Gjennomføringsbestemmelser for visse animalske produkter for konsum og offentlig kontoll av kjøttinspeksjon
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1244/2007 av 24. oktober 2007 om endring av forordning (EF) nr. 2074/2005 med hensyn til gjennomføringstiltak for visse produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum, og om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll med hensyn til inspeksjon av kjøtt
Commission Regulation (EC) No 1244/2007 of 24 October 2007 amending Regulation (EC) No 2074/2005 as regards implementing measures for certain products of animal origin intended for human consumption and laying down specific rules on official controls for the inspection of meat
EØS-komitevedtak notifisert av Island: ikrafttredelse 1.5.2010
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.4.2010)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens rettsakt går ut på å endre gjennomføringsbestemmelser for visse animalske produkter ment for konsum og særlige bestemmelser om offentlig kontroll med hensyn til kjøttinspeksjon.
Begrenset tilstedeværelse for tilsynsveterinær i enkelte slakterier og vilthåndteringsanlegg: I henhold til forordning (EF) nr. 854/2004 kan den kompetente myndighet bestemme at tilsynsveterinæren ikke behøver å være permanent til stede ved enkelte slakterier og vilthåndteringsanlegg. Disse anleggene velges ut på grunnlag av en risikoanalyse.
Det skal på disse anleggene oppnevnes en offisiell assistent som skal foreta inspeksjonen etter slakting. Kriteriene for dispensasjon fra kravet om permanent tilsynsveterinær bør fastsettes på bakgrunn av en risikoanalyse. Virksomheter som ikke løpende gjennomfører slakting eller vilthåndtering spiller en sosial og økonomisk rolle på landsbygda. Disse virksomhetene bør derfor omfattes av dispensasjonen, såfremt de oppfyller forskrifts- og hygienemessige krav.
Endring av rutiner for kjøttkontroll for visse kategorier slaktedyr: Etter mange og grundige gjennomganger av prosedyrene for kjøttkontroll, har EU bestemt seg for å forenkle kjøttkontrollen på flere områder. Ut i fra risikovurderinger, der man ser på forekomsten av visse sykdommer i slaktedyrenes land/region, og måten slaktedyrene er oppdrettet på, kan man godkjenne en forenklet kjøttkontroll. Den forenklede kjøttkontrollen består hovedsaklig i at man ikke skjærer like mye i slaktekroppen, men utfører en besiktigelse og en begrenset palpasjon (medisinsk undersøkelsesmetode som består i å beføle den syke legemsdel). Vilkårene for disse forenklede kontrollene står i vedlegg VIb, og omfatter i hovedsak enkelte slaktesvin, unge storfe, unge sauer og unge geiter. En forutsetning for risikobasert kjøttkontroll er at det foreligger opplysninger om næringskjeden til slaktedyrene 24 timer før slakting, dvs opplysninger om driftsform, alder, oppdrettsted og andre relevante opplysninger.
Hukommelsestapfremkallende toksin (ASP): I forordning (EF) nr. 2074/2005 er det fastsatt analysemetoder for påvisning av hukommelsestapfremkallende toksin (ASP) i bløtdyrs spiselige deler. 2006.02-ASP-ELISA-metoden som er offentliggjort i AOAC Journal fra juni 2006, er en screeningmetode som kan være et alternativ til høytrykksvæskekromatografi (HPLC)(metode til å skille kjemiske stoffer fra hverandre på grunnlag av deres ulike evne til å binde seg til et materiale) for påvising av ASP i toskallede bløtdyr. ELISA-metoden har den fordelen at den kan screene et stort antall prøver på en relativt billig måte.
Obligatorisk undersøkelse for snive: I land som ikke er frie for hestesykdommen "snive", skal det innføres en obligatorisk undersøkelse for sykdommen ved slakting av dyr i hestefamilien. Fremgangsmåten for undersøkelsen er beskrevet i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004.
Merknader
Forordningen endrer forordning (EF) nr. 2074/2005 som er en gjennomføringsforordning til Hygienepakken (H1, H2 og H3) samt kontrollforordningen ((EF) nr. 882/2004). Hygienepakken består blant annet av forordningene (EF) nr. 852/2005 (H1), (EF) nr. 853/2004 (H2) og (EF) nr. 854/2004 (H3) og er horisontale rettsakter på området folkehelse. Denne forordningen må sees i sammenheng med de andre forordningene i Hygienepakken.
