Industriutslippsdirektivet (IED, erstatter IPPC)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU av 24. november 2010 om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) (omarbeiding)

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 27.9.2016

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

Red.anm.: Direktiv 96/61/EF og senere endringer av dette er avløst av en sammenstilt (kodifiserte) utgave: direktiv 2008/1/EF (se lenke over til basisrettsakt). Direktiv 2008/1 erstattes 7. januar 2014 av det nye industriutslippsdirektivet 2010/75/EU.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert +7.05.2014)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen la 21. desember 2007 frem forslag til revisjon av Rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebyggelse og bekjempelse av forurensning (IPPC-direktivet), der seks andre direktiver som regulerer utslipp fra industrivirksomhet ble foreslått sammenslått med IPPC- direktivet. EUs sjette miljøhandlingsprogram og EUs strategi for bæredyktig utvikling har vært viktige drivkrefter for revisjon av direktivet. Arbeidet med rettsakten har også vært en del av innsatsen for bedre regulering. Undersøkelser har påvist mangelfull gjennomføring av det eksisterende IPPC-direktivet i medlemslandene og at kun omlag halvparten av industrien som omfattes av IPPC-direktivet var tildelt utslippstillatelser i tråd med direktivets krav i 2006. Kravene i IPPC-direktivet skulle vært oppfylt for i alt ca. 52 000 eksisterende virksomheter per 30.oktober 2007.

Hovedelementer i rettsakten og øvrig lovgivning om industrielle utslipp handler om å forbedre miljøet og samtidig sikre en effektig ressursallokering, samt å medvirke til at den tekniske innovasjon på miljøområdet drives fremover.

Direktivet tar sikte på en skjerping av prinsippet om bruk av best tilgjengelige teknikker (BAT) ved å gi aktuelle BREF-dokumenter (”BAT reference documents”) en sterkere stilling når vilkår for det enkelte anlegg skal fastsettes. Det gjeldende direktivet gir landene en videre skjønnsmargin i vurderingen av hva som skal anses som BAT for den enkelte virksomhet. Et annet viktig element ved rettsakten er at regelverket søkes rasjonalisert ved at i alt 7 ”spesial”-direktiver som regulerer industrivirksomhet slås sammen et direktiv.

Disse er:

1996/61/EF, IPPC-direktivet

1999/13/EF, VOC-direktivet (utslipp av flyktige organiske forbindelser)

2000/76/EF, avfallsforbrenningsdirektivet

2001/80/EF, LCP-direktivet (Large Combustion Plants – store forbrenningsanlegg)

Titandioksid-direktivene 78/176/EØF, 82/883/EØF, 92/112/EØF

Det stilles også krav til periodisk overvåking/tilsyn, til oppdatering av tillatelse senest fire år etter publisering av nytt referansedokument, og til utarbeidelse av en baselinerapport, en tilstandsrapport om grunnforurensning.

Merknader
Rettsakten er hjemlet i EF-traktatens art. 175.

Rettsakten anses for det vesentligste å ligge innenfor gjeldende norsk regelverk og praksis. Etter rettsaktens art. 21 nr. 3 skal myndighetene sørge for at alle tillatelser er oppdatert i henhold til – og de aktuelle anleggene følger – oppdaterte BAT-konklusjoner innen fire år etter at disse konklusjonene ble publisert. Denne omgjøringsplikten synes å gjelde uavhengig av om endringene i BAT-konklusjonene har vært ”betydelige”, muliggjør ”vesentlige utslippsreduksjoner” e. l., jf forurensningsloven § 18. Ved den nasjonale gjennomføringen må det derfor vurderes hvordan kravet om å oppdatere tillatelsene forholder seg til denne bestemmelsen. Det må videre vurderes om det er nødvendig å endre forurensningsloven § 11 for å reflektere at skjønnsmarginen snevres noe inn gjennom art. 15 i rettsakten. Rettsakten vil også kreve enkelte endringer i forurensningsforskriften, blant annet om baseline-rapporten.

