Forsikringsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om eksponering mot regionale og lokale myndigheter
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2011 av 11. november 2015 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for listene over regionale og lokale myndigheter med eksponeringer som skal behandles som eksponeringer mot sentralmyndigheter i samsvar med europaparlaments– og rådsdirektiv 2009/138/EF
Commission Implementing Regulation (EU) 2015/2011 of 11 November 2015 laying down implementing technical standards with regard to the lists of regional governments and local authorities, exposures to whom are to be treated as exposures to the central government in accordance with Directive 2009/138/EC of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 30.10.2018
Nærmere omtale
Red. anm.: EØS-komiteens beslutning av 23.3.2018 om innlemmelse i EØS-avtalen trer først i kraft etter at direktiv 2014/51/EU (Omnibus II) også er innlemmet.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.6.2017)
Sammendrag av innhold
Den tekniske standarden gjelder beregning av kapitalkravet under Solvens II knyttet til eksponeringer mot regionale og lokale myndigheter. I standarden presenteres en liste over regionale og lokale myndigheter der eksponeringer mot disse skal behandles som eksponeringer mot den sentrale myndigheten i den aktuelle jurisdiksjon. Listen inneholder ingen norske jurisdiksjoner, ettersom eksponeringer mot norske kommuner og fylkeskommuner ikke anses å tilfredsstille vilkårene for å kunne behandles som eksponeringer mot den norske stat.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil rettsakten gjennomføres i norsk rett ved forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Standarden presiserer behandlingen av eksponeringer mot regionale og lokale myndigheter i beregningen av solvenskapitalkravet, innenfor de overordnede reglene som er gitt i Solvens II-direktivet og forordningen med gjennomføringsbestemmelser (forordning 2015/35). Norske myndigheter anser at eksponeringer mot norske kommuner og fylkeskommuner ikke tilfredsstiller vilkårene for å kunne behandles som eksponeringer mot den norske stat. Med den bakgrunn har ikke den tekniske standarden betydelige økonomiske og administrative konsekvenser, ettersom den kun omfatter eksponeringer utenfor Norge.
Vurdering
Den tekniske standarden gjelder beregning av kapitalkravet under Solvens II knyttet til eksponeringer mot regionale og lokale myndigheter. I standarden presenteres en liste over regionale og lokale myndigheter der eksponeringer mot disse skal behandles som eksponeringer mot den sentrale myndigheten i den aktuelle jurisdiksjon. Listen inneholder ingen norske jurisdiksjoner, ettersom eksponeringer mot norske kommuner og fylkeskommuner ikke anses å tilfredsstille vilkårene for å kunne behandles som eksponeringer mot den norske stat. Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Norske myndigheter ønsker at det tas inn en mellomløsning for beregningen av kapitalkrav for eksponeringer mot ikke-ratede kommuner og fylkeskommuner, som innebærer at disse eksponeringene får høyere kapitalkrav enn eksponeringer mot staten, men vesentlig lavere kapitalkrav enn øvrige ikke-ratede eksponeringer. En slik mellomløsning vil være i tråd med reglene som gjelder for banker. En slik løsning vil eventuelt kunne gjennomføres ved tilpasninger av kommisjonsforordning 2015/35, og vil ikke innebære tilpasninger av denne tekniske standarden.
Status
Den tekniske standarden er vedtatt i EU som en kommisjonsforordning. Innlemmelse i EØS-avtalen fordrer at Omnibus II-direktivet, som endrer Solvens II-direktivet, og kommisjonsforordning 2015/35 tas inn i EØS-avtalen. Dette vil gjøres først etter at det er enighet om EØS/EFTA-landenes tilknytning til EUs finanstilsyn.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.6.2017)
Sammendrag av innhold
Den tekniske standarden gjelder beregning av kapitalkravet under Solvens II knyttet til eksponeringer mot regionale og lokale myndigheter. I standarden presenteres en liste over regionale og lokale myndigheter der eksponeringer mot disse skal behandles som eksponeringer mot den sentrale myndigheten i den aktuelle jurisdiksjon. Listen inneholder ingen norske jurisdiksjoner, ettersom eksponeringer mot norske kommuner og fylkeskommuner ikke anses å tilfredsstille vilkårene for å kunne behandles som eksponeringer mot den norske stat.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil rettsakten gjennomføres i norsk rett ved forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Standarden presiserer behandlingen av eksponeringer mot regionale og lokale myndigheter i beregningen av solvenskapitalkravet, innenfor de overordnede reglene som er gitt i Solvens II-direktivet og forordningen med gjennomføringsbestemmelser (forordning 2015/35). Norske myndigheter anser at eksponeringer mot norske kommuner og fylkeskommuner ikke tilfredsstiller vilkårene for å kunne behandles som eksponeringer mot den norske stat. Med den bakgrunn har ikke den tekniske standarden betydelige økonomiske og administrative konsekvenser, ettersom den kun omfatter eksponeringer utenfor Norge.
Vurdering
Den tekniske standarden gjelder beregning av kapitalkravet under Solvens II knyttet til eksponeringer mot regionale og lokale myndigheter. I standarden presenteres en liste over regionale og lokale myndigheter der eksponeringer mot disse skal behandles som eksponeringer mot den sentrale myndigheten i den aktuelle jurisdiksjon. Listen inneholder ingen norske jurisdiksjoner, ettersom eksponeringer mot norske kommuner og fylkeskommuner ikke anses å tilfredsstille vilkårene for å kunne behandles som eksponeringer mot den norske stat. Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Norske myndigheter ønsker at det tas inn en mellomløsning for beregningen av kapitalkrav for eksponeringer mot ikke-ratede kommuner og fylkeskommuner, som innebærer at disse eksponeringene får høyere kapitalkrav enn eksponeringer mot staten, men vesentlig lavere kapitalkrav enn øvrige ikke-ratede eksponeringer. En slik mellomløsning vil være i tråd med reglene som gjelder for banker. En slik løsning vil eventuelt kunne gjennomføres ved tilpasninger av kommisjonsforordning 2015/35, og vil ikke innebære tilpasninger av denne tekniske standarden.
Status
Den tekniske standarden er vedtatt i EU som en kommisjonsforordning. Innlemmelse i EØS-avtalen fordrer at Omnibus II-direktivet, som endrer Solvens II-direktivet, og kommisjonsforordning 2015/35 tas inn i EØS-avtalen. Dette vil gjøres først etter at det er enighet om EØS/EFTA-landenes tilknytning til EUs finanstilsyn.