Sammendrag
Kommisjonen fremholder i forslaget at den siste finanskrisen viser viktigheten av å sikre forbrukerbeskyttelse innenfor hele finanssektoren og at dette bare kan gjennomføres ved god regulering og godt tilsyn med alle tilbydere av finanstjenester, inklusive agenter, som inngår avtaler direkte med forbrukerne.

Kommisjonen ga i april 2009 ut Communication on Packaged Retail Investment Products (PRIPs), der det ble vist til at det var behov for endringer i reguleringen av salg av sammensatte ("pakkede") spareprodukter til ikke-profesjonelle investorer. Det var identifisert behov for endringer på særlig to områder: hvilken informasjon investorene skal motta om det enkelte produkt (pre-contractual disclosures) og regulering av salg av alternative spareprodukter. I Consultation by Commission Services on legislative steps for the Packaged Retail Investment Product initiative er det lagt til grunn at det er mest hensiktsmessig at kravene om såkalt nøkkelinformasjon (KID/Key Information Document) som skal gis til investorene før avtalen gjøres, gis i en egen forordning. I tråd med dette er det lagt fram forslag om en KID-forordning. Behovet for endringer i reguleringen når det gjelder salg av alternative spareprodukter, ble i dette konsultasjonsdokumentet vurdert slik at dette best ivaretas ved endringer i sektorreguleringen, det vil si IMD og MiFID.

Livsforsikring med investeringsvalg regnes som et pakket spareprodukt og forslaget til IMD II inneholder særlige krav til disse produktene. For denne type produkter er det bla foreslått egnethetstest og hensiktsmessighetstest ved henholdsvis rådgivning og salg. For disse innfører forslaget også et provisjonsforbud (i artikkel 24 som er basert på artikkel 23 i MiFid II). Formålet med skjerpet regulering av salg av pakkede spareprodukter er å sikre likeartet regulering av likeartede produkter på tvers av ulike sektorer. På denne måten vil Kommisjonen sikre at salgsprosesser gjennomføres i samsvar med kundenes interesser.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Forsikringsformidlingsdirektivet er tatt inn i norsk regelverk i lov 10. juni 2005 om forsikringsformidling. Formidlere som er underlagt loven er under tilsyn av Finanstilsynet.

Det nye forsikringsformidlingsdirektivet (COM 360/2) vil medføre behov for endringer i den norske forsikringsformidlingsloven.

Endringene vil medføre utvidet regulering av og tilsyn med salg av forsikringsprodukter. De administrative konsekvenser vil ikke være vesentlige. Endringene antas ikke å få vesentlige økonomiske konsekvenser for private eller for offentlige myndigheter.

Direktivet overlater til EIOPA å utvikle tekniske standarder og retningslinjer. Det bemerkes at forholdet til de europeiske tilsynsmyndighetene (ESAene) ikke er avklart i EØS-sammenheng.

I forhold til IMD I heves de generelle standardene vesentlig. Visse deler av direktivet vil styrkes med utfyllende bestemmelser på nivå-2 for å få regler på samme nivå som MiFID-regelverket på verdipapirområdet. Dette gjelder spesielt kapitlet som regulerer distribusjon av livsforsikringskontrakter med investeringselementer. Det er for øvrig uenighet på en rekke punkter og derfor uvisst hvor store avvik direktivet vil ha i forhold til Kommisjonens forslag.

Direktivet (IMD II) vil, i likhet med det nåværende forsikringsformidlingsdirektivet (IMD I), fortsatt ha elementer av minimumsharmonisering. Medlemsstatene kan således, hvis de finner det nødvendig, vedta å gå lengre i reguleringen hvis formålet er forbrukerbeskyttelse. Det er presisert i fortalens punkt 40 at forslaget er basert på minimumskrav og at det kan gis strengere regler i det enkelte land for formidlere uavhengig av formidlerens hjemstat. Det vises samtidig til de vilkår som må oppfylles for regler basert på allmenne hensyn i EU-retten, herunder kravet til forholdsmessighet. Det vises også til Rådets og Parlamentets direktiv 2003/31/EC av 8. juni 2000. Dette er bl.a. relevant for provisjonsforbudet som flere land inkludert Norge har innført, jf. forsikringsformidlingsloven § 5-2a annet ledd. Det kan se ut som om oppfølging gjennom samarbeid og medvirkning av hjemstatstilsynet bare gjelder for brudd på regler som er basert på direktivets regler, jfr artikkel 7 i forslaget.

Status
Forslaget er til behandling i Rådet of Europaparlamentet.