BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.10.2021)

Sammendrag av innhold

Horisont Europa er EUs 9. rammeprogram for forskning og innovasjon. Programmet er på mange måter en videreføring av forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 (2014-2020), men legger større vekt på innovasjon, på å oppnå samfunnsmessige og økonomiske effekter av forskning og innovasjon og på å gi synlige og konkrete resultater for Europas befolkning. Målene for rammeprogrammet er å

- fremme og spre kunnskap og teknologi av høy kvalitet og løsninger på globale utfordringer

- styrke mulighetene for å ta forskning og innovasjon i bruk med mål om å gjennomføre unionens politikk, og å støtte innovative løsninger i næringslivet og samfunnet for å adressere globale utfordringer

- fremme alle former for innovasjon og støtte opp under at innovative løsninger når markedet

- støtte opp under Det europeiske forskningsområdet (ERA)

Programmets aktiviteter er delt inn i tre søyler:

1) Fremragende forskning, med vekt på Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsordningene under Marie Skłodowska-Curie Actions og forskningsinfrastruktur

2) Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv, der forsknings- og innovasjonsaktivitetene vil bli gjennomført innenfor og på tvers av seks klynger: Helse; Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn; Samfunnssikkerhet; Digital, industri og rom; Klima, energi og mobilitet og Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø

3) Innovativt Europa, med vekt på Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), europeiske innovasjonsøkosystemer og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT)

I tillegg er det en egen del om bredere deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet (ERA).

Deler av Horisont Europa kan bli implementert gjennom europeiske partnerskap.

Budsjettet for Horisont Europa er på 95,5 mrd. euro, inkludert bidrag fra gjenoppbyggingsfondet Next Generation EU. 35 % av budsjettet skal gå til klimaformål. 

Forordningens artikkel 16 regulerer assosiering av tredjeland til programmet. Art. 16.1(a) sier at EFTA-land som er medlemmer av EØS skal kunne assosieres til rammeprogrammet på grunnlag av bestemmelsene i EØS-avtalen. I artikkel 22.5 åpnes det for å begrense aktiviteter knyttet til unionens strategiske goder, interesser, autonomi eller sikkerhet til rettslige enheter som er etablert i medlemslandene eller til rettslige enheter som er etablert i spesifikke assosierte land eller tredjeland i tillegg til medlemslandene, men at eventuelle begrensninger i deltakelsen fra enheter etablert i EØS/EFTA-landene skal være i overensstemmelse med bestemmelsene i EØS-avtalen. Forordningen inneholder også regler for deltakelse og formidling, herunder regler for etikk, former for tildelinger, hvilke kostnader som skal dekkes og utvelgelseskriterier, samt bestemmelser om monitorering, kommunikasjon, evaluering og kontroll.

Forordningen som etablerer Horisont Europa inkluderer seks vedlegg. Vedleggene omhandler

- hovedområder for aktivitetene under programmets tre søyler samt for støtte til ERA

- Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT)

- europeiske partnerskap 

- synergier mellom Horisont Euorpa og andre EU-programmer

- impactindikatorer

- områder for samfunnsoppdrag (missions) og områder for europeiske institusjonelle partnerskap som skal etableres etter art. 185 eller 187 TFEU.

Forordningen er del av en lovpakke om Horisont Europa, som også består av Rådsbeslutning om etableringen av særprogrammet som skal implementere Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon, samt vedlegg til denne.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Deltakelse i rammeprogrammet for forskning og innovasjon er en del av det frivillige samarbeidet. Norske aktører, inkludert fylker og kommuner, vil bare måtte følge bestemmelsene i forordningen dersom de søker midler fra programmet. Innlemmelse i EØS-avtalen vil ikke medføre behov for lov- og forskriftsendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

EØS/EFTA-landene betaler et finansielt bidrag (kontingent) for å delta i Horisont Europa. EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag  bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a. Bidraget reflekterer den relative andelen hver stats BNP utgjør i forhold til summen av dette beløpet og EU-statenes BNP samlet, og kalles proporsjonalitetsfaktoren.

EØS-komiteens beslutning om deltakelse i programmet innebærer en forpliktelse for Norge til å bidra til finansiering av programmet. Budsjettet for Horisont Europa, inkludert Next Generation EU, er fastsatt til totalt 95,5 mrd. euro i løpende priser. Det samlede norske bidraget er anslått til drøyt 25 mrd. kroner i løpende priser. EØS/EFTA-statenes innbetalinger til rammeprogrammet skjer i henhold til programmets utbetalingsbudsjett. Erfaringene fra tidligere rammeprogrammer viser at utbetalingen av kontingenten fordeler seg ujevnt over årene og strekker seg ut over den gitte programperioden. Dette skyldes blant annet at prosjekter som settes i gang mot slutten av programperioden, vil fortsette etter at programperioden formelt er avsluttet. I praksis vil derfor totalutgiftene bli spredt over et vesentlig lengre tidsrom enn syv år. Det er dessuten forventet en gradvis økning i utbetalingene utover i programperioden. 

Utgiftene vil bli dekket over Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 288 post 73. De budsjettmessige konsekvensene for norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon i 2021 ble fremlagt i Prop. 1 S (2020-2021) for Kunnskapsdepartementet og vedtatt av Stortinget 14. desember 2020, jf. Innst. 12 S (2020-2021).

Sakkyndige instansers merknader

Lovpakken om Horisont Europa har blitt drøftet med samtlige departementer, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Norsk Romsenter, universiteter og høyskoler samt Universitets- og høyskolerådet, forskningsinstituttene samt Forskningsinstituttenes fellesarena, helseforetakene, næringslivsorganisasjoner, arbeidslivets parter, representanter for offentlig sektor og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning for innspill til norske posisjoner. Interessentene er generelt positive til forordningen, som i stor grad betraktes å være i samsvar med norske interesser.

Vurdering

Horisont Europa er en videreutvikling av rammeprogrammet for årene 2014-2020, Horisont 2020. De viktigste nyvinningene i programmet er Det europeiske innovasjonsrådet (European Innovation Council - EIC), som skal fremme radikal og disruptiv innovasjon og oppskalering i Europa, og såkalte samfunnsoppdrag (missions), som er en portefølje av aktiviteter der en skal oppnå et målbart mål innenfor en gitt tidsramme og der aktivitetene skal ha effekt både for forskning og samfunn.

Regjeringen oversendte 30. oktober 2018 en offisiell norsk posisjon på Horisont Europa samt forslag til konkrete endringer i forordningen og særprogrammet til Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen. Posisjonen er blitt utarbeidet med innspill fra virkemiddelapparatet og forsknings- og innovasjonsaktører. Norske miljøer vurderer at programmet i hovedsak er i tråd med norske interesser og prioriteringer, og at deltakelse for i det neste rammeprogrammet er interessant for norske aktører. I det norske innspillet fremmer regjeringen følgende hovedbudskap:

- Hav bør styrkes i rammeprogrammet, både gjennom å styrke det foreslåtte intervensjonsområdet "Seas and oceans" og ved å styrke hav som et tverrgående tema gjennom hele rammeprogrammet og særlig søylen "Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv"

- CCS, skalerbare energilagringsløsninger og hydrogen bør styrkes i rammeprogrammet ettersom områdene er viktige for å nå Europas klima- og energimål og for overgangen til lavutslippssamfunnet.

- Norge ønsker det nye virkemiddelet missions velkommen og foreslår missions på plastfrie hav, karbonnøytrale industrier og sesongbasert energilagring.

- Horisont Europa må være så åpent som mulig for internasjonalt samarbeid ettersom dette er av stor betydning for at Europa skal nå sine politiske mål, stryke sin konkurranseevne og bidra til å nå internasjonale forpliktelser og mål.

- Kjønn og likestilling bør tydeliggjøres og integreres bedre gjennom rammeprogrammet. Kjønnesbalanse i forskningsteam, kjønnsbalanse i beslutningstakende posisjoner og integrasjon av kjønnsdimensjoner i forskning og innovasjon bør videreføres.

- Samfunnsfag og humaniora bør integreres bedre gjennom rammeprogrammet, og budsjettene til SSH bør styrkes.

- Man bør kombinere ressurser fra Horisont Europa og Erasmus+ (EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett) for å styrke og modernisere Europas høyere utdanningsinstitusjoner og for å fremme samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon.

- Innsatsen for å fremme åpen tilgang og åpen forskning bør styrkes.

- Prosessen for å velge ut, etablere, monitorere og fase ut europeiske partnerskap må være åpen og transparent.

- Norge ønsker det nye virkemiddelet EIC velkommen, men understreker behovet for å sikre at nasjonale og europeiske instrumenter ikke er overlappende.

- Det er behov for større rettslig klarhet i omtalen av koordineringen mellom Kommisjonen og medlemsland/assosierte land i implementeringen av Det europeiske forskningsområdet (ERA).

Norske myndigheter har drevet et aktiv påvirkningsarbeid for å endre ordlyden i forordningens art. 22.5 (opprinnelig 18.5) for å sikre at eventuelle begrensninger i deltakelsen fra enheter som er etablert i EØS/EFTA-statene skal være i overensstemmelse med bestemmelsene i EØS-avtalen, også for tiltak som gjelder unionens strategiske ressurser, interesser, autonomi og sikkerhet. Dette er kommet inn i forordningen.

Status

Forordningen ble vedtatt i EU 28. april 2021 og publisert i Official Journal 12. mai 2021. Beslutningen i EØS-komiteen kom 24. september 2021. 

Siden gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil ha flerårige budsjettmessige konsekvenser, er Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning nødvendig i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd. Utenriksdepartementet har fremmet Prop. 175 S (2020-2021) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om opprettelse av og regler for deltakelse og formidling fra Horisont Europa – rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2021–2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Kunnskapsdepartementet, som ble vedtatt av Stortinget 1. juni 2021. Med dette gav Stortinget forhåndssamtykke til beslutningen i EØS-komiteen.