Horisont Europa - EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (2021-2027)

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om etableringen av Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon, med regler for deltakelse og formidling

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council establishing Horizon Europe – the Framework Programme for Research and Innovation, laying down its rules for participation and dissemination

Siste nytt

Statusrapport om særprogrammet for Horisont Europa publisert av Europaparlamentets utredningsavdeling 9.11.2018

I 2021 vil Horisont Europa ta over for dagens rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Kommisjonens forslag lyder på 97.6 milliarder euro, en økning på 40 prosent, uten bidrag fra Storbritannia. Det er imidlertid ventet at Storbritannia, i likhet med Norge og en rekke andre land utenfor EU, vil knytte seg til programmet. Dette vil øke budsjettet ytterligere. Et europeisk innovasjonsråd (EIC) er et av flere nye elementer i det kommende rammeprogrammet. Forslaget til hovedlinjene for programmet inneholder denne gangen også deltakerreglene. Samtidig har kommisjonen fremmet forslag til særprogrammet for Horisont Europa med detaljer om struktureringen av rammeprogrammet.

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.10.2018)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 7. juni 2018 frem sitt forslag til forordningen som etablerer EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Målene for rammeprogrammet er å

- fremme og spre kunnskap og teknologi av høy kvalitet og løsninger på globale utfordringer

- styrke mulighetene for å ta forskning og innovasjon i bruk med mål om å gjennomføre unionens politikk, og å støtte innovative løsninger i næringslivet og samfunnet for å adressere globale utfordringer

- fremme alle former for innovasjon og støtte opp under at innovative løsninger når markedet

- støtte opp under Det europeiske forskningsområdet (ERA)

Programmets aktiviteter er delt inn i tre søyler:

1) Åpen forskning, med vekt på Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsordningene under Marie Skłodowska-Curie Actions og forskningsinfrastruktur

2) Globale utfordringer og industriell konkurranseevne, der forsknings- og innovasjonsaktivitetene vil bli gjennomført innenfor og på tvers av fem klynger: Helse; Inkluderende og sikre samfunn; Digital og industri; Klima, energi og mobilitet og Mat og naturressurser

3) Åpen innovasjon, med vekt på Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), europeiske innovasjonsøkosystemer og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT)

Deler av Horisont Europa kan bli implementert gjennom europeiske partnerskap.

Kommisjonen foreslår et budsjett for Horisont Europa på ca. 94 mrd. mrd. euro.

Forslagets artikkel 12 regulerer assosiering av tredjeland til programmet. Art. 12.1(a) sier at EFTA-land som er medlemmer av EØS skal kunne assosieres til rammeprogrammet på grunnlag av bestemmelsene i EØS-avtalen. Forordningen inneholder også regler for deltakelse og formidling, herunder regler for etikk, former for tildelinger, hvilke kostnader som skal dekkes og utvelgelseskriterier. I art. 18.5 åpnes det for å begrense aktiviteter knyttet til unionens strategiske goder, interesser, autonomi eller sikkerhet til rettslige enheter som er etablert i medlemslandene eller til rettslige enheter som er etablert i spesifikke assosierte land eller tredjeland i tillegg til medlemslandene. Forordningen innholder også bestemmelser om monitorering, kommunikasjon, evaluering og kontroll.

Forordningen som etablerer Horisont Europa inkluderer fem vedlegg. Vedleggene angir

- hovedområder for aktivitetene under programmets tre søyler samt for støtte til ERA

- beskrivelse av ulike former for finansiell støtte fra rammeprogrammet

- kriterier for hvordan europeiske partnerskap skal velges ut, implementeres, monitoreres, evalueres og utfases

- synergier mellom Horisont Euorpa og andre programmer

- impactindikatorer

Forordningen er del av en lovpakke om Horisont Europa, som også består av Europaparlaments- og Rådsbeslutning om etableringen av særprogrammet som skal implementere Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon, samt vedlegg til denne.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Deltakelse i rammeprogrammet for forskning og innovasjon er en del av det frivillige samarbeidet. Norske aktører, inkludert fylker og kommuner, vil bare måtte følge bestemmelsene i forordningen dersom de søker midler fra programmet. Eventuell innlemmelse i EØS-avtalen vil ikke medføre behov for lov- og forskriftsendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge betaler kontingent for å delta i rammeprogrammet. Bestemmelsene i EØS-avtalen art. 82 ligger til grunn for beregningene av kontingenten.

Sakkyndige instansers merknader

Lovpakken om Horisont Europa har blitt drøftet med samtlige departementer, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Norsk Romsenter, universiteter og høyskoler samt Universitets- og høyskolerådet, forskningsinstituttene samt Forskningsinstituttenes fellesarena, helseforetakene, næringslivsorganisasjoner, arbeidslivets parter, representanter for offentlig sektor og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning for innspill til norske posisjoner. Interessentene er generelt positive til Kommisjonens forslag, som i stor grad betraktes å være i samsvar med norske interesser.

Vurdering
Horisont Europa er en videreutvikling av rammeprogrammet for årene 2014-2020, Horisont 2020. De viktigste nyvinningene i programmet er Det europeiske innovasjonsrådet (European Innovation Council - EIC), som skal fremme radikal og disruptiv innovasjon og oppskalering i Europa, og såkalte missions, som er en portefølje av aktiviteter der en skal oppnå et målbart mål innenfor en gitt tidsramme og der aktivitetene skal ha effekt både for forskning og samfunn.

Kommisjonens forslag til Horisont Europa har i stor grad blitt møtt med positive reaksjoner blant norske myndigheter, virkemiddelaktører og forsknings- og innovasjonsaktører. Norske miljøer vurderer at programmet i hovedsak er i tråd med norske interesser og prioriteringer, og at deltakelse for i det neste rammeprogrammet er interessant for norske aktører. Aktørene uttrykker støtte til programmets oppbygging, inkludert den foreslåtte inndelingen i tre søyler. Det anses som positivt at det fremdeles legges vekt på eksellens/fremragende forskning, og at eksellens er et viktig prinsipp for fordeling av midler fra rammeprogrammet. De to nyvinningene missions og EIC er blitt ønsket velkommen.

Norske aktører har imidlertid også identifisert noen områder der Kommisjonens forslag bør videreutvikles:

- Hav bør styrkes i rammeprogrammet, både gjennom å styrke det foreslåtte intervensjonsområdet "Seas and oceans" og ved å styrke hav som et tverrgående tema gjennom hele rammeprogrammet og særlig søylen "Globale utfordringer og industriell konkurranseevne"

- Kjønn og likestilling bør tydeliggjøres og integreres bedre gjennom rammeprogrammet

- Samfunnsfag og humaniora bør integreres bedre gjennom rammeprogrammet

- Rammeprogrammet bør ha tydelig fokus på tverrfaglighet og tverrsektorielle løsninger. Dette gjelder særlig forholdet mellom de foreslåtte intervensjonsområdene under søyle 2 og andre deler av rammeprogrammet.

- Klima, energi og transport bør tydeliggjøres som et viktig felt, særskilt med fokus på rollen som CO2-håndtering kan spille i å nå klima- og energimål. Dette gjelder særlig for områder i søylen for "Globale utfordringer og industriell konkurranseevne"

- Forholdet mellom Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet bør tydeliggjøres og styrkes

- Synergiene mellom Horisont Europa og utdanningsprogrammet Erasmus bør styrkes. I implementeringen av programmene bør det legges til rette for at aktørene lettere kan utnytte synergiene

Norske myndigheter, virkemiddelapparat og forskningsutførende aktører er bekymret for mulighetene for ordlyden i art. 18.5 i Kommisjonens forslag, som potensielt åpner for å begrense betydelige deler av rammeprogrammet til aktører fra medlemslandene. Bestemmelsen vurderes å være i strid med EØS-avtalen art. 81 bokstav a og d.

Status
Rettsakten forhandles i Rådet og Europaparlamentet og er under vurdering i EØS/EFTA-landene.

Regjeringen vil oversende en offisiell norsk posisjon på Horisont Europa til EU-siden i løpet av høsten 2018. Det tas også sikte på å fremme en EØS/EFTA-kommentar.

Norske innspill om endring av art. 18.5, som regulerer hvilke rettslige enheter som kan velges ut til å delta i aktiviteter, er blitt oversendt Europaparlamentet, det østerrikske EU-formannskapet, en rekke medlemsland og Kommisjonen. Endringsforslaget presiserer at muligheten for å begrense deltakelse i utlysninger knyttet til unionens strategiske goder, interesser, autonomi eller sikkerhet, ikke skal gjelde for EØS/EFTA-land.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Kunnskapsdepartementet
Informasjon fra departementet
Annen informasjon