EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologi (2007-2013)

Tittel

Europaparlamentets og Rådets beslutning nr. 1982/2006/EF av 18. desember 2006 om Det Europeiske Fellesskaps syvende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon (2007-2013)

Decision No 1982/2006/EC of the European Parliament and of the Council of 18 December 2006 concerning the Seventh Framework Programme of the European Community for research, technological development and demonstration activities (2007-2013)

Siste nytt

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra St.prp. nr. 48 (2006-2007))

EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter har som overordnet mål å bidra til å gjøre EU til verdens ledende forskningsområde. Programmet skal bygge videre på resultatene fra det sjette rammeprogrammet for å utvikle et europeisk forskningsområde. Det sjuende rammeprogrammet skal føre resultatene videre mot utvikling av en kunnskapsbasert økonomi og et kunnskapsbasert samfunn i Europa som oppfyller målsettingene i Lisboa-strategien. Programmet skal fremme, og investere i, avansert forskning i verdensklasse, og ha som prinsipp å støtte fremragende forskning.

For å bidra til målet om å bli et verdensledende forskningsområde, iverksetter EU fire typer aktiviteter i det sjuende rammeprogrammet:

1. Tverrnasjonalt samarbeid innenfor prioriterte temaer i særprogrammet «Samarbeid»;
2. Forskerinitiert, grensesprengende forskning i særprogrammet «Ideer»;
3. Styrking av det menneskelige potensialet innenfor forskning og teknologi i Europa i særprogrammet «Mennesker»;
4. Styrking av forsknings- og innovasjonskapasiteten i Europa i særprogrammet «Kapasitet».

En veiledende fordeling av budsjettet på særprogrammene i EUs sjuende rammeprogram fremgår av tabell 2.1.

EU vil utvikle synergi og komplementaritet mellom rammeprogrammet og andre EU-programmer, herunder det nye rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon – «Competitiveness and Innovation Programme» (CIP). Norsk deltakelse i dette programmet fremmes i en egen stortingsproposisjon.

1) Samarbeid – tverrnasjonalt samarbeid innenfor prioriterte temaer
Særprogrammet «Samarbeid» støtter forskningsaktiviteter som møter sosiale, økonomiske, miljømessige og bedriftsmessige utfordringer, og utgjør det største programmet i det sjuende rammeprogrammet. En stor del av innsatsen rettes inn mot forbedring av næringslivets konkurranseevne. Forskningsaktivitetene skal gjennomføres i et tverrnasjonalt samarbeid innenfor følgende ti tematiske områder:

- Helse
- Matvarer, landbruk, fiskeri og bioteknologi
- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
- Nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og ny produksjonsteknologi
- Energi
- Miljø, herunder klimaendringer
- Transport, herunder luftfart (og skipsfart)
- Samfunnsvitenskap og humaniora
- Romvirksomhet
- Sikkerhet

«Samarbeid» vil gjennomføres ved at det legges til rette for tverrnasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor hvert tema. Det vil bli lagt vekt på samordning av forskningsområder som går på tvers av temaene, som marin forskning og teknologi. Det vil også gjennomføres felles utlysninger for forsknings- og teknologiemner med relevans for mer enn ett fagområde.

For å øke relevansen av programmet for næringslivet, er det i prioriteringen av forsknings- og teknologiemner innenfor de tematiske områdene lagt vekt på arbeidet i de om lag 30 offisielle europeiske teknologiplattformene. Hver teknologiplattform samler ulike aktører – næringsliv, forsk­ningsinstitusjoner, myndigheter med flere – som utvikler en felles visjon og strategi for utvikling og anvendelse av ny teknologi innenfor en næringslivssektor. Plattformene er i hovedsak ledet av næringslivet, og forventes å få betydning for den teknologiske og økonomiske utviklingen innenfor flere sektorer.

Ut over forskning av relevans for næringslivet, inneholder de ti temaene forskning som er relevant for en rekke andre politikkområder, som helse, energi, miljø, sosialpolitikk og forbrukervern. Temaene IKT og helse er spesielt prioritert i rammeprogrammet. På energiområdet vil det særlig legges vekt på rasjonelt energiforbruk, fornybare energikilder og fangst og lagring av CO2 .

