EU-programmet Erasmus (2021-2027)

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om etablering av Erasmus, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og om oppheving av forordning (EU) nr. 1288/2013

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council establishing 'Erasmus': the Union programme for education, training, youth and sport and repealing Regulation (EU) No 1288/2013

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 11.12.2018

Foto: Pixabay

Europakommisjonens forslag til neste Erasmus-program (2021-2027) lyder på 30 milliarder euro, en dobling fra nåværende budsjettperiode. Forslaget er en del av EUs langtidsbudsjett for samme periode, som Europaparlamentet og Rådet først må vedta. Erasmus-busjettet er forslått med 25.9 milliarder euro til utdanningsområdet, 3.1 millliarder euro til ungdomsområdet og 550 millioner euro til idrettsområdet. Fremtidsrettede fag vil bli prioritert, som fornybar energi, klimaendringer, miljøteknologi, kunstig intelligens og design.

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.12.2018)

Europakommisjonen offentliggjorde 30. mai sitt forslag til et nytt Erasmus-program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2021-2027. I langtidsbudsjettet, Multiannual Financial Framework, MFF, foreslår Kommisjonen at budsjettet økes fra 15 milliarder euro til 30 milliarder euro. Forslaget bygger på nåværende Erasmus+ program med følgend hovedtiltak:

Individuell mobilitet
Samarbeid og partnerskap
Poltikkutvikling
I tillegg kommer Jean Monnet-ttiltaket som er en mindre del av programmet.

Forslag til program bygger også opp under andre initiativer fra Europakommisjonen, som kommunikeet fra 14.11.2017 om Strengthening European identity through Education and Culture, kommunikeet Building a Stronger Europe: the role of youth, education and culture policies fra 22.mai 2018 og Kommisjonens plan om å etablere et europeisk utdanningsområde innen 2025. Programmet reflekterer at ommisjonen vil videreutvikle et sterkt europeisk samarbeid med grunnleggende verdier, sosial inkludering og økonomisk utvikling. Videre forsterkes den europeiske dimensjonen i programforslaget.

Innholdet i nytt programforslag

Programmet signaliserer stabilitet og videreføring, samtidig som det legger opp til å bli mer fleksibelt, både når det gjelder mobilitet, programdeltakelse og administrasjon av programmet. Hovedfokus er fortsatt individuell mobilitet, som utgjør over 50 % av programaktiviteter. Samtidig reflekterer det at Europa er et multikulturelt samfunn og at digitalisering av undervisning, læring og samarbeid vil bli viktig i neste programperiode. Programmet skal fortsatt være desentralisert, dvs. at størstedelen av midlene fordeles til programlandene etter en nærmere omforent nøkkel. I omtalen av assosierte land til programmet har EØS/EFTA-landene en egen artikkel som deltakerland.

Programmet omfatter utdanning og opplæring, ungdom og idrett. Programmets hovedmålsettinger er å bidra til å

• utvikle kunnskap, ferdigheter og kompetanse for personlig og profesjonell utvikling av individer

• fostre unge menneskers aktive deltakelse i demokratisk liv og samfunn

• fostre kunnskap og oppmerksomhet om Den europeiske union

• promotere sosial inkludering i utdanning, opplæring, ungdom og sport

• promotere kvalitet, kreativitet, innovasjon og eksellense i utdanning, opplæring, ungdom og sport

• styrke samarbeid innen politikkutvikling, deling av god praksis både i Europa og i verden ellers

Hovedtiltak 1 – Læringsmobilitet

Dette omfatter mobilitet av elever, lærlinger, studenter, lærere på alle nivåer fra barnehage til universitet og i voksenopplæring. Tiltaket omfatter også mobilitet utenfor Europa.

Nytt initiativ: Det blir større fleksibilitet på lengden på mobilitetsopphold, elever i videregående opplæring, studieforberedende linjer inkluderes i mobilitetsordningen (i inneværende periode omfatter det bare yrkesopplæring på videregående nivå).

Hovedtiltak 2 – Samarbeid mellom institusjoner og organisasjoner

Dette omfatter partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner, relevante organisasjoner og arbeidsliv for å styrke og videreutvikle europeisk samarbeid innen undervisning og læring. Tiltaket kan omfatte samarbeid med læresteder utenfor Europa.

Nye initiativ: Det foreslås å utvide eksellenseinitiativet, som i inneværende program bare har omfattet Erasmus Mundus fellesgrader til også å omfatte:

• European Universities, som er et nytt initiativ for å styrke samarbeid mellom europeiske høyere utdanningsinstitusjoner

• Vocational Centres of Excellence, som er et nytt initiativ for å styrke samarbeidet innen yrkesopplæringsinstitusjoner og næringsliv for å videreutvikle kvalitet og relevans i yrkesopplæringen

• Videre foreslås det å åpne opp for flere typer læresteder og relevante interesseorganisasjoner og å gjøre det enklere for små læresteder og relevante organisasjoner å søke småskala partnerskap.

