Medlemslandene må etablere programmer for opplæring og sertifisering av personell som utfører lekkasjeinspeksjoner og som behandler avtappet gass, jf. artikkel 5. Programmene må tilfredsstille minimumskrav som skal utarbeides av Kommisjonen. Kommisjonen skal orienteres om programmene. Det enkelte land plikter å anerkjenne sertifikater utstedt i et annet EU-land.

For produsenter, importører og eksportører som behandler mer enn ett tonn gass årlig, stilles særskilte krav til rapportering til Kommisjonen, jf. artikkel 6. Det stilles også krav om merking av produkter og utstyr som inneholder fluorerte gasser, jf. artikkel 7.

I forholdet til enkelte anvendelsesområder kreves det utfasing av fluorerte klimagasser, jf. artikkel 9 og Annex II.

Bruk av SF6 til magnesiumsstøping forbys f.o.m. 2008, men med unntak for støperier med forbruk på under 850 kg i året, jf. artikkel 8 nr. 1. Omsetning av nye produkter inneholdende enkomponent skum med HFK i forbys ett år etter ikrafttredelse av forordningen (med unntak som vedrører hensyn til nasjonale sikkerhetskrav), omsetning av nye vinduer med fluorerte klimagasser til husholdninger forbys f.o.m. ikrafttredelse av forordningen og forbudet utvides etter ett år til å gjelde alle vinduer. Det innføres også en del forbud og restriksjoner på områder der bruken allerede er sterkt synkende og hvor det generelt finnes gode alternativer.

Merknader
Gjeldende norsk regelverk og politikk på området:

Norge har allerede et omfattende virkemiddelregime for fluorerte klimagasser:

* Import/produksjon av HFK og PFK har siden 1. januar 2003 vært avgiftsbelagt. Den 1. juli 2004 ble avgiften supplert med en refusjonsordning, som bl.a. stimulerer til at mest mulig brukt vare samles inn slik at utslipp unngås. Utslipp av PFK fra aluminiumsindustrien og bruk og produksjon av høyspentbrytere og lignende som inneholder SF6 er regulert gjennom bransjeavtaler.

Eksisterende bransjeavtaler, praktisering av forurensningsloven, vedtak om avgift på HFK/PFK og refusjonsordningen for HFK/PFK gir trolig i de fleste henseender større incentiver til å redusere utslippene enn forordningen.

Rettslige, administrative og økonomiske konsekvenser
Gjennomføring av forordningen forutsetter fastsettelse av en ny forskrift. Departementet tar sikte på å gjennomføre forordningen ved henvisning, det vil si at selve teksten i forordningen ikke gjentas i forskrifts form, men at det fastsettes en forskrift som henviser til det relevante vedlegget i EØS-avtalen: "EØS-avtalens vedlegg XX nr. 21aq (forordning (EF) nr. 842/2006 om visse fluorerte klimagasser) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX nr. 21aq, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig." Forskriften foreslås hjemlet i produktkontrolloven.

Forordningen krever at det etableres programmer for opplæring og sertifisering av personell. Gjennomføring av forordningen antas ikke å få konsekvenser for avgifts- og refusjonsordningen.

Mange av tiltakene omtalt i forordningen omfatter anvendelsesområder som i praksis ikke forekommer i Norge i dag.

EFTA-statene har fått en tilpasning som gir fritak fra rapporteringsplikten i forordningens artikkel 6.

Sakkyndige instansers merknader
Miljøverndepartementet hadde forslaget til forordning på høring i 2003 og mottok svar fra 13 høringsinstanser. Et flertall av høringsinstansene så enten positivt på forslaget til forordning eller hadde ingen konkrete merknader. Flere høringsinstanser ønsket at forordningens bestemmelser om lekkasjekontroll og kompetansebyggende tiltak skal komme i stedet for og ikke i tillegg til avgiften på HFK/PFK.

Departementet tar sikte på å gjennomføre forordningen ved henvisning til vedlegget i EØS-avtalen hvor forordningen blir inntatt. Miljøverndepartementet anser at høring vil være åpenbart unødvendig, jf. utredningsinstruksens punkt 5.4. fordi det er for sent å endre forordningen, bransjen er godt kjent med regelverket og departementet skal i samarbeid med SFT ha et møte med bransjen. Utkast til forordning var dessuten på høring i 2003.

Forslaget er behandlet i Spesialutvalget for miljø, og funnet foreløpig relevant og akseptabel.

Status
Det ble fattet vedtak om inkludering i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr. 112/2008 den 7. november 2008. Island har tatt forbehold om parlamentarisk samtykke.

EFTA-statene har i EØS-komitébeslutningen fått en tilpasning som gir fritak fra plikten til å rapportere til Kommisjonen iht. forordningens artikkel 6. EFTA-statene skal heller ikke rapportere til ESA.

Vurdering
Forordningen kan få konsekvenser for omsmelting av magnesium som foregår i Grenland (Norsk Hydro). I 2003, 2004 og 2005 ble det henholdsvis brukt 7.2, 8.6 og 10 tonn SF6 ved dette støperiet. Fra 1. januar 2008 forbyr forordningen bruk av SF6 som overstiger 850 kg i året.

Forordningen kan også få konsekvenser for produksjon av vinduer i Norge. Ifølge Glassbransjeforbundet blir det trolig brukt SF6 (25 % - 33 % i blanding med argon) i produksjonen av noen spesialvinduer med ekstreme krav til lydisolering. I henhold til forordningen skal denne bruken forbys ett år etter ikrafttredelsen av forordningen når det gjelder vinduer til bruk i husholdninger og i alle vinduer to år etter ikrafttredelsen av forordningen. Det er mulig å anvende andre gasser til isolering av vinduer, for eksempel argon. Bransjen har i lengre tid vært klar over den kommende forordningen og uttaler at denne "ikke vil volde svært store problemer".

Forordningen kan dessuten få konsekvenser for produksjon av enkomponent isolasjonsskum. Bruken av fluorerte klimagasser i enkomponent isolasjonsskum forbys to år etter forordningens ikrafttredelse unntatt hvor bruken er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetskrav. Miljøverndepartementet er kjent med at Jackon AS har brukt den fluorholdige gassen HFK til å lage XPS, ekstrudert polystyren, et isoporlignende isolasjonsstoff. Jackon vil i løpet av 2006 fase ut bruken av HFK, og vil derfor ikke berøres av forbudet.

Forordningen vil få konsekvenser for brukere av fluorerte klimagasser (kuldebransjen m.m.) i form av administrativt merarbeid knyttet til kravene som stilles i forordningen.

Det forventes ikke andre konsekvenser for norsk industri.

Forordningen er sendt på skriftlig prosedyre til medlemmene i Spesialutvalget for miljø med svarfrist 28. november 2006.

Andre opplysninger
Kommisjonen la frem forslag til forordning om regulering av visse fluorerte klimagasser 11. august 2003.

Rådet og Europaparlamentet klarte ikke å komme frem til enighet i løpet av den ordinære prosessen. Saken måtte derfor gjennom forliksbehandling i Forliksutvalget (Conciliation Committee ). Den 31. januar 2006 kom Forliksutvalget frem til et kompromissforslag som ble den endelige versjonen av forordningen.

Hovedproblemet med vedtagelsen av forordningen har hele tiden vært nasjonale unntak for land som allerede har (Danmark og Østerrike) eller ønsker å innføre (Sverige) strengere regler enn forordningen legger opp til. Parlamentet har ønsket minimumsharmonisering etter EF-traktaten artikkel 175 mens Rådet har ønsket totalharmonisering etter artikkel 95.

Kompromissløsningen ble at land som allerede har strengere regler skal kunne beholde disse foreløpig, i hvert fall frem til 31.12.2012 da forordningen skal revideres, jf. forordningens artikkel 9 nr. 3 (a). Sverige må, om de skal få innført strengere regler enn forordningen legger opp til, bevise at strengere regler er nødvendig av hensyn til miljøet, jf. EF-traktatens artikkel 95 nr. 4. Det kan bli vanskelig for Sverige ettersom de miljøskadelige virkningene av fluorgassutslipp ikke er lokale.

Status
Forordningen trådte i kraft 4. juli 2006.

Bestemmelsene får effekt fra 4. juli 2007 med unntak av artikkel 9 om forbud mot markedsføring av bestemte produkter inneholdende fluorerte klimagasser som får effekt fra 4. juli 2006. Av forbudene som opplistes i artikkel 9 er det i praksis bare forbud mot markedsføring av sko inneholdende f-gasser som innføres allerede 4. juli 2006. Dette forbudet vil ikke være et problem i Norge. Resten av forbudene som opplistes i artikkel 9 gjelder fra 4. juli 2007, 4. juli 2008 eller 4. juli 2009.

Forordningen er gjennomført ved fastsettelse den 6. mai 2010 av endringer av kapitel 6a i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).