Koordinering mot nasjonale FoU-aktiviteter
For å øke konkurranseevnen til europeisk forsk­ning, legger EU vekt på at potensialet i hele det europeiske forskningsområdet må nyttes fullt ut. Dette innebærer at det i det sjuende rammeprogrammet blant annet vil kunne etableres egne fellesforetak («Joint Undertaking») eller andre legale strukturer for gjennomføring av særskilte FoU-aktiviteter som også kan omfatte nasjonale FoU-aktiviteter og -ressurser på bakgrunn av artikkel 169 eller artikkel 171 i EU-traktaten. 1

Det vil i særprogrammet «Samarbeid», og i noe utstrekning også i særprogrammet «Kapasitet», blant annet kunne ytes støtte til følgende aktiviteter:

Felles teknologiinitiativer («Joint Technology Initiatives» – JTI): Dette vil være et begrenset antall initiativer som i hovedsak vil springe ut av arbeidet i de europeiske teknologiplattformene, og som løftes særskilt på bakgrunn av svært omfattende FoU-mål og ressursbehov. Et eksempel er utvikling av teknologi for hydrogen og brenselceller. Felles teknologiinitiativer innebærer offentlig/privat partnerskap. Det samler ressurser fra privat næringsliv, EUs egne ressurser i det sjuende rammeprogrammet og Den Europeiske Investeringsbank («European Investment Bank» - EIB) 2 samt nasjonale ressurser. Initiativene vil kunne gjennomføres på bakgrunn av artikkel 171 i EU-traktaten, og forutsetter at det etableres en finansieringsplan basert på formelle tilsagn fra alle berørte parter.

Samordning av andre forskningsprogrammer: Det sjuende rammeprogram vil yte støtte til samordning av primært nasjonal og regional forskning gjennom instrumentene ERA-NET og ERA-NET+. Et ERA-NET bygger opp et nettverk mellom deltakerne, som er programeiere og -ansvarlige i departementer og forskningsråd eller andre forskningsfinansierende institusjoner i Europa. Deltakerne identifiserer også felles forskningsstrategiske problemstillinger. De mest ambisiøse målene for et ERA-NET er at det gjennomføres felles aktiviteter og utlysninger basert på at nasjonale programmer åpnes for felles søknader fra flere land.

Samordning av forskningsprogrammer kan også skje ved at nasjonale programmer gjennomføres i fellesskap basert på etablering av en egen struktur for gjennomføringen, og hvor også EU deltar. Det vil ytes tilskudd over det sjuende rammeprogrammet til gjennomføring av aktivitetene på grunnlag av artikkel 169 i EU-traktaten. Også her vil det kreves en finansieringsplan basert på formelle tilsagn fra nasjonale myndigheter.

Internasjonalt samarbeid
EU vil gjennom det sjuende rammeprogrammet styrke sitt eget internasjonale samarbeid om forsk­ning og utvikling med tredjeland utenfor EU og EØS. Det internasjonale samarbeidet i det sjuende rammeprogrammet vil rettes inn mot flere grupper av land, herunder land som er kandidater og naboer til EU, asiatiske land, land med vekstøkonomier og utviklingsland. 3 I «Samarbeid» vil det gjennomføres internasjonalt samarbeid både innenfor og på tvers av de tematiske områdene. Det vil også legges til rette for internasjonalt samarbeid innenfor programmene «Mennesker» og «Kapasitet». I «Mennesker» vil det legges til rette for internasjonalt samarbeid innenfor forskerutdanning og fo­rskermobilitet, mens det i «Kapasitet» vil gjennomføres generelle støttetiltak for styrket internasjonalt samarbeid. EU vil utvikle en samlet strategi for det internasjonale samarbeidet i de ulike delene av rammeprogrammet.

2) Ideer – forskerinitiert, grensesprengende forskning
Særprogrammet «Ideer» skal øke dynamikken, kreativiteten og kvaliteten i europeisk forskning og kvaliteten til europeiske forskningsmiljøer som er helt i forskningsfronten. Programmet retter seg mot områder hvor det er størst potensial for vitenskapelige og teknologiske fremskritt, både innenfor og på tvers av disipliner. Denne delen av rammeprogrammet vil støtte prosjekter initiert av fo­rskere både i offentlig og privat sektor innenfor alle forskningsområder, herunder teknologi og samfunnsvitenskap. Prosjektforslag kan fremmes av individuelle nasjonale eller tverrnasjonale team 4 , og vurderes kun ut fra kvalitetskriterier. Virksomheten vil bli forvaltet av et nyetablert europeisk forskningsråd – «European Research Council» (ERC) – bestående av et uavhengig vitenskapelig råd og en egen organisasjon for gjennomføring. EU forventer at en slik ordning basert på konkurranse og kvalitet som dekker hele Europa, vil gjøre Europa mer attraktivt for de beste forskerne både fra europeiske land og tredjeland, og for investeringer i forskning fra næringslivet. Det europeiske forskningsrådet vil legge vekt på å engasjere både yngre forskere, nye forskergrupper og etablerte forskere i sine aktiviteter.

3) Mennesker – styrking av det menneskelige ­potensialet innenfor forskning og teknologi
I EUs sjuende rammeprogram vil innsatsen for å styrke det menneskelige potensialet innenfor forsk­ning og teknologi i Europa, både kvantitativt og kvalitativt, videreføres og videreutvikles. Dette innebærer ulike initiativer og virkemidler for å få flere til å velge en forskerkarriere, få europeiske forskere til å bli i Europa og å tiltrekke forskere fra hele verden til Europa. Aktivitetene i særprogrammet «Mennesker» vil baseres på det foregående rammeprogrammets såkalte Marie Curie-aktiviteter for forskerutdanning og forskermobilitet, og vil dekke alle stadier i forskerkarrieren – både i privat og offentlig sektor – fra grunnleggende forskerutdannelse til livslang læring og karriereutvikling. Forskermobilitet, både på tvers av landegrenser og sektorer, står sentralt, og vurderes som et vesentlig element i ERA - det europeiske forskningsområdet.

4) Kapasitet – styrking av forsknings- og ­innovasjonskapasiteten i Europa
Denne delen av det sjuende rammeprogrammet har som formål å styrke forsknings- og innovasjonskapasiteten i hele Europa, og sikre at tilgjengelig kapasitet utnyttes best mulig. Det vil gjennomføres aktiviteter innenfor følgende underområder:

- forskningsinfrastruktur
- forskning til støtte for små og mellomstore bedrifter
- kunnskapsregioner og regionale forskningsdrevne klynger
- forskningspotensial i EUs konvergensregioner 5 og periferi
- forholdet mellom vitenskap og samfunn
- forskningspolitikk
- internasjonalt samarbeid.

For forskningsinfrastruktur er målet å øke anvendelsen av, og å utvikle, eksisterende infrastruktur i Europa på en best mulig måte, samt å medvirke til å skape ny forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse innenfor alle vitenskapelige og teknologiske områder. Dette skal være infrastruktur som forskere trenger for å gjennomføre avansert forskning og som bistår næringslivet med å styrke dets kunnskapsgrunnlag og teknologiske ekspertise. Det vil i det sjuende rammeprogrammet vurderes ulike forslag til utvikling av ny infrastruktur. Som eksempel kan nevnes en europeisk polar isbryter og et multidisiplinært observatorium for havbunnen. Støtte til utvikling av ny infrastruktur vil kunne skje ved samfinansiering mellom rammeprogrammet og andre kilder, herunder nasjonal finansiering. Slik støtte fra rammeprogrammet vil kunne besluttes på bakgrunn av artikkel 171 i EU-traktaten, og vil fordre en finansieringsplan basert på forpliktelser fra alle berørte parter.

Forskning til fordel for små og mellomstore bedrifter skal styrke innovasjonsevnen i bedriftene og bidra til utvikling av nye teknologibaserte produkter og markeder. I tillegg skal minst 15 prosent av tilgjengelig finansiering i programmet «Samarbeid» gå til små og mellomstore bedrifter.

Det gjelder særskilte regler for samarbeid med internasjonale samarbeidsland 6 i det sjuende rammeprogrammet. Disse vil i hovedsak være relevante for særprogrammet «Kapasitet». I tillegg til utviklingsland vil samarbeidet omfatte blant annet norske samarbeidsland på Balkan og land som er en del av EUs nabolandspolitikk – «European Neigh­bourhood Policy» (ENP).

Rammeprogrammet omfatter basisbevilgning til de ikke-nukleære aktivitetene til EUs felles forsk­ningsinstitutt («Joint Research Centre» JRC). JRC skal bidra med vitenskapelig og teknisk støtte til EUs politiske beslutningsprosess, bidra til iverksettelse og overvåking av gjeldende politikk og identifisere nye politikkbehov.

Tabell 2.1 Veiledende fordeling av budsjettet på programmene i EUs sjuende rammeprogram (i millioner euro)
Samarbeid 32 413
Helse 6 100
Matvarer, landbruk, fiskeri og bioteknologi 1 935
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 9 050
Nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og ny produksjonsteknologi 3 475
Energi 2 350
Miljø, herunder klimaendringer 1 890
Transport, herunder luftfart og skip 4 160
Samfunnsvitenskap og humaniora 623
Romvirksomhet 1 430
Sikkerhet 1 400
Ideer 7 510
Mennesker 4 750
Kapasitet 4 097
Forskningsinfrastruktur 1 715
Forskning til fordel for små og mellomstore bedrifter 1 336
Kunnskapsbaserte regioner og støtte til regionale forskningsbaserte klynger 126
Forskningspotensial i EUs konvergensregioner og periferi 340
Vitenskap og samfunn 330
Forskningspolitikk 70
Internasjonalt samarbeid 180
EUs felles forskningssenter (JRC) 1 751
Sum 50 521

Administrative og økonomiske konsekvenser
EØS-komiteens beslutning vil innebære en forpliktelse for EFTA/EØS-statene til å delta i finansieringen av programmet.

