For å beskytte passive satellittbaserte jordobservasjonstjenester (EESS (passiv)) i frekvensbåndet 23,6-24 GHz, ble det som en del av endringene i ITU-R radioreglementet innført grenseverdier for utstråling i båndet fra IMT i 26 GHz-båndet (beskyttelseskriterier). Beskyttelseskriterier vedtatt under WRC-19 er mindre restriktive enn grenseverdiene harmonisert gjennom 2019/784/EU, og legger opp til en to-trinns modell for å fremme introduksjonen av 5G i båndet. Anvendelse av beskyttelseskriteriene for første fase innen EU, bør sikre tilgjengelighet av 5G-utstyr og fremme hurtige investeringer i 5G-infrastruktur i det indre marked. Beskyttelseskriteriene i andre fase bør, sammen med kravet om at det ikke skal rulles ut bakkebaserte systemer for trådløse bredbåndstjenester med høy tetthet i frekvensbånd under 23,6 GHz, sikre en tilstrekkelig beskyttelse av EESS (passiv) og meteorologiske satellitt tjenester i 23,6-24 GHz.

Beskyttelseskriteriene for første fase, som i henhold til ITU-R radioreglementet gjelder frem til 1. september 2027, kan avhengig av tempoet på 5G utrullingen øke risikoen for skadelig interferens for de globale EESS (passiv) systemene (f.eks. Copernicus-systemet og enkelte meteorologiske satellitter). Det er derfor avgjørende at beskyttelseskriteriene for fase to trer i kraft innen EU, før en massiv utbygning av 5G i 26 GHz-båndet innen EU finner sted. Denne er forventet fra og med 2025.

En fortsatt anvendelse av dagens, mer restriktive EU-harmoniserte beskyttelseskriterier, vil medføre en bedre beskyttelse av EESS (passiv) innen hele EUs området. Anvendelse av beskyttelseskriterier innen EU, som er ulike de som anvendes i resten av verden, og som er mer restriktive, kan imidlertid påvirke tilgangen på, og utvalg av, utstyr. Dette kan få negative konsekvenser for utstyrskostnaden, og i neste omgang investeringen i 5G-nettverk.

I ITU-R Resolution 242 fra WRC-19, som det henvises til i ITU-R radioreglementet, påpekes det at det i frekvensbånd umiddelbart under 23,6-24 GHz-båndet ikke får introduseres mobile applikasjoner med høy tetthet. Denne annerkjennelsen på internasjonalt plan bidrar til beskyttelse av EESS (passiv) i andre fase av introduksjonen av 5G i 26 GHz-båndet. Dette tiltaket øker beskyttelsen av EESS (passiv) og kvaliteten på satellittdata som blant annet er nødvendig for værvarsling. Det bør derfor ikke introduseres nye bakkebaserte systemer for elektroniske kommunikasjonstjenester i frekvensbåndet 22-23,6 GHz i EU. Relevante tiltak for å sikre beskyttelsen av EESS (passiv) bør overveies, om utbredelsen av slike systemer øker utenfor EU i fremtiden.

Kommisjonen ga 20. desember 2019 CEPT i oppgave, under tidligere gitt mandat for å utarbeide harmoniserte tekniske vilkår for introduksjonen av neste generasjon bakkebaserte mobile tjenester, 5G, å undersøke og melde tilbake om eventuelle behov for tilpasninger av beskyttelseskriteriene i 2019/784/EU som følge av beslutningene fattet under WRC-19.

CEPT oversendte deres tekniske innspill 6. mars 2020, hvilket skaper klarhet i en del av Kommisjonens spørsmål, og også foreslår en foretrukket tilnærming for beskyttelse av EESS (passiv) i 23,6-24 GHz-båndet, WRC-19 beslutningene tatt i betraktning. Tilnærmingen foreslår en tidligere dato for overgangen til andre fase for beskyttelseskriterier for å minimerer risikoen for en stor utbygging av 5G med utstyr som anvender kriteriene fra første fase. Tilnærmingen legger også til grunn at det settes krav som forhindrer en introduksjon av bakkebaserte systemer for elektronisk kommunikasjon, som kan levere bredbåndstjenester, med høy tetthet i 22-23.6 GHz-båndet.

Gjennomføringsbeslutningen 2019/784/EU endres for å sikre balansen mellom EUs politikk for utrulling av 5G og overvåkning av jordens atmosfære og overflate, og for å fremme EUs ledende rolle innen det globale økosystemet for 5G.

Det stilles krav om at medlemslandene ikke skal introdusere nye bakkebaserte systemer for elektronisk kommunikasjon, som kan levere bredbåndstjenester, med høy tetthet i 22-23.6 GHz-båndet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3).

Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven §§ 6-1 og 6-2. Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Ingen endringer i norsk regelverk er påkrevd som følge av beslutningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen ventes ikke å få økonomiske konsekvenser for private parter. Rettsakten vil få administrative konsekvenser for statlige myndigheter (Nkom) i forbindelse med forhandlinger om koordineringsavtaler med tredjepart (Russland, Sverige og Finland). Kostnadene til dette vil måtte dekkes over det ordinære budsjettet til Nkom.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.

Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet knyttet til harmoniseringen av 26 GHz-båndet både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 68 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU. Norske myndigheter har også engasjert seg i diskusjonene i etterkant av WRC-19, som har ledet frem til endring av tekniske vilkår.

Beslutningen er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for næringsutvikling og innovasjon og bidrar til at brukerne får tilgang til ekomtjenester til rimelige priser. Gjeldende norsk rett anses å være i overenstemmelse med beslutningen.

Det vil ikke være behov for norsk tilpasningstekst for beslutningen.

Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 24. april 2020 og publisert i Official Journal of the European Union 30. april 2020. Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.