Bestemmelsene om lemping på kravet om permanent tilstedeværelse av tilsynsveterinær vil innebære noe økt fleksibilitet for tilsynet. Denne lempingen vil imidlertid ikke kunne medføre vesentlig reduserte kostnader for virksomhetene, siden gebyrsatsen per kilo kontrollert kjøtt vanskelig vil kunne reduseres ytterligere.
Videre vil bestemmelsene om forenklede kontrollrutiner innebære økt fleksibilitet for tilsynet. Det forventes at virksomhetene vil reise en diskusjon knyttet til gebyrer.
Den alternative metoden for påvisning av hukommelsestap-toksin gjør det mulig å analysere et stort antall prøver på en kostnadsbesparende måte både for virksomheter og tilsynet.
Siden Norge er fri for hestesykdommen snive, vil det ikke være nødvendig for tilsynet å intensivere kjøttkontrollen på dette punktet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relavant og akseptabel.
Endringene anses som ukontroversielle og har ikke vært på tidlig høring.
Vurdering
Begrenset tilstedeværelse for tilsynsveterinær i enkelte slakterier og vilthåndteringsanlegg:Denne bestemmelsen vil gjøre det enklere og billigere å drive småskala slakterier og vilthåndteringsanlegg. Den er ikke helsemessig problematisk så lenge bedriftene oppfyller forskrifts- og hygienemessige krav.
Endring av rutiner for kjøttkontroll for visse kategorier slaktedyr:Norge har et ønske om et mer risikobasert tilsyn, og disse endringene i kjøttkontrollen er i tråd med våre vurderinger.
Hukommelsestapsfremkallende toksin: Avsnittet omhandler en metode (ELISA-metode) som skal betraktes som en screeningmetode, og den kan være et alternativ for å undersøke et større antall bløtdyr på en billig måte.
Obligatorisk undersøkelse for snive: I land som ikke er frie for snive, skal det innføres en obligatorisk undersøkelse for sykdommen ved slakting av dyr i hestefamilien. I følge Folkehelseinstituttet er det ikke påvist snive på hest i Norge siden 1889, så det vil ikke medføre noen endring i dagens kjøttkontroll ved slakting av hest.
Konklusjon: Mattilsynet anser rettsakten for EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Kommisjonens rettsakt går ut på å endre gjennomføringsbestemmelser for visse animalske produkter ment for konsum og særlige bestemmelser om offentlig kontroll med hensyn til kjøttinspeksjon.
Begrenset tilstedeværelse for tilsynsveterinær i enkelte slakterier og vilthåndteringsanlegg: I henhold til forordning (EF) nr. 854/2004 kan den kompetente myndighet bestemme at tilsynsveterinæren ikke behøver å være permanent til stede ved enkelte slakterier og vilthåndteringsanlegg. Disse anleggene velges ut på grunnlag av en risikoanalyse.
Det skal på disse anleggene oppnevnes en offisiell assistent som skal foreta inspeksjonen etter slakting. Kriteriene for dispensasjon fra kravet om permanent tilsynsveterinær bør fastsettes på bakgrunn av en risikoanalyse. Virksomheter som ikke løpende gjennomfører slakting eller vilthåndtering spiller en sosial og økonomisk rolle på landsbygda. Disse virksomhetene bør derfor omfattes av dispensasjonen, såfremt de oppfyller forskrifts- og hygienemessige krav.
Endring av rutiner for kjøttkontroll for visse kategorier slaktedyr: Etter mange og grundige gjennomganger av prosedyrene for kjøttkontroll, har EU bestemt seg for å forenkle kjøttkontrollen på flere områder. Ut i fra risikovurderinger, der man ser på forekomsten av visse sykdommer i slaktedyrenes land/region, og måten slaktedyrene er oppdrettet på, kan man godkjenne en forenklet kjøttkontroll. Den forenklede kjøttkontrollen består hovedsaklig i at man ikke skjærer like mye i slaktekroppen, men utfører en besiktigelse og en begrenset palpasjon (medisinsk undersøkelsesmetode som består i å beføle den syke legemsdel). Vilkårene for disse forenklede kontrollene står i vedlegg VIb, og omfatter i hovedsak enkelte slaktesvin, unge storfe, unge sauer og unge geiter. En forutsetning for risikobasert kjøttkontroll er at det foreligger opplysninger om næringskjeden til slaktedyrene 24 timer før slakting, dvs opplysninger om driftsform, alder, oppdrettsted og andre relevante opplysninger.
Hukommelsestapfremkallende toksin (ASP): I forordning (EF) nr. 2074/2005 er det fastsatt analysemetoder for påvisning av hukommelsestapfremkallende toksin (ASP) i bløtdyrs spiselige deler. 2006.02-ASP-ELISA-metoden som er offentliggjort i AOAC Journal fra juni 2006, er en screeningmetode som kan være et alternativ til høytrykksvæskekromatografi (HPLC)(metode til å skille kjemiske stoffer fra hverandre på grunnlag av deres ulike evne til å binde seg til et materiale) for påvising av ASP i toskallede bløtdyr. ELISA-metoden har den fordelen at den kan screene et stort antall prøver på en relativt billig måte.
Obligatorisk undersøkelse for snive: I land som ikke er frie for hestesykdommen "snive", skal det innføres en obligatorisk undersøkelse for sykdommen ved slakting av dyr i hestefamilien. Fremgangsmåten for undersøkelsen er beskrevet i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004.
Merknader
Forordningen endrer forordning (EF) nr. 2074/2005 som er en gjennomføringsforordning til Hygienepakken (H1, H2 og H3) samt kontrollforordningen ((EF) nr. 882/2004). Hygienepakken består blant annet av forordningene (EF) nr. 852/2005 (H1), (EF) nr. 853/2004 (H2) og (EF) nr. 854/2004 (H3) og er horisontale rettsakter på området folkehelse. Denne forordningen må sees i sammenheng med de andre forordningene i Hygienepakken.
Bestemmelsene om lemping på kravet om permanent tilstedeværelse av tilsynsveterinær vil innebære noe økt fleksibilitet for tilsynet. Denne lempingen vil imidlertid ikke kunne medføre vesentlig reduserte kostnader for virksomhetene, siden gebyrsatsen per kilo kontrollert kjøtt vanskelig vil kunne reduseres ytterligere.
Videre vil bestemmelsene om forenklede kontrollrutiner innebære økt fleksibilitet for tilsynet. Det forventes at virksomhetene vil reise en diskusjon knyttet til gebyrer.
Den alternative metoden for påvisning av hukommelsestap-toksin gjør det mulig å analysere et stort antall prøver på en kostnadsbesparende måte både for virksomheter og tilsynet.
Siden Norge er fri for hestesykdommen snive, vil det ikke være nødvendig for tilsynet å intensivere kjøttkontrollen på dette punktet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relavant og akseptabel.
Endringene anses som ukontroversielle og har ikke vært på tidlig høring.
Vurdering
Begrenset tilstedeværelse for tilsynsveterinær i enkelte slakterier og vilthåndteringsanlegg:Denne bestemmelsen vil gjøre det enklere og billigere å drive småskala slakterier og vilthåndteringsanlegg. Den er ikke helsemessig problematisk så lenge bedriftene oppfyller forskrifts- og hygienemessige krav.
Endring av rutiner for kjøttkontroll for visse kategorier slaktedyr:Norge har et ønske om et mer risikobasert tilsyn, og disse endringene i kjøttkontrollen er i tråd med våre vurderinger.
Hukommelsestapsfremkallende toksin: Avsnittet omhandler en metode (ELISA-metode) som skal betraktes som en screeningmetode, og den kan være et alternativ for å undersøke et større antall bløtdyr på en billig måte.
Obligatorisk undersøkelse for snive: I land som ikke er frie for snive, skal det innføres en obligatorisk undersøkelse for sykdommen ved slakting av dyr i hestefamilien. I følge Folkehelseinstituttet er det ikke påvist snive på hest i Norge siden 1889, så det vil ikke medføre noen endring i dagens kjøttkontroll ved slakting av hest.
Konklusjon: Mattilsynet anser rettsakten for EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.