Hovedtiltak 3 Politikkutvikling og samarbeid

Dette tiltaket omfatter prosjekter/aktiviteter for å implementere EU-politikk og EU-instrumenter for å videreutvikle kvalitet, relevans og transparens i utdanning, som ECTS, EQF, Europass, ECVET mm. Videre omfatter den bl.a. den åpne koordineringsmetoden og fagfellelæring (peer learning) og støtte til aktiviteter for å nå til målsetningene i Bolognaprosessen.

Jean Monnet-tiltaket

Denne aktiviteten gir støtte til undervisning og forskning på europeisk historie og integrasjon. I tidligere programperioder har Jean Monnet bare omfattet høyere utdanning.

Nytt initiativ : Jean Monnet skal utvides til å omfatte skole og yrkesopplæring.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Eüropakommisjonen har foreslått en dobling av budsjettet. Dersom budsjettet blir vedtatt slik Kommisjonen foreslår, vil det vil få store økonomiske konsekvenser for Norges kontingent. Storbritannias uttreden av EU vil også medføre økninger i den norske kontigenten. Samlet sett vil kontingent kunne bli mer enn doblet.

Vurdering
Under Kommisjonen arbeid med nytt utdanningsprogram har KD gitt 2 innspill, posisjonsnotater, til prosessen og et eget innspill om tettere samarbeid mellom rammeprogrammene for utdanning og forskning. Videre har vi deltatt i midtveisevalueringen av norske aktiviteter i Erasmus+. Evalueringen viste at deltakelse i Erasmus+ bidrar til at norske utdanningsinstitusjoner etablerer internasjonale nettverk, at norske studenter og lærlinger får ta deler av sin norske utdanning ved en utenlandsk institusjon, og at norske læresteder og underliggende etater bidrar til politikkutvikling gjennom deltakelse i internasjonale nettverk.

KD mener følgende om Kommisjonens forslag til Erasmus:

• Det er positivt at strukturen med 3 hovedtiltak opprettholdes i det nye programmet og at mobilitet er hovedaktiviteten. Det er også bra at det foreslås å tilrettelegge for individuell mobilitet for elever i studieforberedende linjer på videregående skoler

• Det er bra at det åpnes for mer fleksibilitet i programmet når det gjelder lengden på individuelle mobilitetsopphold og i forhold til hvilke organisasjoner, institusjoner og læresteder som kan delta i programmet

• De ulike tiltakene i programmet legger opp til å videreutvikle en europeisk dimensjon, bl.a. ved forslagene om europeiske universitetsnettverk, sentre for fremragende yrkesopplæring og utvidelse av Jean Monnet til å omfatte grunn- og videregående opplæring

• Videre er det positivt at programmet skal støtte opp om målsettingen i Bolognaprosessen, og at det fortsatt tilrettelegges for samarbeid med læresteder utenfor EU/EØS-området

• Det er positivt at det foreslås mer fleksibilitet og enklere administrative rutiner i det nye programmet.

• I det foreslåtte programmet vektlegges demokrati og grunnleggende verdier og også en klar kobling til FNs bærekraftsmål, med egen henvisning til nr. 4 som omfatter utdanning

• KD har i flere sammenhenger påpekt ønsket om en sterk og tydelig kobling til det fremtidige forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa, siden det er overlapp mellom programmene.. Vi skulle gjerne sett en klarere kobling

• KD vil også ha en tydeligere prioritering av barnehager som utdanningsinstitusjoner, og læring og undervisning av småbarn

• BLD vil at European Solidarity Corps, som er etablert som et eget program for 2019-2020 skal bli en del av de nye rammeprogrammet fra 2021.

De tre EØS/EFTA-landene har sendt et felles posisjonsnotat om forslaget til nytt Erasmus-program. I notatet har de tre landene påpekt at det er viktig at programmet har en sterkere kobling til det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Videre at det er ønskelig med en tydeligere profilering og satsing på barnehageområdet. Videre ønsker vi en markert forenkling av de administrative rutinene, større fleskibilitet når det gjelder bruk av milder mellom de 2 første hovedtiltakene, og at Europakomkjisjonen legger opp til større tranparens når det gjelder evalueirng av gjennomslag på det tredje hovedtiltaket.

Utfordringer vi må være særlig oppmerksomme på

I forslag til nytt utdanningsprogram er det omtalt hvilke land i tillegg til EU-landene som kan delta. EØS/EFTA-landene har fått en egen omtale med henvisning til vilkårene i EØS-avtalen. Det er positivt at EØS/EFTA-landene omtales i et eget avsnitt, siden EØS-avtalen gir oss mulighet til å delta på like fot som EUs medlemsland i programmet.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
De tre EØS/EFTA-landene har sendt inn en EØS/EFTA-kommentar der våre synspunkter fremkommer. De er i overensstelmmelse med de norske vurderingene. Notatet er vedlagt.

Status
Programmet forhandles mellom Det europeiske råd, Europaparlamentet og Europakommisjonen. Det er ventet et vedtak i 2020. Programmet starter opp 1.januar 2021. Norsk tilslutning til programmet krever Stortingets samtykke.