Innovative teknologier for reduksjon av CO2-utslipp fra lette person- og varebiler: endringsbestemmelser

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) Nr. 143/2013 av 19. februar 2013 som endrer europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 692/2008 hva gjelder innovative teknologier for reduksjon av CO2-utslipp fra lette person- og varebiler som underkastes typegodkjenning etappevis

Commission Regulation (EU) No 143/2013 of 19 February 2013 amending Directive 2007/46/EC of the European Parliament and of the Council and Commission Regulation (EC) No 692/2008 as regards the determination of CO2 emissions from vehicles submitted to multi-stage type-approval

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 09.10.2013

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.11.2013)

Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 143/2013 omhandler metode for fastsettelse av CO2-utslipp fra kjøretøy som bygges opp og godkjennes i flere trinn (multi-stage type-approval). Forordningen endrer direktiv 2007/46/EF når det gjelder administrative krav ved godkjenning av slike kjøretøy, og kommisjonsforordning (EF) 692/2008 når det gjelder teknisk målemetode for CO2-utslipp.

Å fastsette CO2-utslipp fra kjøretøy som er oppbygget i flere trinn (multi stage vehicle) er en utfordring. Slike kjøretøy blir ofte tilpasset den enkelte kunden og dermed satt sammen av flere forskjellige produsenter. Det faktum at kjøretøyet settes sammen av forskjellige produsenter vanskeliggjør muligheten til å teste de ferdige kjøretøyenes avgassnivåer på en kostnadseffektiv måte.

Forordning (EU) nr. 510/2011 om CO2-utslipp fra varebiler fastsetter blant annet at CO2-utslipp, drivstoffeffektivitet og masse for ferdigstilt kjøretøy skal være representativt, samtidig som det ikke skal legges overdreven byrde på produsenten av basiskjøretøyet. Samme forordning sier også at det er produsenten av basiskjøretøyet (eks chassis) som skal fastsette CO2-verdien.

Med utgangspunkt i forordning 510/2011 har Kommisjonen vurdert to ulike metoder for å fastsette CO2-verdi:

Dette kan gjøres ved å måle CO2-verdien på forskjellige oppbygde kjøretøy med ulike påbygg og vekt, der man i en graf vil kunne lese av CO2-verdi etter vekt på aktuelt kjøretøy. Alternativt kan det fastsettes en gjennomsnittlig vekt for påbygg, hvorpå kjøretøyene kan testes med denne vekten for å fastsette en CO2-verdi for samtlige varianter av et kjøretøy.

Kommisjonen har valgt den siste metoden - å fastsette en gjennomsnittlig masse ("default added mass") - for alle typer av påbygg til basiskjøretøyet. Den gjennomsnittlige massen skal beregnes utfra en formel hvor basiskjøretøyets referansevekt, basiskjøretøyets teoretiske maksimale totalvekt og en multiplikasjonsfaktor inngår. Den gjennomsnittlige massen og basiskjøretøyets referansevekt summeres, og det er denne summerte massen som skal brukes når CO2-utslippet skal måles.

Merknader (Se oppdatert statusfelt)

EU-hjemmel
Kommisjonsforordning 143/2013 er en endringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 290.

Gjeldende rett
Direktiv 2007/46/EF og forordning 692/2008 er implementert i forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil, vedlegg 1.

Norsk gjennomføring
Forordning 143/2013 vil bli implementert i forskrift 5. juli nr. 817 om godkjennning av bil og tilhenger til bil. Forordningen innebærer ikke administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Den antas heller ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning. Dog vil det bli noe endret engangsavgift for visse typer kjøretøy ved at oppgitt CO2-utslipp kan bli satt noe høyere eller lavere. Forordningen vurderes å tilhøre Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper inn i norsk handlefrihet).

Vurdering
Hovedmålsettingen med kommisjonens rettsakt er på en enkel måte å fastsette CO2-verdien for trinnvis oppbyggde kjøretøy. Endringene antas å få minimale praktiske konsekvenser for Norge. Testing av trinnvis oppbyggde kjøretøy vil bli mindre komplekst som følge av rettsakten.

Forordningen vurderes å være relevant og akseptabel for Norge

Status
Forordningen ble vedtatt 19. februar 2013, og trådte i kraft i EU den 12. mars 2013. Det er en overgangsperiode frem til 1. januar 2014 for basiskjøretøy og ferdigoppbygde kjøretøy med samsvarssertifikat utstedt før endringene trådte i kraft.

Forordning ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak av 4. oktober 2013, beslutning nr. 155/2013. Direktivet er implementert i forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil vedlegg 1, med ikrafttredelse 9. oktober 2013.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
19.02.2013
Anvendelsesdato i EU
01.01.2014
Hjemmel eller endrer
EFTA/EØS-flagg

EØS

Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 58, 14.9.2017, p. 121-125
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
09.10.2013
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.01.2014
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
09.10.2013
Anvendes fra i Norge
09.10.2013