Gjennomføring av energimerkedirektivet med hensyn til tørketromler
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 392/2012 av 1. mars 2012 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU med hensyn til energimerking av tørketromler
Commission Delegated Regulation (EU) No 392/2012 of 1 March 2012 supplementing Directive 2010/30/EU of the European Parliament and of the Council with regard to energy labelling of household tumble drier
Norsk forskrift kunngjort 31.5.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 06.02.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en ny forordning under energimerkedirektivet som er innlemmet i EØS-avtalen.
Energimerkedirektivet (2010/30/EU) er et av EUs virkemidler for å nå 20-20-20-målene og setter rammer for regelverk om krav til energimerking av produkter. Energimerkedirektivet pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Forordningene fastsetter krav til, og utformingen av, energimerking for produkter. I tillegg til energieffektivitet kan energimerkeetiketten inneholde opplysninger om produktet, så som kapasitet, støy og evt annet forbruk.
Produktene som omfattes:
• Elektriske tørketromler
• Gassfyrte tørketromler
• Innbygningstørketromler (uansett energikilde)
Det skilles mellom utluftningstørketromler (ventilerer og blåser den fuktige luften ut) og kondenstørketromler (kondenserer fukten til vann i en balje).
Merknader
Hovedrettsakten – Direktiv 2010/30/EU (energimerkedirektivet) – er hjemlet i EU-traktatens artikkel 194 (2).
Energimerkedirektivet er implementert i norsk lovgivning som energimerkeforskrift for produkter, hjemlet i merkeloven.
Den aktuelle forordningen hører hjemme under energimerkedirektivet og vil når den eventuelt vedtas innlemmet i EØS-avtalen bli tatt inn norsk regelverk som en forskriftsendring i energimerkeforskriften for produkter. Den ferdige rettsakten fra EU antas å tilhøre gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Norske myndigheter er forpliktet til å utføre markedstilsyn med produktene som omfattes av energimerkedirektivet. Dette innebærer butikkontroller, dokumentkontroller og laboratorietesting av stikkprøver blant produktene på markedet. Avhengig av hvilken finansieringsløsning som velges i framtiden for tilsynet vil de administrative og økonomiske konsekvensene fordele seg mellom den ansvarlige for produktet og norske myndigheter. Generelt øker antallet produkter som omfattes av direktivet fortløpende med hver nye forordning og dette øker behovet for tilsyn fra norske myndigheter. Rettsakten innebærer derfor indirekte utgifter for det offentlige.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen bemerkninger.
Vurdering
Forordningen vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.
Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil ikke kreve lovendringer, men gjennomføres ved forskrift hjemlet i merkeloven.
Andre opplysninger
Dette notatet ble oppdatert i januar 2014.
Status
Den endelige forordningen ble publisert i Official Journal 9. mai 2012. Forordningen trådte i kraft 20 dager etter og de første kravene gjelder i EU fra 29. mai 2013. Vedtatt i EØS-komiteen den 1. februar 2013. Anvendes i i Norge fra den 1. juni 2013.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en ny forordning under energimerkedirektivet som er innlemmet i EØS-avtalen.
Energimerkedirektivet (2010/30/EU) er et av EUs virkemidler for å nå 20-20-20-målene og setter rammer for regelverk om krav til energimerking av produkter. Energimerkedirektivet pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Forordningene fastsetter krav til, og utformingen av, energimerking for produkter. I tillegg til energieffektivitet kan energimerkeetiketten inneholde opplysninger om produktet, så som kapasitet, støy og evt annet forbruk.
Produktene som omfattes:
• Elektriske tørketromler
• Gassfyrte tørketromler
• Innbygningstørketromler (uansett energikilde)
Det skilles mellom utluftningstørketromler (ventilerer og blåser den fuktige luften ut) og kondenstørketromler (kondenserer fukten til vann i en balje).
Merknader
Hovedrettsakten – Direktiv 2010/30/EU (energimerkedirektivet) – er hjemlet i EU-traktatens artikkel 194 (2).
Energimerkedirektivet er implementert i norsk lovgivning som energimerkeforskrift for produkter, hjemlet i merkeloven.
Den aktuelle forordningen hører hjemme under energimerkedirektivet og vil når den eventuelt vedtas innlemmet i EØS-avtalen bli tatt inn norsk regelverk som en forskriftsendring i energimerkeforskriften for produkter. Den ferdige rettsakten fra EU antas å tilhøre gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Norske myndigheter er forpliktet til å utføre markedstilsyn med produktene som omfattes av energimerkedirektivet. Dette innebærer butikkontroller, dokumentkontroller og laboratorietesting av stikkprøver blant produktene på markedet. Avhengig av hvilken finansieringsløsning som velges i framtiden for tilsynet vil de administrative og økonomiske konsekvensene fordele seg mellom den ansvarlige for produktet og norske myndigheter. Generelt øker antallet produkter som omfattes av direktivet fortløpende med hver nye forordning og dette øker behovet for tilsyn fra norske myndigheter. Rettsakten innebærer derfor indirekte utgifter for det offentlige.
Sakkyndige instansers merknader
Ingen bemerkninger.
Vurdering
Forordningen vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.
Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil ikke kreve lovendringer, men gjennomføres ved forskrift hjemlet i merkeloven.
Andre opplysninger
Dette notatet ble oppdatert i januar 2014.
Status
Den endelige forordningen ble publisert i Official Journal 9. mai 2012. Forordningen trådte i kraft 20 dager etter og de første kravene gjelder i EU fra 29. mai 2013. Vedtatt i EØS-komiteen den 1. februar 2013. Anvendes i i Norge fra den 1. juni 2013.