Forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/97 av 20. januar 2016 om forsikringsdistribusjon (IDD)

Directive (EU) 2016/97 of the European Parliament and of the Council of 20 January 2016 on insurance distribution (recast)

Siste nytt

EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 24.8.2018

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.6.2018)

Sammendrag av innhold
Forsikringsformidlingsdirektivets (Dir 2002/92/EF – benevnt IMD I) formål er å ivareta interessene til brukerne av forsikringsformidlingstjenester, sikre en likebehandling av ulike aktører innenfor forsikringsformidling og å sikre aktørene tilgang til det indre marked gjennom rett til grenseoverskridende virksomhet og etableringsrett.

EU-kommisjonen la i 2012 fram forslag til et nytt endret forsikringsformidlingsdirektiv. Forslaget regulerer krav til salgspraksis for alle forsikringsprodukter. Forslaget til nytt forsikringsformidlings­direktiv, benevnt IMD II, utvider virkeområdet for reguleringen til alle selgere av forsikringsprodukter. Opprinnelig omfattet reguleringen bare forsikringsagenter og –meglere, nå blir også forsikringsselskapenes direkte salg til forbrukere inkludert. Aksessoriske agenter, de som driver forsikringsformidling ved siden av annen virksomhet, som f.eks. bilforhandlere, er omfattet i den grad det er funnet formålstjenlig.

Forslaget til IMD II omfatter krav til informasjon og regler om god forretningsskikk mv. for all forsikringsformidling. Forslaget innfører bl.a. et nytt utførlig krav om informasjon om provisjon (godtgjørelse). Direktivet viderefører regler om gjensidig anerkjennelse av nasjonale myndigheter, egnethetskrav og krav til effektive sanksjonsmuligheter for tilsynsmyndighetene.

Sammendrag
Kommisjonen fremholder i forslaget at den siste finanskrisen viser viktigheten av å sikre forbrukerbeskyttelse innenfor hele finanssektoren og at dette bare kan gjennomføres ved god regulering og godt tilsyn med alle tilbydere av finanstjenester, inklusive agenter, som inngår avtaler direkte med forbrukerne.

Kommisjonen ga i april 2009 ut Communication on Packaged Retail Investment Products (PRIPs), der det ble vist til at det var behov for endringer i reguleringen av salg av sammensatte ("pakkede") spareprodukter til ikke-profesjonelle investorer. Det var identifisert behov for endringer på særlig to områder: hvilken informasjon investorene skal motta om det enkelte produkt (pre-contractual disclosures) og regulering av salg av alternative spareprodukter. I Consultation by Commission Services on legislative steps for the Packaged Retail Investment Product initiative er det lagt til grunn at det er mest hensiktsmessig at kravene om såkalt nøkkelinformasjon (KID/Key Information Document) som skal gis til investorene før avtalen gjøres, gis i en egen forordning. I tråd med dette er det lagt fram forslag om en KID-forordning. Behovet for endringer i reguleringen når det gjelder salg av alternative spareprodukter, ble i dette konsultasjonsdokumentet vurdert slik at dette best ivaretas ved endringer i sektorreguleringen, det vil si IMD og MiFID.

Livsforsikring med investeringsvalg regnes som et pakket spareprodukt og forslaget til IMD II inneholder særlige krav til disse produktene. For denne type produkter er det bla foreslått egnethetstest og hensiktsmessighetstest ved henholdsvis rådgivning og salg. For disse innfører forslaget også et provisjonsforbud (i artikkel 24 som er basert på artikkel 23 i MiFid II). Formålet med skjerpet regulering av salg av pakkede spareprodukter er å sikre likeartet regulering av likeartede produkter på tvers av ulike sektorer. På denne måten vil Kommisjonen sikre at salgsprosesser gjennomføres i samsvar med kundenes interesser.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Forsikringsformidlingsdirektivet er tatt inn i norsk regelverk i lov 10. juni 2005 om forsikringsformidling. Formidlere som er underlagt loven er under tilsyn av Finanstilsynet.

Det nye forsikringsformidlingsdirektivet (COM 360/2) vil medføre behov for endringer i den norske forsikringsformidlingsloven.

Endringene vil medføre utvidet regulering av og tilsyn med salg av forsikringsprodukter. De administrative konsekvenser vil ikke være vesentlige. Endringene antas ikke å få vesentlige økonomiske konsekvenser for private eller for offentlige myndigheter.

Direktivet overlater til EIOPA å utvikle tekniske standarder og retningslinjer. Det bemerkes at forholdet til de europeiske tilsynsmyndighetene (ESAene) ikke er avklart i EØS-sammenheng.

I forhold til IMD I heves de generelle standardene vesentlig. Visse deler av direktivet vil styrkes med utfyllende bestemmelser på nivå-2 for å få regler på samme nivå som MiFID-regelverket på verdipapirområdet. Dette gjelder spesielt kapitlet som regulerer distribusjon av livsforsikringskontrakter med investeringselementer. Det er for øvrig uenighet på en rekke punkter og derfor uvisst hvor store avvik direktivet vil ha i forhold til Kommisjonens forslag.

Direktivet (IMD II) vil, i likhet med det nåværende forsikringsformidlingsdirektivet (IMD I), fortsatt ha elementer av minimumsharmonisering. Medlemsstatene kan således, hvis de finner det nødvendig, vedta å gå lengre i reguleringen hvis formålet er forbrukerbeskyttelse. Det er presisert i fortalens punkt 40 at forslaget er basert på minimumskrav og at det kan gis strengere regler i det enkelte land for formidlere uavhengig av formidlerens hjemstat. Det vises samtidig til de vilkår som må oppfylles for regler basert på allmenne hensyn i EU-retten, herunder kravet til forholdsmessighet. Det vises også til Rådets og Parlamentets direktiv 2003/31/EC av 8. juni 2000. Dette er bl.a. relevant for provisjonsforbudet som flere land inkludert Norge har innført, jf. forsikringsformidlingsloven § 5-2a annet ledd. Det kan se ut som om oppfølging gjennom samarbeid og medvirkning av hjemstatstilsynet bare gjelder for brudd på regler som er basert på direktivets regler, jfr artikkel 7 i forslaget.

Status
Forslaget er til behandling i Rådet of Europaparlamentet.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
03.07.2012
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
20.01.2016
Gjennomføringsfrist i EU
23.02.2018
Anvendelsesdato i EU
23.02.2018
Hjemmel eller endrer
Rettsakten erstatter
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
24.08.2018
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
06.03.2018
Høringsfrist
06.06.2018