Energimerkedirektivet (fra 20. juli 2011)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU av 19. mai 2010 om merking og standard produktinformasjon om energibruk og andre ressurser i energirelaterte produkter

Directive 2010/30/EU of the European Parliament and of the Council of 19 May 2010 on the indication by labelling and standard product information of the consumption of energy and other resources by energy-related products

Del av:

Siste nytt

Evauleringsrapport lagt fram av Kommisjonen 15.07.2015

Europakommisjonen inviterte 31. august 2013 berørte parter til å gi sine synspunkter på forkjellige sider ved energimerkedirektivet (dette faktaarket) og økodesigndirektivet. Energimerkedirektivet utvider anvendelsesområdet til rammedirektivet fra 1992 om husholdningsapparater til alle energirelaterte produkter. En norsk forskrift som gjennomfører EUs energimerkedirektiv fra 2010 og seks tilknyttede rettsakter ble kunngjort 31. mai 2013.

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

Red. anm.: Klikk på lenken til "Pakke:" (over) for en samlet oversikt over faktaark på nettstedet Europalov knyttet til den lovgivende pakken som denne saken tilhører.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.10.2015)

Sammendrag av innhold
Økodesign- og energimerkekrav til energirelaterte produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs klima- og energimål. EU-Kommisjonen har gjennomført et kravforberedende studium for vindusprodukter som ble avsluttet i mai 2015. Hensikten med studiet har vært å kartlegge utbredelse og bruk av vindusprodukter i EU samt analysere potensialet for reduksjon av produktets miljøbelastninger og dets bidrag til energibruk (isoleringsevne). Analysen har medført at Kommisjonen har valgt å utarbeide et arbeidsdokument om forslag til en delegert forordning om energimerking av vinduer. Vinduer er fra før regulert i byggevareforordningen 2011/350 som fremsetter krav til byggevareprodukter og bygningsenergimerkedirektivet.

Forslag til virkeområde

Forslaget til delegert forordning er begrenset til å omfatte vinduer, ”dørvinduer” (window doors) og takvinduer. Ytterdører og innvendige dører er ikke omfattet.

Følgende typer vinduer er ikke omfattet av forslaget:

a) windows subject to regulation on smoke leakage and resistance to fire

b) windows for excape routes

c) roof lights

d) curtain walling

e) windows used in means of transport

Forslag til krav

Leverandør og forhandler pålegges de ordinære kravene knyttet til energimerking av produkter (informasjon på nett og på papir).

Øvrige anbefalinger fra studiet som ble diskutert i samrådsforum:

Studien anbefaler at det gjennomføres energimerking av vinduer til fasader (inkl. dørvinduer) og takvinduer basert på vinduets samlede energiytelse (energibalanse). I energibalansen inngår både varmetap og energitilskudd gjennom vinduet og andre parametere som lekkasje og bruk av skodder.
Beregningen av energibalansen skjer ved at man, ut fra gitte forutsetninger, beregner energitapet gjennom materialet samt tap på grunn av utetthet for luft og herfra trekker man energitilskuddet gjennom ruten. Det vil si, at et tall lavere enn null er et netto energitilskudd beregnet på et standardelement. EU-kommisjonen kan velge mellom flere ulike beregningsmetoder. Ved å inndele Europa i ulike klimasoner, vil de spesielle nordiske klimaforhold tas hensyn til.

Den endelige utforming av energimerket er ennå ikke fastlagt. Det anbefales å inkludere opplysninger om utvalgte ytelsesparametere på energimerket og databladet, herunder U- og g-verdier, lekkasje, dagslysfaktor og ramme-/karmandel (frame fraction). Det frarådes å nevne detaljerte opplysninger om for eksempel rutens termiske egenskaper og rammens og karmens linjetap m.m. på selve energimerket. Mer detaljerte opplysninger foreslås til gjengjeld opplyst på databladet.

Energimerket er særlig tenkt benyttet i utskiftningsmarkedet siden vinduer i nye bygninger reguleres via bygningsreglementer i de enkelte land.
Mange EU-land stiller i dag krav til U-verdien på vinduer. Den foreslåtte energimerkingen vurderes å gi et mere rettferdig bilde av energiforhold for vinduer og vil gi bedre mulighet for å påvise besparelser.

Studien fraråder at det settes økodesignkrav til vinduer, bl.a. fordi EU’s bygningsdirektiv (EPBD) allerede krever at medlemsstatene setter minimumskrav til bygningselementer, herunder vinduer.

Ressurseffektivitet
Videre fraråder studien at det settes krav til ressurseffektivitet bl.a. fordi det vil være bedre å behandle dette horisontalt (på tvers av produkter) samt at det er et behov for metodeutvikling for hvordan denne type krav kan utformes.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten
Hovedrettsakten – direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området
Gjeldende lovgivning for omsetning av vinduer og dører er DOK-forskriften, Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Denne forskriften kom 1.1.2014. Byggteknisk forskrift (TEK10) regulerer bruken av produktene ved nybygging og hovedombygginger, og er underlagt Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på energimerkeområdet er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).

Rettslige konsekvenser for Norge.
En eventuell gjennomføring av en energimerkeforordning for vinduer og dører vil kunne medføre endringer i energimerkeforskriften for produkter.

Sakkyndige instansers merknader
NVE ga en foreløpig orientering om den pågående studien i SU Energi den 19.09. 2014. Videre ble i et SU-møte den 13.10.2015 gitt informasjon om norsk posisjon.

Den 25.09.2013 informerte NVE om oppstart av den kravforberedende studien på sine hjemmesider. Videre har NVEs eksperter, VMAS/TI, gjennomført en markedsundersøkelse hos et utvalg av norske vindusprodusenter. NVE arrangerte et informasjonsmøte om vinduer den 01. april 2014 der markedsstudiet ble presentert. Ingen produsenter var tilstede, mens bransjeorganisasjonen Glass og fasadeforeningen var tilstede i tillegg til DiBK og et fåtall andre private interessenter. I forbindelse med møte i samrådsforum 30.09.2015, gjennomførte NVE en elektronisk høring av kommisjonens arbeidsdokumenter på NVEs nettsider. Det kom inn et høringsinnspill fra Norsk Trevare. NVE oversendte innspillet til DiBK.
Vurdering

Norges posisjon som ble fremmet på møtet er at det ikke bør utvikles energimerke av vinduer.Dette fordi dokumentasjon av vinduer i dag er regulert gjennom byggevareforordningen (CPR) og ytelseserklæringen inneholder den tekniske informasjonen om vinduene.

En eventuell energimerkeforordning vil berøre norske produsenter. Det anslås å være ca. 125 produsenter i Norge. Disse er hovedsakelig SMB-ere. Til sammenligning er det ca. 200 produsenter i Danmark. Polske vindusprodusenter kan i økende grad gjøre seg gjeldende på det norske markedet i tiden fremover. De produserer i dag vinduer til det tyske markedet for ca. 100 Euro/m2 – hvilket er svært lav pris.

Det er i dag tillatt å selge vinduer med U-verdi over 1,2 i Norge. Alle vinduer tillatt solgt i Europa kan selges i Norge (de som kommer inn under produktstandarden). TEK regulerer bruken ved nybygging og hovedombygginger, og tiltaksmodellen i kapittel 14 sier at gjennomsnitts U-verdi av alle vinduer i disse tilfellene skal være 1,2 med et minstekrav på 1,6. Man kan selge vinduer med høyere U-verdi og de kan brukes der det ikke er energikrav, f.eks. ved ordinær utskifting av vinduer, i en garasje og lignende.

Da det ikke foreslås innført økodesignregulering med spesifikke energikrav til vinduer, vil de nåværende norske grenseverdier ikke bli påvirket. Innføring av energimerking og ny metode basert på energibalansen i stedet for U-verdi vil trolig ikke medføre behov for å utarbeide nye norske grenseverdier basert på den nye metoden. Dette skyldes at U-verdien vil måtte dokumenteres i ytelseserklæringen for å kunne beregne bygningens energibehov. Norge v/DiBK går i mot at det skal settes krav om energimerking av vinduer.
Andre opplysninger

EØS-notatet er oppdatert i henhold til endelige rapporter for task 1-7 i den kravforberedende studien samt arbeidsdokument for delegert forordning om energimerking av vinduer. Arbeidsdokumentet ble utsendt til medlemmene i samrådsforum i forbindelse med møte den 30. september 2015.

Lenke til den kravforberedende studien:
http://www.ecodesign-windows.eu/documents.htm

Status
Den forberedende studien startet i juli 2013 og sluttrapporten er offentliggjort i mai 2015. Det er avholdt to stakeholdermøter i mars og oktober 2014.

Det er gjennomført et møte i samrådsforum (Consultation Forum) den 30. september 2015. DiBK deltok i møtet på vegne av Norge. Kommisjonen ønsket her en avklaring på en rekke punkter i forslaget til energimerkeordning som var sendt ut på høring til medlemslandene og bransjeorganisasjoner på europeisk nivå. Norsk posisjon til møtet var at Norge går i mot energimerking av vinduer. Det ble ikke oppnådd enighet og kommisjonen vil derfor vurdere om de vil omarbeide forslaget og invitere til nytt samrådsforum, eller om de ikke ønsker å gå videre med forslaget til energimerking av vinduer.

• Hvilke andre departement/spesialutvalg er involvert og hvilken rolle har de?

På direktoratsnivå, har NVE innledet et samarbeid med DiBK og Miljødirektoratet om regelverksutformingen under økodesigndirektivet og energimerkedirektivet for energirelaterte produkter. Etter avtale med NVE, vil DiBK ta et særlig ansvar for oppfølging av regelverksutformingen for vinduer.

Nøkkelinformasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
29.06.2012
EØS- komitebeslutning
Parlaments-behandling
Island
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.06.2013
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.06.2013
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
01.11.2010
Høringsfrist
29.11.2010
Gjennomføring i norsk rett
Dato
27.05.2013
Anvendes fra i Norge
01.06.2013
Annen informasjon