EFTA/EØS-statenes finansielle bidrag til forskningsvirksomheten bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a). Bidraget reflekterer den relative andel som den respektive stats BNP utgjør i forhold til summen av dette beløpet og EU-statenes BNP samlet. For 2007 utgjør EFTA/EØS-bidraget etter dette 2,28 pst. av totalbudsjettet. Norges andel er 94,15 pst. av EFTA-bidraget. Disse to fordelingsnøklene justeres hvert år.

Erfaringene viser at selve utbetalingen av kontingent under programmene fordeler seg ujevnt over årene og strekker seg ut over den gitte programperioden. Dette skyldes blant annet at prosjekter som settes i gang mot slutten av en programperiode, vil fortsette lenge etter at angjeldende rammeprogram formelt er avsluttet.

EØS-komiteens beslutning om deltagelse i programmet innebærer en forpliktelse for Norge til å bidra til finansiering av programmet. Budsjettet for det sjuende rammeprogrammet er fastsatt til totalt 50 521 millioner euro. Det samlede norske bidraget er anslått til 1 084 millioner euro, dvs. om lag 8,9 mrd. kroner for hele programperioden. Fordelt over årene 2007-2013, vil tilsagnene i gjennomsnitt være ca. 1,28 mrd. kroner årlig, med beløp vesentlig under gjennomsnittet i starten av perioden, og beløp over gjennomsnittet i slutten av perioden. EFTA/EØS-statenes innbetalinger til rammeprogrammet skjer i henhold til programmets utbetalingsbudsjett. I praksis vil derfor totalutgiftene bli spredt over et vesentlig lengre tidsrom enn syv år.

Det norske bidraget bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 288, post 73). Utgiftene til norsk deltagelse i det nye rammeprogrammet er innarbeidet i budsjettet for 2007 med ca. 184 millioner kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet. Innbetalinger til det femte og det sjette rammeprogrammet kommer i tillegg, slik at de samlede budsjetterte kostnader i 2007 vil utgjøre om lag 658 millioner kroner.

Deltakelse i initiativer basert på artikkel 169 og ­artikkel 171 og ERA-NET
Ved større initiativer i det sjuende rammeprogrammet på bakgrunn av artikkel 169 og artikkel 171 i EU-traktaten, vil EU kunne kreve forpliktende nasjonale tilsagn om deltakelse og at det stilles nasjonale FoU-ressurser til disposisjon for gjennomføring. Norge deltar allerede i et artikkel 169– initiativ fra det sjette rammeprogrammet om klinisk testing av vaksiner for bekjempelse av HIV/AIDS, malaria og tuberkulose.

I det sjuende rammeprogrammet er det omtalt fire potensielle artikkel 169-initiativer og seks felles teknologiinitiativer («Joint Technology Initiatives»), samt en mulighet for artikkel 171-initiativer innenfor infrastruktur. Norge har allerede gitt forpliktende tilsagn om deltakelse i EUROSTARS, som er et artikkel 169-initiativ om et felles, europeisk program for forskningsutøvende små og mellomstore bedrifter. Norsk deltakelse har vært presentert for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Nærings- og handelsdepartementet. Ytterligere norsk deltakelse i artikkel 169-initiativer, felles teknologiinitiativer og andre initiativer basert på artikkel 171 i EU-traktaten vil bli lagt frem for Stortinget der dette innebærer en forpliktelse om nasjonal, offentlig medfinansiering, normalt i de årlige budsjettfremleggene. Dette vil blant annet kunne gjelde Norges deltakelse i EUs såkalte SESAR-prosjekt (7) , som omfatter forskning og teknologiutvikling for fremtidens system for styring og kontroll av europeisk flytrafikk. EU vil her etablere et eget fellesforetak («Joint Undertaking») på bakgrunn av artikkel 171 i EU-traktaten. Prosjektet vil finansieres av flere kilder, blant annet av det sjuende rammeprogrammet.

