Gjødselforordningen (revisjon)

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1009 av 5. juni 2019 om fastsetting av bestemmelser for å gjøre EU-gjødselprodukter tilgjengelig på markedet og om endring av forordning (EF) nr. 1069/2009 og (EF) nr. 1107/2009 og oppheving av forordning (EF) nr. 2003/2003

Regulation (EU) 2019/1009 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 laying down rules on the making available on the market of EU fertilising products and amending Regulations (EC) No 1069/2009 and (EC) No 1107/2009 and repealing Regulation (EC) No 2003/2003

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 25.6.2019

Foto: Pixabay

EU-institusjonene er blitt enige om ny gjødselforordning. I EØS-notatet om forslaget skriver Landbruks- og matdepartementet at det ikke vil være obligatorisk å markedsføre gjødsel etter dette regelverket, men det vil være et valgfritt alternativ til nasjonalt produktregelverk. Departementet forventer derfor at norske produsenter i liten grad blir direkte berørt, men at de indirekte vil bli berørt via økt konkurranse på markedet av importerte produkter. For brukere kan det være forvirrende at det kommer produkter på markedet med annen merking enn det som de er vant til. Trolig kan misforståelse rundt merkingen gi konsekvenser for avlinger i en overgangsfase. Mattilsynet bemerker at forslaget inneholder en rekke problemstillinger som det vil ta noe mer tid til å vurdere. Det inkluderer mulige negative effekter på mennesker, dyrs og planters helse og miljø, samt økonomiske konsekvenser.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.9.2016)

Forordning (EU) 2019/1006 gir et nytt regelverk om CE-merket gjødsel og erstatter forordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel. Forordningen gjelder både organisk og uorganisk gjødsel. Det er en utvidelse av virkeområdet sammenlignet med forordning (EF) 2003/2003 som omfatter mineralgjødsel og kalk. Forordningen omfatter ikke bruk av gjødsel. Det følger av forordningen at slike bestemmelser kan gis av det enkelte medlemslandet.

Forordning 2003/2003 har ikke vært til hinder for nasjonale regelverk om gjødselprodukter. Virksomhetene har kunnet velge om de ønsker å omsette gjødsel etter det nasjonale regelverket om mineralgjødsel eller etter EU-gjødselforordningen. Den nye gjødselforordningen viderefører denne muligheten, jf. fortalen punkt 5.

Forordningen ble vedtatt 5. juni 2019 og skal gjelde fra 16. juli 2022. Enkelte bestemmelser skal imidlertid gjelde fra et tidligere tidspunkt. Dette gjelder bestemmelser som pålegger kommisjonen og medlemslandene plikter og som gjelder ulike forhold som må være på plass før CE-merkede produkter kan omsettes. Bestemmelsene i artikkel 4(3), 14, 42, 43, 44, 45, 46 og 47 skal gjelde fra 15. juli 2019 og bestemmelsene i artikkel 20 til 36 skal gjelde fra 16. april 2020. Artikkel 20 til 36 gjelder notifiserte organer. Fra 16. april 2020 kan medlemslandene melde til kommisjonen og andre land om hvilke tredjepartsorganer de har godkjent for å utføre samsvarsvurderinger av CE-merket gjødsel.

Gjødselforordningen er utformet i tråd med Europaparlamentet og Rådets beslutning nr. 768/2008/EF som fastsetter felles prinsipper og referansekrav som skal legges til grunn når det utarbeides nytt regelverk på vareområdet. Som hovedregel skal bare vesentlige krav som berører helse, miljø- og/eller sikkerhetsaspekter ved en vare nedfelles i rettsaktene. Rettsaktene henviser så til europeiske standarder som utarbeides av europeiske standardiserings-organisasjoner på oppdrag fra EU og EFTA. Dersom en vare er i samsvar med standardene, er kravene oppfylt. For enkelte produkter stilles det krav om at et tredjepartsorgan skal ha vurdert at produktet er i samsvar med kravene. For andre produkter er det tilstrekkelig at produsenten utarbeider en egenerklæring.

Varer som oppfyller kravene påføres CE-merking. CE-merking er i seg selv ingen garanti for at en vare er sikker for forbrukere og arbeidstakere, men ved å påføre CE-merking påtar produsenten seg et ansvar for at produktet oppfyller kravene i regelverket. CE-merkede produkter skal i utgangspunktet kunne omsettes fritt mellom EØS-landene.

Det nye regelverket utfylles av forordning (EU) nr. 765/2008 om fastsettelse av krav til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av varer. Denne forordningen setter et minimumskrav til organisering av markedstilsynet nasjonalt og krav til deltakelse i administrativt samarbeid på fellesskapsnivå, herunder utveksling av informasjon. Det betyr blant annet at det må deltas i EU-møter om gjødseltilsyn og at alle tilsyn på gjødsel må rapporteres inn i EUs databaser. Hovedsakelig vil det være ICSMS som må benyttes, men mer alvorlige avvik må alt etter hva avviket gjelder meldes i RAPEX eller RASFF.

Bakgrunnen for utvikling av nytt regelverk er blant annet satsingen på den sirkulære økonomien. Målet med den sirkulære økonomien er å opprettholde produkter, materialer og ressursers verdi i økonomien så lenge som mulig samtidig som ressursbruken og avfallsmengdene reduseres. Råfosfat er en begrenset ressurs og EU er i dag avhengig av import av fosfat fra tredjeland. Resirkulering av fosfor kan potensielt dekke 20-30% av EUs etterspørsel.

Norge har i dag tre ulike forskrifter for markedsføring av gjødsel. Forskrift 9. november 2005 nr. 1313 om gjødsel som markedsføres som EF-gjødsel (forskrift om EF-gjødsel), forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav (gjødselvareforskriften) og forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv. Forskrift om EF-gjødsel gjennomfører gjødselforordningen i norsk rett. Regelverket er svært ulikt dagens norske regelverk på området, både når det gjelder oppbygging og innhold.

For gjødselprodukter som ikke har vært omfattet av gjødselforordningen har EØS-avtalens regler om fri flyt av varer ikke fungert og produsentene har i praksis måtte forholdt seg til de nasjonale regelverkene i de fleste landene.

Sammendrag av innhold

Forhold til annet regelverk
Medlemsstatene skal ikke hindre omsetningen av CE-merkede gjødselprodukter som oppfyller kravene i forordningen. Det tas likevel forbehold om at regelverket ikke skal påvirke anvendelsen av følgende regelverk:

a) direktiv 86/278 (Slam)

b) direktiv 89/391 (Arbeiderhelse)

c) direktiv 91/676 (Nitratdirektivet)

d) direktiv 2000/60 (Vanndirektivet)

e) direktiv 2001/18 (Genmodifiserte organismer)

f) forordning (EF) nr. 852/2004 (Næringsmiddelhygieneforordningen)

g) forordning (EF) nr. 882/2004 (Kontrollforordningen for næringsmidler og fôr)

h) forordning (EF) nr. 1881/2006 (Kontaminanter i mat)

i) forordning (EF) nr. 1907/2006 (REACH)

j) forordning (EF) nr. 834/2007 (Økologi)

k) forordning (EF) nr. 1272/2008 (CLP)

l) forordning (EU) nr. 98/2013 (Eksplosiver)

m) forordning (EU) nr. 1143/2014 (Fremmede arter)

n) forordning (EU) 2016/2031 (Plantehelse)

o)direktiv (EU) 2016/2284 (Renere luft)

p)forordning (EU) 2017/625 (Kontrollforordningen)

Ulike typer avfall kan inngå som råvarer i et gjødselprodukt. Det følger av forslaget at et CE-merkede gjødselprodukt som er i samsvar med de kravene som er fastsatt i forordningen, skal anses å oppfylle vilkårene for end-of-waste-status i artikkel 6 (1) i direktiv 2008 / 98 / EC (rammedirektivet for avfall). Det innebærer at produktet ikke lenger skal anses for å være avfall, verken i henhold til EU-regelverk eller nasjonalt regelverk.

Gjødselproduktene må ha en slik kvalitet at deres bruk ikke fører til at mat eller fôr av vegetabilsk opprinnelse blir utrygge i henhold til betydningen i artikkel 14 og 15 i forordning (EU) nr. 178/2002 (Allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket).

