr. Det er også tatt inn definisjoner i vedleggene. Det henvises i liten grad til hvor grenseverdiene er hentet fra.

Det går tydeligere frem at medlemsstatene av hensyn til forebygging og rettidig oppdagelse av helseskader og forebygging av helserisiko skal sikre passende helsekontroll av arbeidstakerne. Videre er Kommisjonen pålagt å utarbeide en praktisk veileder for å lette gjennomføringen av direktivet. Det er tatt inn at arbeidsgiveren skal gi helsepersonell tilgang til resultatet av risikovurderingen. Artikkel 8 nr 4 er endret slik at arbeidstakerne skal gis mulighet til en helseundersøkelse ikke bare hvis en helseundersøkelse viser sykdom eller helseproblemer, men også om grenseverdiene overskrides. Bestemmelse i tidligere utkast til direktivtekst artikkel 8 nr 4 bokstav c, om arbeidsgivers begrensede plikt til omplassering, er strøket.

Direktivet ble publisert 27. april 2006. Implementeringsfristen er 27. april 2010.

Status
Direktivet har medført et behov for endringer i det norske regelverket for å sikre en korrekt gjennomføring. Direktivet er i dag gjennomført ved forskrift 27. april 2010 om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen. Videre er forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip ved endringsforskrift 27. april 2010 nr. 606 tilført et nytt kapittel 16 med bestemmelser om vern mot kunstig optisk stråling.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
23.12.1992
Behandlingen i EU-institusjonene
EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
05.04.2006
Gjennomføringsfrist i EU
27.04.2010
Anvendelsesdato i EU
27.04.2010
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlaments-behandling
EØS-beslutningens ikrafttredelse
29.09.2007
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
27.04.2010
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
27.04.2010
Anvendes fra i Norge
27.04.2010