Fluorgassforordningen: gjennomføringsbestemmelser om sertifisering av personer og bedrifter vedrørende kjøle-, klima- og varmepumpeanlegg

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2067 av 17. november 2015 som fastsetter, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 517/2014, minstekrav og -betingelser for gjensidig godkjenning av sertifiseringen av personell når det gjelder stasjonære kjøle-, klima- og varmepumpeanlegg og kjøleenheter i kjølelastebiler og -vogntog som inneholder fluorholdige klimagasser, og for sertifisering av bedrifter når det gjelder stasjonære kjøle-, klima- og varmepumpeanlegg som inneholder fluorholdige klimagasser

Commission Implementing Regulation (EU) 2015/2066 of 17 November 2015 establishing, pursuant to Regulation (EU) No 517/2014 of the European Parliament and the Council, minimum requirements and the conditions for mutual recognition for the certification of natural persons as regards stationary refrigeration, air conditioning and heat pump equipment, and refrigeration units of refrigerated trucks and trailers, containing fluorinated greenhouse gases and for the certification of companies as regards stationary refrigeration, air conditioning and heat pump equipment, containing fluorinated greenhouse gases

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 13.2.2016

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.12.2016)

Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 2015/2066 er en revisjon av eksisterende Forordning (EF) nr. 303/2008, som er en underforordning til den gamle "F-gassforordningen" (Forordning (EF) nr. 842/2006). Begge disse er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

I 2014 ble Forordning 842/2006 erstattet av "den reviderte F-gassforordningen" (Forordning (EU) nr. 517/2014), og følgelig er det også blitt vedtatt reviderte versjoner av flere underforordninger til "F-gassforordningen".

Forordning (EU) nr. 2015/2067 omhandler sertifisering av personell og bedrifter som utfører arbeid på utstyr til stasjonær kjøling, luftkondisjonering og varmepumper som inneholder HFKer eller andre fluorholdige klimagasser omfattet av F-gassforordningen.

Den opprinnelige underforordningen ((EF) nr. 303/2008, som inntil videre gjelder i Norge) stiller krav om at personell som utfører lekkasjetesting, avtapping, installasjon og service på kjøleutstyr, luftkondisjoneringsutstyr, varmepumper m.v. som inneholder F-gasser, skal være sertifiserte. Kravet omfatter også bedrifter som er involverte i installasjon og service. Sertifikatene er inndelt i ulike kategorier og utstedes av et sertifiseringsorgan på basis av praktisk og teoretisk eksaminasjon.

Den reviderte underforordningen, (EU) nr. 2015/2067, er en videreføring av eksisterende forordning, men med følgende hovedendringer:

• Ordningen utvides til å omfatte personell involvert i arbeid på kjølebiler over 3,5 t og kjøletilhengere.

• Kompetansekravene utvides til å omfatte kunnskap om, samt sikker bruk av, alternative kuldemedier og teknikker.

• Det er nå klart definert at kravene til både personell og bedrifter også omfatter arbeid med demontering (skroting) av utstyr.

For øvrig videreføres vektgrenser for fyllingsmengde knyttet til sertifikatkategorier, og det stilles ingen krav til re-sertifisering av innehavere av sertifikater utstedt i henhold til den opprinnelige forordningen, (EF) nr. 303/2008.

Den reviderte underforordningen, (EU) nr. 2015/2067, trådte i kraft i EU den 8. desember 2015, med unntak av de spesifikke kravene knyttet til kjølebiler og tilhengere hvor ikrafttredelse er 1. juli 2017.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Den første F-gassforordningen (EF) nr. 842/2006, og tilhørende underforordninger, er innlemmet i EØS-avtalen og ble gjennomført i norsk rett 6. mai 2010 gjennom endringer i produktforskriftens kapittel 6a. Den reviderte F-gassforordningen, (EU) nr. 517/2014, er vurdert EØS-relevant i spesialutvalget for miljøsaker, men det arbeides fortsatt med nødvendige EØS-tilpasningstekster, så denne er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen og derfor ikke gjennomført i norsk rett ennå.

Tilpasningene er vurdert som lite relevant for den delen av den reviderte F-gassforordningen som omfatter tematikken som denne underforordningen er knyttet til (artikkel 10 - "training and certification"). Gjennomføring i norsk rett vil tidligst kunne skje når den reviderte hovedforordningen er tatt inn i EØS-avtalen og skal gjennomføres i produktforskriften. Opprinnelig underforordning (EF) nr. 303/2008, som ble fullt implementert i Norge fra 1. september 2013, vil derfor gjelde inntil videre.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Eksisterende system for sertifisering vil i hovedsak kunne videreføres under den nye forordningen. Den teoretiske delen av eksamensopplegget vil imidlertid måtte utvides noe for å dekke de nye kravene relatert til alternativer til fluorholdige klimagasser.

Utvidelse av sertifiseringskrav for personell til å omfatte kjølebiler og kjøletilhengere vil få konsekvenser for den delen av bilbransjen som utfører vedlikehold m.v. på slike kjøretøy. Et større antall verkstedspersonell vil derfor måtte ta fullt kuldesertifikat.

Det fremgår klart av den reviderte F-gassforordningen at sertifiseringskrav også gjelder for demontering (skroting) av utstyr. Dagens praksis på dette feltet er foreløpig ikke kartlagt. Det er derfor usikkert hvorvidt skjerpet praksis her vil medføre at flere må sertifisere seg eller om arbeidsoppgaven i stor grad allerede utføres av personell som er sertifisert i henhold til eksisterende forordning.

Ettersom underforordningen bygger på et veletablert system, vil de administrative konsekvensene av gjennomføring av den reviderte underforordningen være små.

De økonomiske konsekvensene er hovedsakelig begrenset til den nye bransjen (kjølebiler m.v.) som vil bli omfattet av kravene til sertifisering, og de totale merkostnadene vurderes derfor som begrenset. Konsekvensene for bilbransjen vil være at alle som arbeider med kjølebiler m.v. må ha sertifikat. Dette antallet vil blant annet avhenge av hvor mange av disse bedriftene og personene som allerede har sertifikat (for eksempel fordi de også jobber med stasjonære anlegg), noe som ikke er estimert. Det er potensial for betydelig reduksjon av utslipp av gass fra kjølebiler m.v. fordi lekkasjeratene her er relativt høye. Dette vil medføre reduserte gasskostnader for eierne av kjøretøy, men dette er ikke kvantifisert.

Sertifiseringsorganet vil måtte gjøre en liten utviklingsjobb med å utvide den teoretiske delen av eksamensopplegget for å dekke de nye kravene relatert til alternativer til florholdige klimagasser.

Sertifikater utstedt i henhold til den opprinnelige F-gassforordningen som i dag er gjeldende i Norge vil i utgangspunktet fremdeles være gyldige siden minimumskravene i forordningene ikke omfatter gyldighetstid for sertifikater og fordi Norge ikke har spesifisert egne krav på dette. Mange EU-land har imidlertid gyldighetstid på for eksempel 5 år. Det bør i sammenheng med innføringen av revidert forordning vurderes tidsbegrensning og krav om re-sertifisering. Dette vil medføre økte aktivitet hos sertifiseringsorgan og økte kostnader for kuldebransjen generelt. Dette er ikke kvantifisert nærmere.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Den reviderte underforordningen, (EU) nr. 2015/2067, utdyper og presiserer den reviderte hovedforordningen, (EU) nr. 517/2014, som er vurdert å være EØS-relevant og skal innlemmes i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger. Den reviderte underforordning (EU) nr. 2015/2067 er knyttet opp til den delen av hovedforordningen (artikkel 10) som det ikke er vurdert at det er behov for tilpasninger til, og forordningen vurderes derfor som EØS-relevant og akseptabel.

De økonomiske og administrative konsekvensene av revidert forordning (minimumskravene) er begrensede og vil i hovedsak berøre kuldebransjen og sertifiseringsorgan.

Status
Forordningen er vedtatt og ble publisert i Official Journal of the European Union 17. november 2015. Den trådte i kraft i EU den 8. desember 2015.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
29.09.2015
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
17.11.2015
Anvendelsesdato i EU
08.12.2015
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet