Gjennomføringsbestemmelser om lokomotivførerlisenser og -sertifikater
Kommisjonsforordning (EU) nr. 36/2010 av 3. desember 2009 om fellesskapsmodeller for lokomotivførerbeviser, tilleggssertifikater, bekreftede kopier av tilleggssertifikater og søknadsskjemaer for lokomotivførerbeviser i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF
Commission Regulation (EU) No 36/2010 of 3 December 2009 on Community models for train driving licences, complementary certificates, certified copies of complementary certificates and application forms for train driving licences, under Directive 2007/59/EC of the European Parliament and the Council
Norsk forskrift kunngjort 27.3.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.4.2012)
Sammendrag av innhold
Forordningen er vedtatt av Kommisjonen for å gjennomføre artikkel 4 nr. 4 i direktiv 2007/57/EF (lokomotivførerdirektivet, som ble implementert i norsk rett i 2009), der det fremgår at det skal utarbeides og vedtas felles maler for førerbevis og sertifikater, samt gjennomføre artikkel 17 om at fører skal få en bekreftet kopi av sertifikatet ved opphør av ansettelsesforhold hos en jernbanevirksomhet og gjennomføre artikkel 14 om søknad om førerbevis.
Artikkel 1 i forordningen slår fast at førerbevis skal utstedes, fornyes, oppdateres, endres og tilbakekalles i henhold til vedlegg I til forordningen. Artikkel 2 krever at sertifikater skal utstedes, fornyes, oppdateres, endres og tilbakekalles i henhold til vedlegg II. Artikkel 3 krever at bekreftede kopier av sertifikatet som skal utstedes i henhold til artikkel 17 i lokomotivførerdirektivet skal følge vedlegg III. Artikkel 4 viser til en modell for søknadsskjema som kan brukes ved søknad om ny, fornyet, oppdatert eller et duplikat av et førerbevis. Denne modellen og retningslinjer for utfylling følger av vedlegg IV. Etter artikkel 5 trer forordningen i kraft 20 dager etter publisering i EU-tidende, dvs. 8. februar 2010.
Merknader
Forskrift 27. november 2009 nr. 1414 om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften) vedlegg I ble endret 13. oktober 2011 for å gjennomføre innholdet i forordningen som nasjonale regler. Dette var for å sørge for at innføringen av kravene til førerbevis og sertifikater skulle skje mest mulig i takt med de andre EØS-statene.I tillegg var det nødvendig å innføre en ny § 3a i førerforskriften som viser til at forordningen som sådan gjelder som forskrift.
Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn deltar i en arbeidsgruppe i Det europeiske jernbanebyrå (ERA) som har bidratt til å utarbeide modellene forordningen omhandler. Her har det også deltatt representanter for de europeiske interesseorganisasjonene for jernbaneforetak og førere. Statens jernbanetilsyn har konsultert referansegruppen som ble nedsatt i forbindelse med implementeringen av lokomotivførerdirektivet og utarbeidelsen av førerforskriften underveis i prosessen med at modellene det her er snakk om ble utarbeidet. Statens jernbanetilsyn gjennomførte høsten 2011 en ny høring angående enkelte endringer i førerforskriften, herunder gjennomføring av forordningen i EØS-avtalen.
Vurdering
Økonomiske og administrative konsekvenser (kost/nyttevurdering)
Det følger av lokomotivførerdirektivet, som er implementert i norsk rett, at førerbevis og sertifikater skal utstedes i henhold til en felles modell som skal spesifiseres nærmere, jf. artikkel 4 nr. 4. Det følger videre av vedlegg I til direktivet hvordan førerbevis og sertifikater skal utformes. Selv om disse føringene nå er endret gjennom vedleggene til forordningen, er det forholdsvis små endringer som er foretatt. Det vil derfor i hovedsak ikke medføre noen vesentlige økte kostnader fra det som opprinnelig følger av lokomotivførerdirektivet å gjennomføre kravene i forordningen.
Sertifikater kan utstedes på vanlig papir og uten spesielle sikkerhetselementer på en alminnelig skriver, og dette vil ikke medføre noen særlige kostnader for jernbaneforetak eller infrastrukturforvaltning. Autorisasjonsforskriften krever i dag at det utstedes autorisasjonsbevis for førerne som er tilknyttet en jernbanevirksomhet.
Den største kostnaden i forbindelse med gjennomføring av forordningen er knyttet til utstedelse av førerbevis. Kravene til førerbeviset som nå følger av forordningen er endret i noen grad fra den opprinnelige spesifikasjonen i lokomotivførerdirektivet. Dette gjelder særlig bruken av sikkerhetselementer i førerbeviset for å unngå forfalskning, uberettiget kopiering osv. Dette medfører noe økte produksjonskostnader.
