Europeisk sosialstatistikk

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om å etablere et felles rammeverk for europeisk statistikk om personer og husholdninger, basert på individdata samlet inn fra utvalgsundersøkelser

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council establishing a common framework for European statistics relating to persons and households, based on data at individual level collected from samples

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 27.6.2018

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.6.2018)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn for ny forordning om sosialstatistikk

Et av EUs viktigste politiske mål er å sikre innbyggerne sosial utvikling og rettferdighet. For å støtte dette, er det viktig med et solid kunnskapsgrunnlag. Pålitelig og relevant statistikk er nødvendig for å kunne vurdere sosiale forhold og måle virkningene av ulike politiske tiltak i medlemsland og i forskjellige befolkningsgrupper.

Det europeiske statistiske system (ESS) møter en stadig større etterspørsel etter god statistikk for slike analyse- og forskningsformål, og denne nye forordningen er en del av Eurostats arbeid med å modernisere den europeiske sosialstatistikken. Formålet er å effektivisere datainnsamlingsprosessen og lage mer relevant, sammenlignbar og oppdatert statistikk, i tråd med det europeiske statistikkprogrammet og med ESS Vision-2020.

Sosialstatistikk blir i dag laget ut i fra mange ulike datakilder, som folketellinger, administrative registre og utvalgsundersøkelser. Denne forordningen omfatter denne siste typen undersøkelser. I tillegg planlegger Eurostat å foreslå to andre nye rammeverksforordninger om sosialstatistikk for Europaparlamentet og -rådet; en om befolkningsutvikling og en om statistikk basert på administrative kilder. Det er foreløpig uklart når det vil komme forslag til disse to forordningene.

Fordeler med ny forordning

En samlet rammeforordning skal gi mer fleksibilitet til å endre på tema og underområder det skal lages statistikk om på europeisk nivå. Videre skal den bedre harmonisere ulike begreper og definisjoner som blir brukt på tvers av statistikkene. Selv om forslagets tittel presiserer at dette dreier seg om statistikk innsamlet gjennom utvalgsundersøkelser, gir forslaget mulighet til å bruke både andre typer undersøkelser, samt administrative data og andre aktuelle datakilder i arbeidet med å lage disse statistikkene.

Omfang av den nye forordningen

Denne nye forordningen om utvalgsundersøkelser skal være et felles rammeverk for europeisk statistikk om personer og husholdninger innen områdene arbeidsmarked, levekår, helse, utdanning, IKT-bruk, tidsbruk og forbruk. Forslaget samordner flere eksisterende områdespesifikke forordninger om produksjon av sosialstatistikk, og omfatter i alt fem undersøkelser som i dag er regulert gjennom egne (for noen tidsbegrensede) forordninger som er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XXI:

• arbeidskraftundersøkelsen (AKU) (LFS)

• europeisk statistikk om sosiale forhold, inntekt og levekår (EU-SILC)

• undersøkelse om voksenopplæring (AES)

• intervjuundersøkelse om helse (EHIS)

• undersøkelse om husholdningers bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

I tillegg omfatter forslaget to undersøkelser som til nå ikke har vært lovregulert, men gjennomført basert på mer uformelle avtaler:

• undersøkelsen om husholdningers forbruk (HBS)

• den harmoniserte europeiske undersøkelsen om tidsbruk (HETUS)

Forordningen omfatter ikke befolknings- og boligundersøkelser.

Innhold i forordningen

Den nye forordningen som foreslås består av i alt 19 artikler og fem vedlegg. Vedlegg 1 inneholder en oversikt over de ulike temaene det skal samles inn statistikk om, vedlegg 2 handler om krav til nøyaktighet og presisjon, mens vedlegg 3 gir en oversikt over hvordan undersøkelsene skal utformes. Hyppigheten på datainnsamlingen presiseres i vedlegg 4, mens vedlegg 5 setter tidsfristene for levering av data til Eurostat. Medlemsland skal også levere kvalitetsrapporter i forbindelse med dataoversendelsene.

To nåværende forordninger oppheves

Den nye forordningen vil oppheve to gjeldende forordninger:

• Rådsforordning (EF) Nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet

• Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om statistikk om inntekt og levekår (EU-SILC)

Disse forordningene er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XXI om statistikk. Henvisninger til de to opphevede forordningene skal forstås som henvisninger til denne nye forordningen.

Delegerte og implementerende forordninger

Det fastlegges altså i forordningen hvilke tema og underområder det skal lages statistikk om, men legges samtidig opp til at Kommisjonen skal få myndighet til å endre dette gjennom delegerte rettsakter for å best mulig imøtekomme brukernes fremtidige behov. Kommisjonen skal også få myndighet til å fastsette detaljene i statistikkene gjennom gjennomførelsesbestemmelser. Dette kan blant annet gjelde antall og beskrivelse av variabler, statistiske klassifikasjoner og metode for datainnsamling.

Kommisjonen får også myndighet til å vedta delegerte rettsakter for å etablere eller tilpasse en flerårig rullende plan for åtte år for innsamling av data, i samsvar med vedlegg IV. Kommisjonen skal sikre at slike delegerte rettsakter ikke fører til betydelig ekstra kostnader for medlemslandene. Denne flerårige rullende planen skal angi perioden hvor data er samlet for de ulike temaene og ad hoc-emner etterspurt av brukerne. I unntakstilfeller kan disse dataene dekke mer detaljerte emner enn de som er oppført i vedlegg I.

Muligheter for fritak og finansiell støtte

I forordningen gis det mulighet til å søke om visse tidsbegrensede fritak, samt søke tilskudd fra EU for å gjennomføre datainnsamlingen de første årene.

Tidsplan

Forordningen forventes å bli vedtatt av Europaparlamentet og -rådet i 2017 eller 2018, og medlemslandene skal da begynne å innrapportere data under forordningen i 2019. Statistikk om tidsbruk og forbruk skal ikke leveres for første gang før i 2025.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett i forskrift til statistikkloven.

Norge vil ikke være bundet av den regionale inndelingen av data som fastsettes i forordningen.

Statistisk sentralbyrå vurderer å søke om tidsbegrensede fritak for leveringer på AKU og EU-SILC.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er foreslått store endringer i denne forordningen som vil føre til betydelige økte kostnader, og siden ikke alt ennå er avklart, er det vanskelig å anslå konsekvensene. For innsamlingen av data til EU-SILC vil den nye forordningen bringe store startkostnader fordi det må lages nye spørreskjema, være mer datainnsamling og må utvikles nytt produksjonsopplegg for mikrodata. Også etter startfasen vil ressursbruken med å samle inn SILC-data øke sammenlignet med i dag.

At det blir lovpålagt å gjennomføre HBS og HETUS innebærer også betydelige kostnader for Statistisk sentralbyrå. Disse undersøkelsene har blitt gjennomført før, men på «frivillig» basis i noen år, og delvis med ekstern finansiering.

For AKU sin del vil omleggingen innebære at spørreskjemaet må utvikles og programmeres på nytt, med konsekvenser også for produksjonsopplegget for å lage tabeller mv. Det vil altså bli en større engangsinvestering, mens framtidige driftskostnader ikke antas å øke nevneverdig som følge av forordningen.

Eventuelle kostnader søkes dekket innenfor Statistisk sentralbyrås ordinære budsjett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status
Forordningen er til behandling i Europaparlamentet og Rådet i henhold til den alminnelige lovgivningsprosedyren, og er til en tidlig vurdering i EØS/EFTA-landene.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
24.08.2016
Annen informasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet