Grunnvannsdirektivet

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/118/EF av 12. desember 2006 om beskyttelse av grunnvann mot forurensning og forringelse

Directive 2006/118/EC of the European Parliament and the Council of 12 December 2006 on the protection of groundwater against pollution and deterioration

Siste nytt

EØS-komitevedtak notifisert av Island; ikrafttredelse 1.7.2011

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.9.2013)

Sammendrag av innhold
Bakgrunnen for nytt grunnvannsdirektiv er EUs rammedirektiv for vann (direktiv 2000/60/EF) artikkel 17 som forutsetter at det skal utarbeides et eget datterdirektiv for grunnvann. Grunnvannsdirektivet skal utfylle rammedirektivet for vann og andre relevante direktiver (som f.eks. Deponi-, Drikkevanns- og Nitratdirektivene). Direktivet gir kriterier for vurdering av "god kjemisk tilstand" for grunnvann, kriterier for identifikasjon og reversering av vesentlige og vedvarende stigende tendenser i konsentrasjonen av forurensende stoffer i grunnvann og kriterier for å definere utgangspunkter for å reversere trendene. Grunnvannsdirektivet skal også integrere kravene i kommisjonens eksisterende grunnvannsdirektiv (direktiv 80/68/EØF) som iht. rammedirektivet for vann faller bort i 2013.

Hovedmålet med grunnvannsdirektivet er å forhindre og kontrollere forurensning av grunnvann. Dette gjøres ved at det etableres felles EU-kvalitetsstandarder for nitrater og pesticider. Videre skal medlemsstatene innen 22. desember 2008 etablere terskelverdier for stoffer som bidrar til at grunnvannsforekomster blir karakterisert som "i faresonen", blant annet for syv naturlig forekommende og to syntetiske stoffer fastlagt av EU. Det stilles krav om at negative utviklingstrender i forurensningssituasjonen skal identifiseres og reverseres og om tiltak for å forhindre og begrense forurensning fra punktkilder og diffuse kilder.

Administrative ordninger, herunder unntaksmuligheter, rullering av tiltaksprogram og forvaltningsplaner, samt krav til overvåking, følger av rammedirektivet for vann.

Merknader
Direktivet er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175 (1).

Gjeldende norsk regelverk og politikk på området
Norge har gjennomført det eksisterende grunnvannsdirektivet (direktiv 80/68/EØF) ved en henvisningsforskrift hjemlet i forurensningsloven, jf. forskrift av 1. juni 2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17 Utslipp av farlige stoffer til vann. I praksis forvaltes grunnvann i SFT på enkeltsaksnivå ved at SFT stiller vilkår i utslippstillatelser som regulerer/hindrer forurensning av grunnvann.

Det vil ikke være behov for lovendring til gjennomføring av direktivet. Forskrift til gjennomføring av direktivet kan hjemles i eksisterende lovgivning, herunder forurensningsloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Konsekvensene må vurderes i lys av kravene i rammedirektivet for vann, ettersom administrative ordninger, overordnede miljømål og krav til overvåking følger av dette direktivet.

Innføring av nytt grunnvannsdirektiv forventes sammen med kravene i rammedirektivet for vann å gi positive miljøeffekter i form av en mer helhetlig forvaltning av grunnvann både med hensyn til kvalitet og kvantitet. Direktivet kan bli en ny drivkraft til å rydde opp i forurensning som tilføres grunnvannsforekomstene fordi direktivet stiller krav om bedre oversikt over forurensningssituasjonen og sanering eller risikokontroll av både historiske og nye forurensningskilder.

Sakkyndige instansers merknader
SFT har hatt kommisjonens direktivforslag av 19. september 2003 på nasjonal høring.

SFT mottok kommentarer fra Folkehelseinstituttet, LO, Statsbygg, Sosial- og helsedirektoratet, Landbruksdepartementet, NORVAR, NVE, Forsvarsbygg, Jordforsk, NIVA og NGU. Generelt er alle instanser positive til forslaget til nytt grunnvannsdirektiv.
Flere uttalelser forutsetter samordning med implementeringen av rammedirektiv for vann. Dette understrekes av Landbruksdepartementet, NORVAR og NVE, som også eksplisitt sier at direktivet må knyttes til forurensningslovgivningen.

Sosial- og helsedirektoratet peker på problemet med avisingsvæske og grunnvann. De anser at tilsyn med slike forurensninger må inkluderes når det stilles opp kriterier for vurdering av grunnvannets kjemiske status. Folkehelseinstituttet påpeker at effekter av plantevernmidler i grunnvannet er for lite kjent.

Arbeidsgruppen (Working Group C on groundwater) under den felles implementeringsstrategien for rammedirektivet for vann har forberedt arbeidet knyttet til grunnvann ved å utarbeide dokumenter/veiledere bl.a. for kjemisk tilstand og trender; overvåking; og fastlegging av terskelverdier for forurensning. Avhengig av faglig tema har NGU, NVE, SFT m.fl. deltatt på møtene fra norsk side.

Forslaget har vært til behandling i spesialutvalget for miljø, og funnet relevant og akseptabel.

Status
Direktivet ble vedtatt 12. desember 2006.

Vurdering

Norske interesser
Norske myndigheter har hatt noen samarbeidsmøter med Sverige og Finland om grunnvannsarbeidet. Norge, Sverige og Finland har felles interesser knyttet til mange uberørte grunnvannsforekomster, hvorav mange har en meget god naturlig vannkvalitet. På grunn av naturforholdene i Norge, Sverige og Finland vil en sammenligning av felles parametre være relevant for disse landene.

I gjennomføringen av rammedirektivet for vann vil Norge ved innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen få innvilget utsatte tidsfrister i den faglige gjennomføringen. Da grunnvannsdirektivet utfyller rammedirektivet mht. "god kjemisk tilstand", vil disse utsatte tidsfristene automatisk også få betydning i gjennomføringen av grunnvannsdirektivet. Det vil ikke være behov for tilpasningstekst for å presisere dette.

Grunnvannsdirektivet inneholder samtidig en egen tidsfrist for etablering av terskelverdier som beskrevet ovenfor, satt til 22. desember 2008. Slik etablering av terskelverdier antas å være relativt uproblematisk i Norge innenfor rammene av det arbeidet som pågår til gjennomføring av rammedirektivet for vann. Det vil derfor ikke å være behov for tilpasningstekst for å utsette direktivets frist for etablering av slike terkselverdier.

Direktivet vurderes som relevant og akseptabelt for Norge.

Status
Prosessen med å utarbeide forslag til nytt grunnvannsdirektiv startet i november 2001, og EU-kommisjonen vedtok 19. september 2003 sitt forslag til direktiv. EU-parlamentet avsluttet første lesning 28. april 2005 og sendte sine endringsforslag til Rådet. Rådets felles holdning ble formelt vedtatt 23. januar 2006, og saken ble oversendt Parlamentet til annen lesning, som ble avsluttet 13. juni 2006. Kompromiss mellom Rådet og Parlamentet i saken ble nådd gjennom "conciliation" prosedyre 17. oktober 2006, og direktivet ble vedtatt 12. desember 2006. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 3. juli 2009. Island har tatt forbehold om Parlamentets godkjenning. Dette har ikke skjedd ennå, og gjennomføringsfristen er derfor utsatt. Klima- og forurensningsdirektoratet sendte forslag om endringer i vannforskriften for å implementere grunnvannsdirektivet på høring 24 februar 2010. Forskriften ble vedtatt 31. august 2010.

Miljøverndepartementet har orientert om utkast til direktiv i spesialutvalget for miljø 28. mai 2003, 21. november 2003, 28. september 2005 og 13. februar 2007.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
19.09.2003
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
12.12.2006
Gjennomføringsfrist i EU
16.01.2009
Anvendelsesdato i EU
16.01.2009

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 61, 23.10.2014, p. 183-195
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Island
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.07.2011
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.07.2011

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
31.08.2010
Anvendes fra i Norge
31.08.2010