Statens jernbanetilsyn har tidligere vurdert det som mest hensiktsmessig å selv stå for kostnadene ved produksjon av førerbevis, og dekkes gjennom de årlige budsjettene. Pga det begrensede antallet utstedte førerbevis vil det ikke svare seg kostnadsmessig for Statens jernbanetilsyn å bruke ressurser på innkreving av produksjonsgebyr. Det er dermed inntil videre gratis for førere å få utstedt førerbeviset. Hvis føreren selv må bekoste førerbeviset, vil den årlige kostnaden antas å være lav, da det normalt går ti år mellom hver fornyelse av førerbeviset. Det finnes i dag ca 1300 -1400 lokførere i Norge.
Fordelene med en felles europeisk ordning for førersertifisering er at det blir et mer åpent arbeidsmarked for førere, og at det blir enklere for jernbaneforetakene å sertifisere førere som kjører på tvers av landegrensene i EØS. Dette vil ha positive virkninger som kan veie opp for de budsjettmessige kostnadene eller de konkrete utgiftene det får. Det er videre viktig å sikre seg mot forfalskning eller uberettiget kopiering av førerbevisene for å sikre seg at førerne innehar gyldig sertifisering i form av et førerbevis.
I høringen som Statens jernbanetilsyn gjennomførte høsten 2011 i forbindelse med endringer i førerforskriften kom det ikke inn noen merknader fra høringsinstansene vedrørende kravet til format på førerbevis og sertifikater.
Forordningen er tidligere ansett EØS-relevant og akseptabel for Norge, og er gjennomført som norsk forskrift. Forordningen er gjennomført i EØS-avtalen med teknisk tilpasningstekst (landskode (NO) og tilsvarende).
Status
Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 3. desember 2009 og publisert i EU-tidende 19. januar 2010. Den trådte i kraft 20 dager etter publisering, dvs. 8. februar 2010. Etter artikkel 37 nr. 2 skal de første førerbevis og sertifikater utstedes innen 29. oktober 2011. Disse skal utstedes i henhold til modellene i forordningen. Førerforskriften ble derfor endret 13. oktober 2011 slik at modellene av førerbevis osv i forordningen ble tatt inn som nasjonale krav fra samme dato. I tillegg ble det 23. mars 2012 tatt inn en ny § 3a i førerforskriften som gjennomfører forordningen som sådan i norsk rett.
Forordningen er ved EØS-komiteens beslutning nr. 100/2012 av 10. februar 2012 tatt inn i EØS-avtalen. Innholdet ble norsk forskrift 13. oktober 2011, mens forordningen formelt og i sin helhet ble tatt inn i norsk rett 23. mars 2012.
Sammendrag av innhold
Forordningen er vedtatt av Kommisjonen for å gjennomføre artikkel 4 nr. 4 i direktiv 2007/57/EF (lokomotivførerdirektivet, som ble implementert i norsk rett i 2009), der det fremgår at det skal utarbeides og vedtas felles maler for førerbevis og sertifikater, samt gjennomføre artikkel 17 om at fører skal få en bekreftet kopi av sertifikatet ved opphør av ansettelsesforhold hos en jernbanevirksomhet og gjennomføre artikkel 14 om søknad om førerbevis.
Artikkel 1 i forordningen slår fast at førerbevis skal utstedes, fornyes, oppdateres, endres og tilbakekalles i henhold til vedlegg I til forordningen. Artikkel 2 krever at sertifikater skal utstedes, fornyes, oppdateres, endres og tilbakekalles i henhold til vedlegg II. Artikkel 3 krever at bekreftede kopier av sertifikatet som skal utstedes i henhold til artikkel 17 i lokomotivførerdirektivet skal følge vedlegg III. Artikkel 4 viser til en modell for søknadsskjema som kan brukes ved søknad om ny, fornyet, oppdatert eller et duplikat av et førerbevis. Denne modellen og retningslinjer for utfylling følger av vedlegg IV. Etter artikkel 5 trer forordningen i kraft 20 dager etter publisering i EU-tidende, dvs. 8. februar 2010.
Merknader
Forskrift 27. november 2009 nr. 1414 om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften) vedlegg I ble endret 13. oktober 2011 for å gjennomføre innholdet i forordningen som nasjonale regler. Dette var for å sørge for at innføringen av kravene til førerbevis og sertifikater skulle skje mest mulig i takt med de andre EØS-statene.I tillegg var det nødvendig å innføre en ny § 3a i førerforskriften som viser til at forordningen som sådan gjelder som forskrift.
Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn deltar i en arbeidsgruppe i Det europeiske jernbanebyrå (ERA) som har bidratt til å utarbeide modellene forordningen omhandler. Her har det også deltatt representanter for de europeiske interesseorganisasjonene for jernbaneforetak og førere. Statens jernbanetilsyn har konsultert referansegruppen som ble nedsatt i forbindelse med implementeringen av lokomotivførerdirektivet og utarbeidelsen av førerforskriften underveis i prosessen med at modellene det her er snakk om ble utarbeidet. Statens jernbanetilsyn gjennomførte høsten 2011 en ny høring angående enkelte endringer i førerforskriften, herunder gjennomføring av forordningen i EØS-avtalen.
Vurdering
Økonomiske og administrative konsekvenser (kost/nyttevurdering)
Det følger av lokomotivførerdirektivet, som er implementert i norsk rett, at førerbevis og sertifikater skal utstedes i henhold til en felles modell som skal spesifiseres nærmere, jf. artikkel 4 nr. 4. Det følger videre av vedlegg I til direktivet hvordan førerbevis og sertifikater skal utformes. Selv om disse føringene nå er endret gjennom vedleggene til forordningen, er det forholdsvis små endringer som er foretatt. Det vil derfor i hovedsak ikke medføre noen vesentlige økte kostnader fra det som opprinnelig følger av lokomotivførerdirektivet å gjennomføre kravene i forordningen.
Sertifikater kan utstedes på vanlig papir og uten spesielle sikkerhetselementer på en alminnelig skriver, og dette vil ikke medføre noen særlige kostnader for jernbaneforetak eller infrastrukturforvaltning. Autorisasjonsforskriften krever i dag at det utstedes autorisasjonsbevis for førerne som er tilknyttet en jernbanevirksomhet.
Den største kostnaden i forbindelse med gjennomføring av forordningen er knyttet til utstedelse av førerbevis. Kravene til førerbeviset som nå følger av forordningen er endret i noen grad fra den opprinnelige spesifikasjonen i lokomotivførerdirektivet. Dette gjelder særlig bruken av sikkerhetselementer i førerbeviset for å unngå forfalskning, uberettiget kopiering osv. Dette medfører noe økte produksjonskostnader.
Statens jernbanetilsyn har tidligere vurdert det som mest hensiktsmessig å selv stå for kostnadene ved produksjon av førerbevis, og dekkes gjennom de årlige budsjettene. Pga det begrensede antallet utstedte førerbevis vil det ikke svare seg kostnadsmessig for Statens jernbanetilsyn å bruke ressurser på innkreving av produksjonsgebyr. Det er dermed inntil videre gratis for førere å få utstedt førerbeviset. Hvis føreren selv må bekoste førerbeviset, vil den årlige kostnaden antas å være lav, da det normalt går ti år mellom hver fornyelse av førerbeviset. Det finnes i dag ca 1300 -1400 lokførere i Norge.
Fordelene med en felles europeisk ordning for førersertifisering er at det blir et mer åpent arbeidsmarked for førere, og at det blir enklere for jernbaneforetakene å sertifisere førere som kjører på tvers av landegrensene i EØS. Dette vil ha positive virkninger som kan veie opp for de budsjettmessige kostnadene eller de konkrete utgiftene det får. Det er videre viktig å sikre seg mot forfalskning eller uberettiget kopiering av førerbevisene for å sikre seg at førerne innehar gyldig sertifisering i form av et førerbevis.
I høringen som Statens jernbanetilsyn gjennomførte høsten 2011 i forbindelse med endringer i førerforskriften kom det ikke inn noen merknader fra høringsinstansene vedrørende kravet til format på førerbevis og sertifikater.
Forordningen er tidligere ansett EØS-relevant og akseptabel for Norge, og er gjennomført som norsk forskrift. Forordningen er gjennomført i EØS-avtalen med teknisk tilpasningstekst (landskode (NO) og tilsvarende).
Status
Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 3. desember 2009 og publisert i EU-tidende 19. januar 2010. Den trådte i kraft 20 dager etter publisering, dvs. 8. februar 2010. Etter artikkel 37 nr. 2 skal de første førerbevis og sertifikater utstedes innen 29. oktober 2011. Disse skal utstedes i henhold til modellene i forordningen. Førerforskriften ble derfor endret 13. oktober 2011 slik at modellene av førerbevis osv i forordningen ble tatt inn som nasjonale krav fra samme dato. I tillegg ble det 23. mars 2012 tatt inn en ny § 3a i førerforskriften som gjennomfører forordningen som sådan i norsk rett.
Forordningen er ved EØS-komiteens beslutning nr. 100/2012 av 10. februar 2012 tatt inn i EØS-avtalen. Innholdet ble norsk forskrift 13. oktober 2011, mens forordningen formelt og i sin helhet ble tatt inn i norsk rett 23. mars 2012.