Regelverket åpner for at kommisjonen kan gi gjennomføringsbeslutninger med spesifikasjoner av kravene til produktene i tråd med rådgivingsprosedyren (forordning (EU) 182/2011).

Krav til produsenter og distributører
Til virksomhetene er det satt tydelige krav til aktører involvert i de ulike leddene, fra produksjon til salg av gjødsel. Regelverket er tydelig på at ansvaret for konformitet er hos produsent, men det er plikter på alle ledd, blant annet når det gjelder varsling og oppbevaring av dokumentasjon (5 år).
Det er fire alternative måter å dokumentere at produktene er i tråd med regelverket. Hvilken måte som skal benyttes er avhengig av den antatte risikoen ved produktene. De strengeste kravene er det til kompost og biorest, der det er krav til at en uavhengig tredjepart er inne for å gjøre en vurdering av om produktene er i overenstemmelse med regelverket. Et slikt organ for uavhengig tredjepartvurdering av gjødsel finnes ikke i Norge i dag, og er i tilfelle noe nytt som må etableres. Bransjen er selv ansvarlig å betale kostnaden ved en slik vurdering. Det ligger også en del oppgaver på myndighetene blant annet med å utpeke et organ som skal vurdere og overvåke disse aktørene som gjør tredjepartsvurderinger av CE-merkede gjødselprodukt.

Markedsovervåking og rapportering
Regelverket inneholder enkelte krav til tilsyn fra myndighetene. I tillegg gjelder bestemmelsene om markedsovervåkning i forordning (EF) nr. 765/2008. Det er beskrevet ulike prosedyrer for reaksjoner på bakgrunn av om manglende overenstemmelse med kravene skyldes brudd på kravene som er stilt i vedlegg I, II eller III eller om det gjelder forhold som ikke er beskrevet i detalj. Det er også en oppfølgingsprosedyre med vurdering av om de nasjonale tiltakene som ble igangsatt var begrunnet eller ikke.

Gjødselkategorier, råvarer og grenseverdier
Regelverket deler produktene inn i sju hovedkategorier. Kategoriene er: gjødsel, kalk, jordforbedringsmiddel, vekstmedium, hemmere, biostimulanter og mekaniske blandinger. Definisjonene til de ulike kategoriene er ikke helt sammenfallende med de som er brukt i norsk regelverk. Det er ulike grenseverdier for tungmetaller for ulike produktkategorier. Bakgrunnen for ulike grenseverdier er blant annet mengdene som er forventet brukt og hva som er oppnåelig innenfor de ulike kategoriene.

Alle grenseverdiene for organiske gjødselvarer er innenfor det som er tillatt innhold i gjødselvarer etter gjødselvareforskriften. Forordningen inneholder ingen bruksregler, mens gjødselvareforskriften har bruksregler basert på tungmetallinnhold. Det er fire ulike tungmetallklasser i gjødselvareforskriften, og det er gitt både mengdebegrensninger og bruksområdebegrensninger for hver klasse. Dette betyr blant annet at organisk gjødsel som tidligere bare kunne brukes utenfor jordbruket og private hager på grunn av høyt bly- eller sinkinnhold, ikke lenger vil ha slike restriksjoner visst det markedsføres etter EU regelverket. Det samme gjelder organisk-mineralsk gjødselprodukt med lavt fosforinnhold, som har en grenseverdi på 3 mg Cd/kg TS som er i kvalitetsklasse III og derfor ikke vil være tillatt brukt på jordbruksareal. De fleste andre grenseverdiene er innenfor klasse II etter gjødselvareforskriften. Andre forskjeller er blant annet at det bare er grenseverdi for seksverdig krom og ikke krom total og at det er grenseverdi for uorganisk arsen.

Det er ikke obligatorisk merking av tungmetallinnholdet med mindre det er kobber og sink som bevisst er tilsatt som mikronæringsstoff. Dette vil gjøre det utfordrende å lage bruksregler ut fra tungmetallinnhold.

Grenseverdien for kadmium i organiskmineralsk fosforgjødsel og uorganisk hovednæringsstoff-gjødsel er 137,4 mg Cd\kg P. I dag er grenseverdien 100mg\kg P i Norge. For EF-gjødsel følger grenseverdien av en tilpasningstekst, siden EF-gjødselforordningen ikke har noen grenseverdi.

Råvarene er inndelt i følgende elleve kategorier:

CMC 1: Stoffer og blandinger av jomfruelige materialer

CMC 2: Planter, plantedeler eller planteekstrakter

CMC 3: Kompost

CMC 4: Avgasset biomasse fra ferske avlinger

CMC 5: Avgasset biomasse annet enn avgasset biomasse fra ferske avlinger

CMC 6: Biprodukter fra matindustrien

CMC 7: Mikroorganismer

CMC 8: Næringsstoffpolymerer

CMC 9: Andre polymerer enn næringsstoffpolymerer

CMC 10: Avledede produkter i henhold til forordning (EF) nr. 1069/2009 (Animalske biprodukt)

CMC 11: Biprodukter i henhold til direktiv 2008/98 / EF (Avfall)

Det stilles ulike krav til produktene alt etter hvilke råvarer som benyttes. Minst strenge krav er det til jomfruelige material. De strengeste kravene er det til ammoniumnitrat, biorest (avgasset materiale) og kompost. For biorest og kompost er det for eksempel spesifikke krav for tid og temperatur i hygieniseringsperioden. Videre er det krav til omdanningsgrad og grenseverdi for PAH16 og fremmedlegemer.

Når det gjelder krav til detonasjonstest av ammoniumnitratgjødsel med høyt nitrogeninnhold, videreføres dagens krav.

Det nevnes spesielt to kategorier som åpner for organiske råvarer som ikke er hygienisert. Råvarekategori CMC2 åpner for lettere mekanisk behandlet plantemateriale og råvarekategori 7 åpner for spesifikke mikroorganismer. I råvarekategori 7 er det foreløpig åpnet for mikroorganismene Azotobacter spp, Mykorrhizasvampe, Rhizobium spp. og Azospirillum spp. VKM har vurdert disse organismene til å utgjøre liten risiko for helse og miljø.

Kategorien CMC 11 ble lagt til etter den politiske behandlingen av utkastet til ny forordning. Denne kategorien åpner opp for alt som kan sees på som biprodukt etter avfallsregelverket. Kategorien kan også åpne opp for noen materialer som er ekskludert fra de andre kategoriene. En utfordring med dette er at hva som vurderes som avfall og biprodukt varierer mellom ulike medlemsland, og det kan også være utfordrende å vurdere avfallsstatus ved import fra tredjeland. Det er imidlertid krav til registrering og vurderinger som gjødselprodukt etter REACH for disse biproduktene. Kommisjonen skal vedta nærmere regler for denne råvarekategorien innen 16. juli 2022.

Det er allerede igangsatt arbeid for å utvide listen over råvarekategorier til struvitt, aske og biokull.

Merkekrav
Regelverket inneholder detaljerte merkeregler på bakgrunn av produktkategori og råvarekategori. Hovedregel er at komponenter skal oppgis om de utgjør minst fem prosent av totalvekten. Det skal også merkes med alle relevante opplysninger om anbefalte tiltak som må gjøres for å styre risiko for menneskers, dyrs eller planters sunnhet, sikkerheten eller miljøet. I dag krever de nordiske og baltiske landene i tillegg til Irland merking på elementform, mens resten av EU krever merking på oksidform. I forordningen er bare oksidformen omtalt, men omregningsformel til elementform er inkludert. Det nevnes ikke spesielt at det er tillatt å merke på elementform, men vi vurderer at det må tolkes slik. Det er imidlertid ikke åpnet for at en kan kreve merking på enten elementform eller okisidform.

Det er ikke krav til merking av tungmetallinnhold og det er andre krav til merking av tilgjengelige næringsstoff enn i gjødselvareforskriften.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det må utarbeides en ny forskrift som gjennomfører forordningen i norsk rett og som opphever forskrift om gjødsel som markedsføres som EF-gjødsel. I tillegg til bestemmelser som gjennomfører forordningen i norsk forskrift, vil det også være behov for å fastsette bestemmelser som regulerer bruken av CE-merket gjødsel. Videre må det vurderes om det er behov for å gjøre enkelte endringer i gjødselvareforskriften og forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler.

Forordningen opphever forordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel. Forordning (EF) 2003/2003 er gjennomført i forskrift om EF-gjødsel. Forskriftenl er gitt med hjemmel i både matloven og brann- og eksplosjonsvernloven, og også den nye gjennomføringsforskriften må hjemles i disse lovene. Videre må det vurderes om forskriften kan hjemles i lov om tekniske kontrollorganer. Miljødirektoratet har påpekt at det, som følge av at produkter som oppfyller kravene i forordningen oppnår end-of-waste-status, også må vurderes om det er nødvendig å hjemle forskriften i forurensningsloven. Dette fordi det vil innebære en presisering av begrepet "avfall".

Konsekvenser for helse og miljø
Kadmium er et giftig spormetall som kan være en risiko for jord- og vannmiljø, planter, dyr og mennesker. Det er derfor ønskelig med minst mulig eksponering. EUs grenseverdi for kadmium i mineralgjødsel er betydelig høyere enn den grenseverdien Norge har i dag. VKM har gjort en risikovurdering av kadmium i mineralgjødsel, og på bakgrunn av denne vurderer Mattilsynet at det er viktig å ikke øke grenseverdien for kadmium i mineralgjødsel. I dag har Norge en tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel som sikrer at Norge kan ha en grenseverdi for kadmium, og Mattilsynet anbefaler en tilsvarende løsning for dette regelverket. Det er viktig at løsningen også dekker organisk mineralsk gjødsel med høyt fosforinnhold som har samme grenseverdi som mineralgjødsel i den nye forordningen.

Når det gjelder grenseverdiene for tungmetall i produkter, som i dag er omfattet av gjødselvareforskriften, vurder vi at grenseverdiene er høye uten tilhørende bruksbegrensninger. Dette er på bakgrunn av de tidligere vurderinger VKM har gjort på gjødselområdet, som viste at selv med bruksbegrensinger kunne det bli en akkumulering i jord over tid for enkelte av tungmetallene. Enkelte råvarer som er aktuelle å bruke i produksjonen av CE-merkede gjødselprodukt har for eksempel høyt innhold av kobber og sink, og Mattilsynet er bekymret over konsekvensene dersom disse produktene kan brukes fritt uten begrensninger i bruken knyttet til tungmetallinnhold. Siden innhold av kobber og sink heller ikke kommer frem av merkingen til disse produktene kan ikke bonden tilpasse bruken til kobber- og sinkstatus på sine jorder. Tilførselen av de andre tungmetaller kan også bli høyere enn det som i dag er tillatt på jordbruksarealer om det ikke gis bruksregler. Det er også uheldig at det blir tillatt mer bly i produkter til private hager med tanke på små barn som kan spise jord, og som er særlig sårbare for blyforgiftning. Dette problemet kan trolig reduseres med veiledning, slik som det tidligere er gjort for barnehagejord.

Avfallsbaserte gjødselvarer kan i tillegg til tungmetaller inneholde blant annet organiske miljøgifter, medisinrester, biocider og plantevernmidler. Manglende regulering av disse stoffene kan gi negative effekter for miljø og helse, noe som kan medføre at helse- og miljørisiko av disse gjødselvarene blir undervurdert. For å nekte omsetningen av et CE-merket gjødselprodukt på grunn av helse- og miljøfare må Norge kunne dokumentere faren ved produktene. For flere miljøgifter har en kunnskapsmangel slik at dette kan være vanskelig å dokumentere faren ved produktene på en tilstrekkelig god måte. Når det gjelder miljøgifter vil det for eksempel ved tilførsel av enkelte persistente stoffer først oppstå negative effekter ved gjentatte tilførsler over flere år. Forordningen beskriver ikke hvorvidt en kan ta med mulige langsiktige negative effekter ved gjentatt bruk av samme vare med i vurderingen av om innholdet av miljøgifter er på et akseptabelt nivå.

I stedet for å ha grenseverdier for et stort antall aktuelle miljøgifter har begrensninger i råvarer vært måten å regulere organiske miljøgifter i gjødselvarer på. Den nye forordningen tillater et mye videre spekter av råvarer enn det som brukes i Norge i dag. Akkurat hvilke råvarer som kan bli tillatt er noe usikkert fordi beskrivelser er uklare, enkelte kriterier skal komme senere og fordi erfaringer med nasjonale regelverk viser at medlemslandene har ulike vurderinger av hva som er avfall og biprodukt. For biprodukter kreves det registrering i REACH, og en vurdering av råvarens egenhet som gjødsel. En slik vurdering er imidlertid ikke dekkende for eventuelle forurensinger som finnes i råvarene.

Det er også flere eksempler på at produkttyper må gjennom en mer omfattende vurdering enn det som er praksis etter det norske gjødselregelverkene i dag. Dette gjelder for eksempel flere av kravene til biostimulanter.

Dersom det blir produkter merket med oksidform tilgjengelig på det norske markedet kan det føre til brukerfeil, som kan gi økonomiske konsekvenser for brukeren. Det er mest sannsynlig at brukeren da vil beregne feil slik at det blir tilført under halvparten av den planlagte mengden fosfor, men det kan ikke utelukkes at det også vil bli overdosering da noen beregner ut fra oksidform når merkingen er på elementform. Feildoseringer kan få miljøkonsekvenser.

Nylig har et nytt importforbud for jord og plantebasert dyrkingsmedium fra Norge og andre tredjeland trådt i kraft i EU. Det er ikke tilsvarende forbud i plantehelseforskriften på import fra EU. Plantehelseforskriften har bestemmelser om forbud mot spredning og import av karanteskadegjørere, krav til plantesunnhetsertifikat ved import av en rekke organiske gjødselvarer og i importforbud for enkelte organiske gjødselvarer, men disse kravene sikrer ikke fullt ut den samme beskyttelsen av plantehelsen som i dag er gitt gjennom hygieniseringskravet i gjødselvareforskriften. I gjødselvareforskriften er det krav til hygienisering av alle produkter som kan medføre sykdomssmitte til planter. I det nye EU-regelverket er det imidlertid noen råvarekategorier som ikke har hygieniseringskrav, men som likevel kan inneholde relevante planteskadegjørere. Innhold av planteskadegjørere i gjødsel, selv om det ikke er karanteneskadegjørere, kan være uheldig både med tanke på avlingsmengder og kvalitet. Det kan også medføre økt bruk av plantevernmidler.

Mattilsynet mener det er en risiko for at det nye regelverket kan medføre en svekkelse av den norske plantehelsestatusen. Det er usikkert i hvilken grad det er mulig å få til endringer i plantehelseforskriften som sikrer en bedre beskyttelse mot risikoen for spredning av planteskadegjørere grunnet handel med CE-merkede gjødselvarer.

En økt handel med organiske gjødselvarer vil også kunne gi økt risiko for innførsel av fremmede arter som følger med forsendelsene. Når det gjelder tilsiktet innhold av bestemte mikroorganismer kan disse bare tilsettes om de står på en positivliste. De fire organismene som er på listen har VKM vurdert til å utgjøre liten fare for helse og miljø.

Mattilsynet samlede vurdering er at uten tilpassede bruksregler og en mer omfattende tilsynspraksis vil dette regelverket gi en lavere beskyttelse for helse og miljø enn dagens norske regelverk.

Økonomiske og administrative konsekvenser

• Bransjen
Det vil fortsatt være mulig å markedsføre gjødselprodukter etter nasjonalt regelverk. For mineralgjødsel og kalk er det i dag valgfritt å markedsføre produktene etter EU-regelverk eller etter nasjonalt regelverk, men erfaringen er at det som markedsføres etter EU-regelverk er nesten utelukkende import og til hagemarkedet. Mattilsynet antar derfor at svært få produsenter i Norge vil markedsføre etter EU-regelverk. Unntakene regner vi med vil være de som satser på eksport og de som har produkter som ikke passer inn i eller overholder nasjonalt regelverk. Vi forventer derfor at de norske produsentene i liten grad blir direkte berørt, men at de indirekte vil bli berørt via økt konkurranse på markedet av importerte produkt. Det er spesielt i produkter mot hagemarkedet og produkter til landbruksmarkedet med begrenset fysisk volum vi regner med at importen og konkurransen vil øke. Noen organiske produkter rettet mot landbruksmarkedet har så stort volum at det trolig vil være lite aktuelt å frakte det annet enn til nærområdet.

For de virksomhetene som velger å markedsføre etter EU-regelverket vil det tilkomme kostnader i forbindelse med de prosedyrene som skal til for å vise at produktene er i tråd med regelverket. Disse kostnadene vil være størst for produsenter av biorest og kompost der det skal være et tredjepartsorgan som er inne for å vurdere produkt og produksjonsprosess både gjennom dokumentasjon og fysisk besøk.EU regelverket inneholder grenseverdier for tungmetaller i kalk og mineralgjødsel, der Norge i dag ikke har grenseverdi for annet enn kadmium i mineralgjødsel. Tilbakemelding fra norske kalkprodusenter er imidlertid at de er innenfor de foreslåtte grenseverdiene allerede i dag. Grenseverdien er for uorganisk arsen og ikke total arsen, og vi antar derfor at det ikke vil være en utfordring i produkt med marine råvarer som tang og tare. En produsent av leire-baserte jordforbedringsmidler har meldt ifra om at grenseverdi på 50 mg/kg ts for nikkel vil være vanskelig å overholde. Denne grenseverdien er lik klasse II etter gjødselvareforskriften, som også omfatter uorganiske jordforbedringsmidler.

• Landbruksnæringen og andre brukere av gjødselprodukter
Vi forventer at de produktene som er på markedet i dag fortsatt vil være på markedet, men at det på sikt kan bli et bredere utvalg og flere tilbydere. For brukere kan det være forvirrende at det kommer produkter på markedet med annen merking enn det som de er vant til. Trolig kan misforståelse rundt merkingen gi konsekvenser for avlinger i en overgangsfase. Det går spesielt på at fosfor og flere andre næringsstoffer blir merket på oksidform, og erfaringer fra andre land er at bønder kan misforstå og tro at produktene inneholder mer fosfor enn de gjør. For å kompensere for dette må det settes inn informasjonskampanjer, omregningskalkulatorer, endringer i gjødselplanleggings dataprogram o.l.

Når det gjelder prisen på gjødsel er det vanskelig å forutsi i hvilken retning det nye regelverket vil påvirke prisene, og det er sannsynlig at det kan variere med ulike produktgrupper. Det at det for første gang blir innført grenseverdier for kadmium på EU-nivå, og at en på sikt må ta i bruk ny teknologi for å rense råfosfat, kan sammen med at fosfor er en begrenset ressurs føre til en prisøkning på fosforgjødsel. Samtidig forventer en at det kan komme flere tilbydere av fosforgjødsel med organisk opphav, som vil bidra til mer konkurranse.

• Overenstemmelsevurderingsorganer og utpekende myndighet
I vurderingen av produkter av enkelte typer og av enkelte råvarer, er det krav til at en uavhengig tredjepart er inne og gjør en vurdering av om produktene er i overenstemmelse med regelverket. Et slikt organ for uavhengig tredjepartvurdering av gjødsel finnes ikke i Norge i dag og er i tilfelle noe nytt som må etableres. Bransjen er selv ansvarlig å betale kostnaden ved en slik vurdering. Blir det liten etterspørsel fra norske produsenter er det usikker på om det er et norsk organ som ønsker å gjøre slike vurderinger. Mattilsynet tror ikke etterspørsel vil være så stor siden det er få nasjonale produsenter av de produktene som krever tredjepartsvurdering som satser på eksport, og fordi en har som utgangspunkt at nasjonalt produktregelverk vil bestå parallelt med det nye EU-regelverket. Dersom det ikke er norske organ som er interessert i denne oppgaven, vil konsekvensene være at norske produsenter må kjøpe denne tjenesten i et annet EØS-land.

Virksomheten som skal vurdere om gjødselprodukter oppfyller kravene må ha en offisiell anerkjennelse av organisasjonens kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med kravene. Norsk akkreditering er det eneste organ i Norge som utfører teknisk akkreditering, og et sannsynlig alternativ er at utpeking av overenstemmelsesvurderingsorganer blir lagt til dem. Norsk akkreditering er en upartisk og uavhengig organisasjon, etablert som forvaltningsorgan under Nærings- og fiskeridepartementet og tilfredsstiller derfor regelverkets krav til uavhengighet. Regelverket stiller også krav til kompetanse, med det er foreløpig ikke gjort en vurdering om dette allerede er oppfylt eller om det må brukes ressurser for å skaffe det.

• Kommunene
Kommunene fører i dag tilsyn med bruk av organisk gjødsel. Det nye EU-regelverket gjør at en trolig må innføre nye bruksregler for CE-merkede gjødselprodukt. Dette vil føre til konsekvenser for måten kommunen fører tilsyn på, men det vil trolig ha mindre å si for ressursbruken. Kommuner er ofte også produsenter av organiske gjødselprodukter, og konsekvensene for dem vil være som for andre produsenter.

• Konsekvenser for andre myndigheter
Mattilsynet forventer å få økte kostnader og administrative byrder som følge av det nye regelverket. Det går på hvilke tilsyn som må utføres, mengende tilsyn som må utføres og ressursbruk i tilknytning til rapportering, møtedeltagelse samt bruk av dataverktøyene RAPEX og ICSMS. Økt byråkrati på bekostning av ressurser tilgjengelig for selve tilsynsvirksomheten vurderes ikke som fordelaktig.
Mattilsynet har i stor grad fokusert på egenskaper med gjødsel som kan ha betydning for helse og miljø på tilsyn, og liten grad prioritert kvaliteten av gjødselproduktene. Det nye EU regelverket gjør at Mattilsynet må fokusere mer på kvaliteten og også ta analyseprøver som går på næringsinnhold og lignende. Prøvene som må tas ut vil koste rundt 4000 kr per stykk for næringsinnhold og tungmetaller. Skal de inkludere organiske miljøgifter kan prisen komme på over 15000 kroner ekstra per prøve. Det er rundt 1500 importerte gjødselprodukter i dag og en stor del av dem vil trolig i fremtiden bli CE-merket gjødsel. I tillegg forventes det noe økning av importen og noen nasjonale produsenter. Mattilsynet må også delta i en ny arbeidsgruppe i EU på gjødseltilsyn. På bakgrunn av dette regner vi med at ressursbruken i Mattilsynet på gjødsel vil øke med 2-3 årsverk i tillegg til en økning i analysekostnader på over 400 000 kr.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gitt tilbakemelding om at de ikke forventer endringer av betydning innen sitt ansvarsområde.

Landbruksdirektoratet blir også indirekte berørt i og med at de forvalter regelverk om gjødslingsplanlegging og miljøtilskudd. For å få en god sammenheng mellom regelverkene er det behov for at de bidrar med ressurser i utarbeidelse av bruksregler for de CE-merkede gjødselproduktene.

Forurensingsmyndighetene forvalter også enkelte av bruksbestemmelsene i gjødselvareforskriften. Miljødirektoratet blir indirekte berørt i og med at de forvalter tilgrensende regelverk på CLP, REACH, avfall og fremmede organismer. Miljødirektoratet har gitt tilbakemelding om at det er flere forhold i regelverket som er av interesse for dem. Spesielt når det gjelder forholdet til avfallsregelverket er det endringer fra tidligere diskuterte utkast, da det er etablert en egen råvarekategori for biprodukter etter avfallsregelverket.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for handelsforenklinger. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering
Mattilsynet vurderer at forordningen er EØS-relevant og akseptabel forutsatt at det blant annet etableres en tilsvarende tilpasningstekst om maksimalt tillatt innhold av kadmium som det i dag er til forordning (EU) 2003/2003.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten er vedtatt i Eu og er under vurdering av EØS/EFTA-statene

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
17.03.2016
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
05.06.2019
Anvendelsesdato i EU
16.07.2022
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Landbruks- og matdepartementet
Informasjon fra departementet
Annen informasjon