Grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) 2015/1101 av 8. juli 2015 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder grenseverdier for difenokonazol, fluopicolid, fluopyram, isopyrasam og pendimetalin i eller på visse produkter

Commission Regulation (EU) 2015/1101 of 8 July 2015 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for difenoconazole, fluopicolide, fluopyram, isopyrazam and pendimethalin in or on certain products

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 21.12.2015

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.2.2016)

Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.

Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av difenokonazol, fluopicolid, fluopyram, isopyrasam og pendimetalin i og på visse næringsmidler og fôrvarer.

EU Kommisjonen har mottatt søknader om endring av eksisterende MRL eller fastsettelse av nye MRLer for visse stoff og produkttyper etter artikkel 14.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.

Grenseverdiene som endres av denne forordningen er allerede gjeldene i EU og vil gjelde i Norge fra dagen endringsforskrift som tar inn denne fastsettes i Norge.

Ingen av disse plantevernmidlene er godkjent for bruk i Norge.

Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge.

Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt; http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.sel...

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 2015/1101:

[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet]

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet og
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP-verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
08.07.2015
Anvendelsesdato i EU
29.07.2015
EFTA/EØS-flagg

EØS

EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
16.10.2015
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
12.12.2015
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
12.12.2015
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
15.12.2015
Anvendes fra i Norge
15.12.2015