Flere ERA-NET vedrørende åpning av nasjonale FoU-programmer vil i det sjuende rammeprogrammet kunne bevege seg mot felles programmer og/eller felles utlysninger. Den foretrukne modellen blant deltakerstatene hva gjelder finansiering av felles aktiviteter er i hovedsak en virtuell, felles budsjettavsetning. Dette innebærer at hver stat kun finansierer sine egne, nasjonale deltakere i den grad de når opp i konkurransen om prosjektstøtte. For finansiering av norske deltakere i slike ERA-NET, legges det til grunn at finansiering skjer innenfor vedtatte budsjettrammer for aktuelle, nasjonale FoU-programmer. En alternativ finansieringsmodell for felles utlysninger innebærer at det foretas en reell, felles budsjettavsetning og gjennomføres en åpen konkurranse om støtte til prosjekter, slik at norske FoU-midler også vil kunne finansiere andre lands forskere. I de tilfeller der en slik modell legges til grunn, vil Stortinget bli orientert om dette i de årlige budsjettfremleggene.

Nasjonal koordinering og stimuleringstiltak
Kunnskapsdepartementet vil ha et overordnet ansvar for å samordne den norske deltagelsen i det sjuende rammeprogrammet og dets komiteer. Dette vil skje i samråd med øvrige norske departementer gjennom det særskilte EØS-spesialutvalget for forskning og med Norges forskningsråd. Også for det sjuende rammeprogrammet vil Norges forsk­ningsråd få delegert et ansvar for å stimulere til deltagelse i programmet, og for å ha kontakt med og informere forskningsmiljøer og bedrifter. Norges forskningsråd forvalter ordninger som skal stimulere til økt deltakelse i EUs rammeprogram som i 2007 har et budsjett på rundt 30 millioner kroner. Norges forskningsråd bruker om lag 25 årsverk på ulike oppgaver knyttet til rammeprogrammet. Det sjuende rammeprogrammet er et atskillig større program enn det sjette rammeprogrammet, og innebærer økt kontingent. Et eventuelt behov for å styrke stimuleringstiltakene vil tas opp i de årlige budsjettfremleggene.

EØS-komiteens beslutning medfører ikke behov for endringer i norske lover eller forskrifter. Den antas heller ikke å få nevneverdige admini­strative konsekvenser.

Noter:
(1) I henhold til EU-traktatens artikkel 169, kan rammeprogrammet gi finansiell støtte til FoU-programmer som iverksettes av flere medlemsland, etter en overenskomst med disse landene. Artikkel 171 innebærer at EU kan etablere et fellesforetak («Joint Undertaking») eller enhver annen struktur som er nødvendig for en effektiv gjennomføring av EUs programmer innenfor forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Forslag til artikkel 169-initiativer foreslås av Kommisjonen og legges frem for både Rådet og Europaparlamentet for beslutning. Artikkel 171-initiativer besluttes i Rådet, etter forslag fra Kommisjonen og konsultasjon med Europaparlamentet.
(2) EIB vil kunne bidra til aktivitetene fordi det etableres en egen juridisk enhet – et eget fellesforetak eller lignende – for gjennomføring. Foreløpige vurderinger indikerer at også norske aktører kan motta støtte fra EIB.
(3) Inkluderer samarbeid med Middelhavsland, land på Vest-Balkan, sentralasiatiske land, Russland og Latin-Amerika. For utviklingsland og land med vekstøkonomier vil aktivitetene fokusere på spesielle behov i disse landene, som helse og forskning på sykdommer som det har vært forholdsvis lite fokus på, samt behov innenfor jordbruk, fiskerier og miljø.
(4) Med et «individuelt team» menes en hovedforsker og andre individer som er medlemmer av teamet.
(5) «Konvergensregioner» refererer til et mål i EUs regionalpolitikk om å redusere forskjellene mellom velstående og mindre økonomisk utviklede regioner i EU gjennom å sikre utvikling i de sistnevnte.
(6) EU definerer et «internasjonalt samarbeidsland» som et land med lave eller middels inntekter og som er identifisert som et slikt land i arbeidsprogrammene i det sjuende rammeprogrammet. Aktører fra minst fire land må delta i slikt samarbeid. Av disse må to være etablert i to forskjellige medlemsland eller to forskjellige assosierte land, og to være etablert i to forskjellige internasjonale samarbeidsland. Norge er et assosiert land til det sjuende rammeprogrammet.
(7) SESAR: Single European Sky Air Traffic Management Research

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
06.04.2005
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
18.12.2006
Anvendelsesdato i EU
01.01.2007
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 38, 15.7.2010, p. 256-296
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
16.06.2007
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.01.2007

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kunnskapsdepartementet
Samtykkeproposisjon
Dato
02.03.2007
Anvendes fra i Norge
01.01.2007

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32006D1982
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro