Europeiske langsiktige investeringsfond

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/760 av 29. april 2015 om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF)

Regulation(EU) 2015/760 of the European Parliament and of the Council of 29 April 2015 on European Long-term Investment Funds

Siste nytt

Høring igangsatt av Finansdepartementet 21.4.2016

EU-landene vil fra 9. desember 2015 kunne tilby en ny type investeringsfond som retter seg mot investorer som ønsker å investere i langsiktige prosjekter og virksomheter. Det er klart etter at regelverket for de europeiske langsiktige investeringsfondene nå er publisert i EU-tidende.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.5.2016)

ELTIF-forordningen (European Long Term Investment Funds-forordningen) inneholder regler om langsiktige investeringsfond, som vil være en underkategori av alternative investeringsfond. Forvaltere som har konsesjon til å forvalte alternative investeringsfond etter regler som gjennomfører AIFM-direktivet, kan iht. ELTIF-forordningen i tillegg søke tilsynsmyndigheten (Finanstilsynet) om tillatelse til å forvalte ELTIFer. Forordningen inneholder nærmere krav til ELTIFene (fondene). ELTIFer vil bare kunne investere i virksomheter som har et langsiktig behov for midlene. Forordningen har detaljerte regler om hvilke aktiva ELTIF'ene kan investere i og hvilke investeringsteknikker som kan benyttes. ELTIF'ene skal ikke investere i tradisjonelle finansielle instrumenter som børsnoterte verdipapirer, derivater mv., men foreta investeringer i prosjekter som har behov for langsiktig kapital. Fondene skal kunne yte lån, investere i infrastruktur og fast eiendom. ELTIF'ene er ment å representere en alternativ finansieringsmåte for prosjekter som kan komme i tillegg til eller istedenfor bankfinansiering og andre finansieringsformer. EU antar at det vil være positivt for det europeiske markedet å ha flere alternative finansieringsmåter og at samfunnet vil være bedre rustet ved eventuelle finansielle kriser dersom prosjekter er finansiert på flere ulike måter. Fondene skal kunne markedsføres alle typer investorer, både profesjonelle og ikke-profesjonelle. Forordningen inneholder tilleggskrav for markedsføring til ikke-profesjonelle.

Forordningen innholder også regler om hvordan midlene skal spres for å redusere risiko, hvor lenge de investerte midlene vil være bundet opp i fondet og hvilke opplysninger ELTIF'ene skal gi investorene. Investeringene vil i all hovedsak anses for å være illikvide i og med at det ikke finnes noe annenhåndsmarked. ELTIF'ene kan bare investere i utviklingsprosjekter, og som av den grunn trenger kapital over en lengre periode. Det vil vanligvis kunne ta tid før innskutt kapital er investert, og av den grunn vil en ELTIF ha en periode på fem år for å investere minst 70 prosent av kapitalen. Fondet kan ha 30 prosent investert i andre midler for å sikre en viss likviditet i fondet.

Vurdering
Forordningen er EØS-relevant. Nye EØS-regler som svarer til ELTIF-forordningen vil antakelig medføre behov for endringer i lov 20. juni 2014 om forvaltning av alternative investeringsfond.

Forordningen gir ESMA overnasjonal kompetanse, og innlemmelse i EØS-avtalen må ses i sammenheng med innlemmelse av ESMA-forordningen i EØS-avtalen.

Status
Forordningen ble endelig vedtatt i EU 29. april 2015 og trådte i kraft i EU 9. desember 2015.

Finansdepartementet sendte 21. april 2016 på høring et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til gjennomføring av antatt fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer forordningen i norsk rett. Høringsfristen er 25. juli 2016.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
21.04.2016
Høringsfrist
25.07.2016