Det gjøres bare mindre endringer i rettsaktens virkeområde i forhold til virkeområdet til de eksisterende direktivene som slås sammen i rettsakten. Anlegg som nå også omfattes er (vedlegg I):

Forbrenningsanlegg som benytter seg av gasifisering og flytendegjøring av andre typer energibærere.

Støperier med smeltekapasitet over 4 tonn per dag for bly og kadmium, eller 20 tonn per dag for alle andre metaller.

Produksjon av magnesiumoksid i ovner med produksjonskapasitet over 50 tonn per dag.

Avfallsbehandling er endret til å dekke ulike behandlingsalternativer for ordinært og farlig avfall, inkl. behandling av slagg og aske, samt fragmentering av metallavfall. Avfallsforbrenning dekker også forbehandling av avfall før samforbrenning og underjordisk lagring av farlig avfall, samt midlertidig lagring av farlig avfall.

Forbehandling av råvarer til fôrproduksjon.

CCS (karbonfangst og -lagring) for CO2-strøm fra anlegg er omfattet av rettsakten for formål omfattet av lagringsdirektivet (2009/31/EF).

Impregnering av tre og treprodukter med prod. kapasitet over 75 m3 per dag unntatt der det kun behandles mot blåvedsopp.

Uavhengig driftet avløpsrenseanlegg som ikke dekkes av direktiv 91/271/EØF og slippes ut fra anlegg omfattet av direktivets kapittel II.

16. juni ble det oppnådd enighet i trilogforhandlinger mellom Rådet og Parlamentet i forbindelse med Parlamentets andre lesning. Parlamentet vedtok rettsakten under plenumsbehandlingen 7. juli 2010. Coreper (de faste representanters komité) bekreftet enigheten i et vedtak 29. oktober 2010.

Arbeidet i EU har vært behandlet fortløpende av SU Miljø og det er avgitt et norsk skriftlig innspill.

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Rettsakten vil sannsynligvis ikke innebære økte administrative byrder. En økning i tilsynsfrekvensen for enkelte anlegg vil imidlertid forutsette noe økt ressursbruk.I lys av norsk praksis er det vanskelig å se at forslaget vil ha større økonomiske konsekvenser i Norge. Forslaget vil i praksis ikke medføre vesentlig forskjell hva gjelder utgifter for de virksomheter som har/får tillatelser etter forurensningsloven.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er redegjort for på EØS-referansegruppen for miljø 19. oktober 2008, 13. februar 2009 og 21. september 2012. Det er også avholdt høringsmøte 16. februar 2009 i Klima- og forurensningsdirektoratet. Rettsakten har vært behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø flere ganger.Det er mottatt to skriftlige innspill etter høringsmøtet basert på Kommisjonens opprinnelige forslag, fra Norsk Industri (NI) og fra Yara International. NI anbefalte å legge vekt på sentrale elementer i den nordiske reguleringen som har vist å kunne oppnå rettsaktens intensjon uten at BREF-dokumentene ble gjort mer juridisk bindende. Utslippsgrenseverdier i tillatelser måtte fastsettes etter skjønn basert på informasjon om best tilgjengelige teknikker (BAT) bl.a. i BREF-dokumenter. Yara støttet forslaget om å styrke rollen til BREF-standardene. Yara fremholdt at Kommisjonens opprinnelige forslag ga mulighet til å heve standardene og sikre konkurransevilkårene på tvers i Europa.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Forslaget er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
21.12.2007
Behandlingen i EU-institusjonene
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
24.11.2010
Gjennomføringsfrist i EU
07.01.2013
Anvendelsesdato i EU
07.01.2013
Hjemmel eller endrer
Siste saker i EU-domstolen
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
02.07.2015
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling

Island og Liechtenstein (fullført)

EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.08.2016
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.08.2016
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
26.07.2016
Anvendes fra i Norge
01.08.2016