Intelligente transportsystemer: utfyllende bestemmelser om kooperative systemer

Tittel

(Under forberedelse) Delegert kommisjonsforordning om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til utrulling og operativ bruk av kooperative intelligente transportsystemer

(In prepration) Commission Delegated Regulation supplementing Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to the deployment and operational use of cooperative intelligent transport systems

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 7.3.2019

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.3.2019)

Sammendrag av innhold
Hensikten med denne rettsakten er å bidra til å nå EUs mål om økt trafikksikkerhet og reduksjon i utslipp av klimagasser. I tillegg vil tjenestene som beskrives i rettsakten bidra til bedret trafikkavvikling som har et stort økonomisk innsparingspotensial.

Denne delegerte forordningen, som supplerer ITS direktivet 2010/40/EU, danner et minimum av lovkrav for å sikre samvirkende, interoperatible og kompatible trafikktjenester i form av digitale meldinger mellom kjøretøy og infrastruktur i hele Europa.

Tjenestene det i første omgang fokuseres på er såkalte «Day 1 services», som kan utrulles på kort sikt og bidra til økt trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Disse prioriterte tjenestene beskrives i Annex 1, "Service profiles".

Sentralt i denne forordningen er beskrivelsen og kravene til C-ITS stasjonene som mottar og sender meldingene. En C-ITS stasjon kan være en del av infrastrukturen langs vegnettet, en sentral server, integrert eller ettermontert i kjøretøyet, eller mobilt/håndholdt (som en del av smart-telefon e.l.).

Videre settes det krav til kvaliteten på meldingene. Det er krav til hvordan meldingene trigges, hvordan de skal bygges opp og hvordan meldingene skal sikres.

Meldingene skal brukes til formål relatert til trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Informasjonen i meldingene skal ikke lagres lenger enn nødvendig for sitt formål, slik at personvernet ivaretas.

Meldingene deles inni to hovedgrupper som i Annexene omtales som CAMs (Cooperative Awareness Message) og DENMs (Decentralised Environmental Notification Message).

En CAM er en syklisk melding som kjøretøyet med C-ITS system sender ut 10 ganger per sekund, som informerer andre C-ITS stasjoner i en omkrets på inntil 500 m om hastighet, retning, posisjon og andre parametere.

En DENM er en hendelsesbasert melding som trigges når forhåndsdefinerte omstendigheter inntreffer, som glatt veg, stanset kjøretøy, ulykke, vanskelige værforhold osv.

Meldingene overføres som radiosignaler i 5,9 MHz-båndet som er frigitt til sikkerhetsrelatert kommunikasjon i Europa for ITS-applikasjoner.

C-ITS stasjonene

En C-ITS stasjon skal bare tilgjengeliggjøres i markedet og/eller bli tatt i bruk dersom den er tilstrekkelig vedlikeholdt, brukt til sin hensikt og samsvarer med denne forordningen.

Medlemsland kan ikke nekte, begrense eller hindre salg eller bruk av C-ITS stasjoner som tilfredsstiller kravene i denne forordningen.

Krav til C-ITS stasjoner (Article 5)

1. Kjøretøyintegrerte C-ITS stasjoner designet for kort-holds kommunikasjon skal tilfredsstille kravene beskrevet i Annex II System profiles Kapittel 2.

2. Veg2kant C-ITS Stasjoner designet for kort-holds kommunikasjon skal tilfredsstille kravene beskrevet i Annex II System profiles Kapittel 3.

3. C-ITS stasjoner skal sende meldinger som tilfredsstiller minst en av de prioriterte ITS-tjenestene som er listet opp i Annex I.

4. C-ITS stasjoner skal være kompatible med andre C-ITS stasjoner som sender alle de prioriterte meldingene som er listet opp i Annex I.

5. C-ITS stasjoner skal ikke påvirke eller påvirkes av elektroniske bomstasjoner referert til direktiv 2004/52/EC og smarte fartsskrivere referert til i

6. Hver C-ITS stasjon skal være kompatibel med C-ITS system profilene beskrevet i Annex I.

7. C-ITS stasjoner utstyrt med GNSS skal være kompatible med posisjonerings- og tidstjenestene levert av Galileo og EGNOS systemene. I tillegg kan C-ITS stasjoner være kompatible med andre satellitt-navigasjonssystemer.

Forpliktelser til produsenter av C-ITS stasjoner (Article 7)

Produsent er ansvarlig for at produktet tilfredsstiller kravene beskrevet i denne forordningen. Produsent må kunne legge fram teknisk dokumentasjon på at kravene er tilfredsstilt. Godkjenning av produktet er basert på CE-merking med samsvarserklæring som viser hvilke standarder som er anvendt.

Dersom produktene på markedet eller i bruk ikke samsvarer med kravene i forordningen, eller på annen måte kan utgjøre en helse- eller sikkerhetsrisiko for brukerne, er produsenten pliktig til å samarbeide med nasjonale myndigheter, og eventuelt trekke tilbake produktene fra markedet.

Produsent må oppbevare teknisk dokumentasjon i 15 år fra dato produktet kom på markedet. Mer detaljer finnes i Annex V del A.

En produsent kan peke ut en autorisert representant ved skriftlig mandat-attest. Den utpekte representanten vil få tilsvarende krav som produsenten.

Importører og distributører av C-ITS stasjoner må også forsikre seg om at produktkravene til C-ITS sitasjoner er oppfylt. De er også forpliktet til å samarbeide med nasjonal myndighetene ved forespørsel.

Forpliktelser til C-ITS operatører (Article 22)

1. C-ITS-stasjon operatører skal forsikre seg om at C-ITS-stasjoner de setter i drift er i henhold til denne forordningen.

2. Før C-ITS-stasjonen settes i drift skal operatøren sjekke CE merking, tilgang til all teknisk dokumentasjon og at C-ITS-stasjonen er sertifisert i henhold til kravene i Annex IV Avsnitt 1.6.2.

3. Videre må operatøren registrere C-ITS-stasjonene i EUs system for C-ITS sikkerhets-sertifikat før de kan settes i drift.

4. Der en C-ITS-stasjon er registrert i EUs C-ITS system for C-ITS sikkerhets-sertifikat, skal den bli registrert i et C-ITS stasjonsregister av registreringsmyndigheten sammen med identifikasjon av aktuell operatør.

5. Operatøren skal forsikre at C-ITS-stasjonene også under drift tilfredsstiller kravene til i denne forordningen.

6. Dersom C-ITS stasjonen må oppgraderes, enten på operatørens initiativ eller ved endring av denne forordningen skal operatøren sørge for at stasjonen tilfredsstiller siste gjeldende utgave av forordningen.

7. Ved oppgraderinger av C-ITS-stasjoner plikter operatørene å samarbeide for å sikre at stasjonene fungerer i henhold til siste versjon av denne forordningen.

Registrering av C-ITS-Stasjoner i EUs system for C-ITS sikkerhets-sertifikater (Article 23)

1. EUs system for C-ITS sikkerhets-sertifikater er etablert for å gi pålitelig og sikker kommunikasjon mellom C-ITS-stasjoner.

2. EUs system for C-ITS sikkerhets-sertifikater skal tilfredsstille kravene i: (a) Annex III (certificate policy) som lister kravene for håndtering av sikkerhets-sertifikater i et operativt system (public key infrastructure, PKI) for C-ITS-tjenester for utsteder og bruker. (b) Annex IV (security policy) som beskriver kravene til administrasjon av informasjonssikkerhet innen C-ITS.

3. Alle C-ITS-stasjoner skal registreres i og tilfredsstille reglene i EUs C-ITS sikkerhets legitimasjonssystem i henhold til spesifikasjonene beskrevet i Annex III og Annex IV.

C-ITS certificate policy myndighet (Article 24)

1. C-ITS certificate pollicy myndighet skal være ansvarlig for å administrere certificate policy og PKI (Public Key Infrastructure) autorisasjon og operasjon i samsvar med certificate policy beskrevet i Annex III.

2. Kommisjonen skal operere som C-ITS certificate pollicy myndighet inntil en dedikert enhet er etablert.

Trust list manager (Article 25)

1. Administrator for listen med klarerte sikkerhetssertifikater er ansvarlig for generering og oppdateringer av den Europeiske listen for godkjente sertifikater (European Certificate Trust List, ECTL) i henhold til certifcate policy beskrevet i Annex III, samt ansvarlig under regulær drift å rapportere til myndighet for til C-ITS certificate policy.

2. Kommisjonen skal handle som ansvarlig for listen med godkjente sikkerhetssertifikater inntil en dedikert enhet er etablert.

C-ITS kontaktpunkt (Article 26)

1. C-ITS kontaktpunktet er ansvarlig for å håndtere all kommunikasjon med administrerende myndighet for rot-sertifikater og ansvarlig for å publisere offentlige nøkkelsertifikater (public key certificates) generert av administrator for listen med godkjente sikkerhetssertifikater (Trust list manager) og ECTL i henhold til certificate policy beskrevet i Annex III.

2. Kommisjonen skal operere som ansvarlig C-ITS kontaktpunkt inntil en dedikert enhet er etablert.

System for håndtering av informasjonssikkerhet (Article 27)

Hver operatør av en C-ITS-stasjon skal være underlagt et informasjonssikkerhetssystem i henhold til ISO/IEC 27001 og tilleggskravene beskrevet i avsnitt 1.3.1 i Annex IV.

Samsvar med sikkerhetspolicy

Hver operatør av en C-ITS-stasjon skal regelmessig etterspørre og opprettholde sertifisering i henhold til kravene beskrevet i avsnitt 1.7 i Annex IV.

Myndighetenes rolle

Markedsovervåking (Art. 16 flg)

Artikkel 15 nr. 3 og artikkel 16-29 i forordning (EF) nr. 765/2008 om fastsettelse av krav til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av varer skal gjelde for C-ITS-stasjoner (Artikkel 16).

For å sikre lik og effektiv håndheving av varedirektivene, fastsetter forordning 765/2008 minimumskrav til organisering av markedstilsyn nasjonalt og krav til deltakelse i administrativt samarbeid på fellesskapsnivå, herunder utveksling av informasjon. Nasjonale myndigheter er ansvarlig for å organisere og utføre markedstilsyn i samsvar med forordningen. Markedstilsynet skal organiseres på en slik måte at den sikrer at varer på markedet er i samsvar med regelverket.

Der en nasjonal markedsovervåkningsmyndighet har grunn til å tro at en C-ITS stasjon kan utgjøre en risiko for personers helse eller sikkerhet, trafikksikkerhet eller trafikkavvikling, må de gjøre en vurdering av om C-ITS stasjonen oppfyller alle krav i denne forordningen. Nasjonal(e) markedsovervåkingsmyndighet(er) skal informere EU-Kommisjonen og andre ved uoverensstemmelse. Kommisjonen og de andre medlemslandene skal informeres om hvilken myndighet som utpekes som nasjonal markedsovervåkingsmyndighet.

Krav til rapportering (Artikkel 31)

1. Medlemslandene skal overvåke implementeringen av denne forordningen på sitt territorium og rapportere om progresjonen i implementeringen i en standard rapport som refereres til i Artikkel 17 (3) i direktiv 2010/40/EU. Rapporteringen skal spesielt dekke:

• En beskrivelse av relevant initiativ for utrulling av C-ITS, inkludert målsetting, tidsrom, milepæler, ressurser, hovedaktører og status

• Dekningen av vegnettet og vegtype for hver C-ITS tjeneste

Antall C-ITS stasjoner langs veg og antall C-ITS tilkoblet trafikkstyringsentraler.

Medlemslandene skal rapportere første gang innen 27. august 2020

2. Myndighet for rot-sertifikater som er listet i den Europeiske listen for godkjente sertifikater (European Certificate Trust List, ECTL) skal informere Kommisjonen innen 31. desember 2020 og deretter, innen 31. desember årlig, antall registrerte og operative mobile og stasjonære C-ITS stasjoner under deres myndighet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Implementering av forordningen vil kreve regelverksendring med hjemmel i ITS-loven, mest sannsynlig ved en ny C-ITS forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget slik det foreligger forventes ikke å umiddelbart medføre større økonomiske eller administrative konsekvenser. Det vil imidlertid kreve store investeringer langs vegnettet dersom store andeler skal utstyres med C-ITS-stasjoner. Det er først og fremst ved utvalgte punkter og strekninger der dette utstyret er spesielt egnet (eksempelvis lyskryss, ulykkespunkter, av/påkjøringsramper etc.Det vil også kreve investeringer i nettverk og systemer som kan betjene utstyret langs vegen.

Konsekvenser av krav til håndtering av sikkerhetssertifikater i artikkel 23-27 er på nåværende tidspunkt uavklart. Dette avhenger av hvilken rolle myndighetene beslutter å ta.

Kravet til markedstilsyn ventes ikke på kort sikt å medføre endringer i ressursbehov hos det organ som utpekes til tilsynsmyndighet. Departementet legger imidlertid til grunn at spørsmålet løpende må vurderes i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen for den aktuelle tilsynsmyndighet.

Sakkyndige instansers merknader
SD orienterte om utkastet til delegert forordning i Spesialutvalget for transport den 4. mars der berørte departementer er representert.

Departementet vil orientere berørte instanser, som i første rekke antas å være Datatilsynet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet, Norsk sikkerhetsmyndighet, Norsk kommunikasjonsmyndighet, og Kartverket når Kommisjonens forslag foreligger.

Vurdering

Generelt

Ny teknologi gjør det nå mulig å sende informasjon mellom kjøretøy og infrastruktur slik at trafikkflyt kan optimaliseres. Utkastet til forordning beskriver en rekke definerte informasjonstjenester i form av digitale signaler som kan gå direkte mellom kjøretøyene (Vehice-to-Vehicle, V2V), fra kjøretøy til infrastruktur (Vehicle-to-Infrastructure, V2I), mellom enheter i infrastrukturen, (Infrastructure-to Infrastructure, I2I) og fra kjøretøy til andre aktører i trafikken som fotgjengere og syklister (Vehicle-to-Everything, V2X). Dette muliggjør et vidt spekter av informasjon og samvirkende tjenester (Cooperative Intelligent Transport Systems, C-ITS).

Samtidig som slike tjenester trolig vil bidra til færre drepte og skadde, mindre forurensning, bedret trafikkflyt og økonomi må balanseres opp mot mulige negative effekter som økt trafikkbehov, for mye informasjon for førere (overbelastning), risiko for data angrep (cyber-security) og unødig spredning av personlige data (personvern).

De siste tiårene har det skjedd stor teknologisk utvikling og testing på området som støtter C-ITS. Til tross for dette og det store potensialet har det ikke ført til stor utbredelse av C-ITS.

I 2011 gikk europeiske bilprodusenter sammen i et Konsortium (CAR-to-CAR Communication Consortium, C2C-CC)) for å danne felles forståelse med intensjon om et stor-skala utrulling i 2015, da de tekniske systemene skulle være klare til da. Imidlertid ble det klart at dette ikke var mulig uten at de store interessentene i industrien fulgte en felles tillæring både teknologisk og ikke-teknologisk.

I 2014 responderte kommisjonen ved å danne en plattform for utrulling av C-ITS i EU (C-ITS Platform). Det ble opprettet en ekspertgruppe der nasjonale myndigheter, interessenter fra industrien og kommisjonen kunne jobbe sammen om en felles visjon til konkrete løsninger for implementering av interoperatibel (dvs. fungerer likt i alle land) utrulling av C-ITS i Europa. Resultatene av dette utstrakte arbeidet kan leses i final report phase I (2014-2016) og phase II (2016-2019).

Gjennom C-Roads Platform, et fellesinitiativ med nasjonal vegmyndigheter og vegoperatører er det blitt testet hvordan teknologien kan virke ved grensepasseringer. Det har blitt samarbeidet mellom landene og med industrien for å oppnå harmoniserte V2I C-ITS tjenester for å gjøre tjenestene interoperatible, for eksempel at en melding om vegarbeid er lik uansett hvor man kjører og hvilket kjøretøy som brukes. Gjennom samarbeid med CAR-to-CAR Communication Consortium er innholdet i V2V og V2I meldinger og systemene forbedret.

I 2016 kom noen fra kjøretøy- og telekommunikasjonsindustri sammen in 5G Automotive Assosiation for oppkoblede og automatisert mobilitet basert på kommende 5G teknologi som er under spesifisering. Denne teknologien kan inkludere C-ITS tjenester når den blir tilgjengelig. Dette har resultert i en situasjon der det nå finnes to teknologier (5G versjonen C-V2X og den eksisterende ITS-G5) for radio-kommunikasjon med kort rekkevidde. Teknologiene som har ulik grad av modenhet og kommersialisering, er ikke interoperatible eller kompatible på radio-tilkoblingsnivå, dvs de kan ikke koeksistere på samme kanal. I henhold til et mandat fra Kommisjonen pågår det et arbeid i CEPT for å vurdere frekvensbruken i 5,9 GHz-båndet og muligheten for felles bruk av denne frekvensressursen for begge teknologier. Dette er en krevende problemstilling. Kommisjonen har opplyst om at det er er rettet henstillinger til de to teknologimiljøene om å vurdere justeringer i standardene for å bedre grunnlaget for sameksistens.

Arbeidet fra C-ITS Platform utgjorde et vesentlig bidrag i sammenheng med EUs strategi på C-ITS som tar sikt på å legge til rette for sammenfallende investeringer og reguleringer på tvers av landene, slik at utrulling kan skje så raskt som mulig, spesielt slik at sikkerhetsrelaterte tjenester kan utrulles i 2019.

Som et samlet resultat finnes det nå spesifikasjoner og standarder for interoperatible prioriterte tjenester («day 1» services) og en felles sikkerhetsløsning for en stor gruppe av industriaktører og myndigheter

Forordningen

Rettsakten anses som EØS-relevant.

Utkastet til forordning som ble lagt ut på åpen høring er et kompromiss mellom interesser i flere medlemsland. Etter politisk press (Ministeravtalen fra Amsterdam) hadde Kommisjonen fått i oppgave å akselerere implementering av ny teknologi som kan spare liv i trafikken og redusere klimabelastningen. Dilemmaet stod da mellom å starte med det som var testet ut der standardene var tilstrekkelig modne (ITS-G5), eller vente til teknologien og standardene for mobilteknologi var utprøvd og tilstrekkelig modne (3G/4G/5G). Dersom kvaliteten og sikkerheten på C-ITS tjenestene skal holdes på et tilstrekkelig nivå er det vanskelig å forestille seg at dette kan gjøres på så mange alternative måter uten videre testing.

Utkastet anses å ivareta kvalitet og sikkerhet av de prioriterte C-ITS-tjenester på tilstrekkelig nivå basert på tilgjengelig teknologi.

Organiseringen av markedsovervåking og tilsyn av C-ITS stasjonenes funksjon må vurderes nærmere. Et slikt tilsynsorgan kan utpekes i forbindelse med fastsettelse av en ny C-ITS forskrift.Det må også tas stilling til hvordan de ulike rollene skal organiseres og forvaltningen av ansvarsområdene beskrevet ved Registrering av C-ITS-Stasjoner, C-ITS certificate policy myndighet, Trust list manager og C-ITS kontaktpunkt, jf. artikkel 23-26. Ansvar og rollefordeling mellom Kartverket, Nkom, Datatilsynet, Statens Vegvesen må også avklares.

Det foreliggende utkastet har også tatt inn kommentarer (Whereas punkt 28) som tydeliggjør at hybridteknologi skal vurderes så snart standardene er klare. Samtidig er dato for ikraftredelsen satt til desember 2019 (så sent som mulig, men samtidig innenfor målet om 2019). Vegkartet utarbeidet av Kommisjonen indikerer en gradvis innføring av teknologi over tid, og 5G-teknologien er forelått innført rundt 2023. Det er positivt at det nå tydeliggjøres at hybridteknologi skal vurderes så snart standardene er fastsatt. Likevel er det fortsatt svakheter ved enkelte aspekter ved utkastet som nå foreligger. Blant annet er standardene for LTE-V2X som er godkjent av ETSI allerede tilgjengelige, uten at disse har blitt inkludert i forordningen. Videre er det knyttet usikkerhet til hvorvidt eventuelle nye standarder vil være kompatible med G5-standardene bakover i tid. Det er også uklart hvem som har ansvaret for å sørge for slik kompatibilitet. Dersom slik bakoverkompatibilitet ikke oppnås, og det har blitt investert ressurser på G5-baserte løsninger, risikerer norske myndigheter å måtte betale for en meget kostbar overgang fra en teknologi til en annen.

Det er for tidlig å ta stilling hvorvidt denne rettsakten er aksetabel for Norge. På bakgrunn av TRAN-komiteens bekymring ang. utkastets manglende teknologiske nøytralitet, forventes det at Kommisjonen vil foreta ytterligere justeringer før endelig forslag sendes til Parlamentet og Rådet for å unngå at forslaget avvises.

Spesielt for Norge

Det er en risiko for at kjøretøyintegrerte C-ITS-stasjoner kan påvirke elektroniske bomstasjoner grunnet bruk av frekvenser som ligger nær hverandre (Bomstasjoner 5,8 GHz og C-ITS stasjoner 5,9 GHz). Dette kan forebygges ved at kjøretøyet reduserer signaleffekten på sine C-ITS stasjoner i nærheten av bomstasjonene. Standardene som beskriver hvordan dette kan gjøres er klare, men siden det ikke finnes tilgjengelig utstyr på C-V2X er det foreløpig ukjent om samme system vil virke på den alternative teknologien. Standardene tar ikke høyde for å oppgradere kjøretøyets kart over bomstasjoner når nye bomstasjoner settes i drift. I denne situasjonen kan det settes opp en sender umiddelbart før passering som forteller kjøretøyet at den integrerte C-ITS-stasjonens signaleffekt skal reduseres.

Norsk næringsliv ligger helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av produkter for C-ITS. Norske bedrifter har sammen med Statens vegvesen og Sintef bidratt til utviklingen av C-ITS standardene siden begynnelsen av 2000-tallet. Q-Free, Aventi, Triona, Visiontech, Euroskilt, Disruptive Engineering er eksempel på bedrifter som er involvert i piloter med ITS-G5, og som har begynt industrialisering av C-ITS produkter og løsninger med et europeisk og globalt eksportpotensial.

Kjøretøyintegrert C-ITS-stasjon er ikke en del av EU-typegodkjenningskrav for kjøretøy

Denne forordningen setter ikke krav om at kjøretøy skal ha integrert C-ITS-stasjon, men dersom den har det må den tilfredsstille kravene i denne forordningen. Det er foreløpig ikke til vurdering i kommisjonen om et slikt krav eventuelt skal innføres som typegodkjenningskrav. Det antas at kjøretøyprodusentene vil tilby utstyr som tilfredsstiller kravene til C-ITS-tjenester i denne forordningen i rask takt når forordningen er vedtatt. Noen bilprodusenter har allerede integrert ITS-5G i noen modeller, andre annonserer at de vil komme med flere modeller som har dette i nær framtid, og mange annonserer at piloteringsprosjekter er i gang.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14

Status
Kommisjonen gjennomførte en åpen 4-ukers høring på forslaget til delegert forordning. Høringen ble avsluttet 8. februar. Kommisjonen mottok 100 høringssvar. De fleste av kommentarene kom fra kjøretøyprodusenter, telekommunikasjons- og elektronikkindustrien, og oppfordret Kommisjonen til å inkludere LTE-V2X og 5G-teknologier i forordningens virkeområde. Europa-parlamentets Transportkomite (TRAN) har også uttrykt bekymring om manglende teknologisk nøytralitet i forslaget.

Under prosedyren for "delegerte rettsakter" skal Europa-parlamentet og Rådet vurdere den delegerte forordningen. Rådet og Europa-parlamentet kan stiltiende eller eksplisitt godkjenne rettsakten, eller avvise den.

Kommisjonen må levere den delegerte forordningen til Europaparlamentet og Rådet før 15. mars 2019, pga. av Europa-parlamentsvalget i mai 2019. Dersom ikke Kommisjonen leverer forslaget innen da, vil arbeidet bli forsinket til etter valget.

Deltakelse i ekspertmøter:

Med bakgrunn i Ministermøtet og Declaration of Amsterdam fra 14 April 2016, der det var politisk enighet om å legge til rette for og akselerere implementering ny teknologi som kan bidra til økt trafikksikkerhet og redusert miljøbelastning, etterspurte EU-kommisjonens DG Mobility and Transport Unit C.3 med navn Intelligent Transport Systems, kandidater fra medlemslandene til Member State Expert Meeting towards specifications for C-ITS under ITS Directive 2010/40/EU.

Oppgaven var å utarbeide regelverk for C-ITS i form av en delegert forordning under ITS-Direktivet

Vegdirektoratet har stilt med en representant i 14 ekspertmøter i en periode fra mai 2016 til desember 2018. I løpet av 2018 har møtene vært månedlige.

Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet har kommunisert under hele prosessen. Spesielle tekniske temaer har blitt diskutert med aktuelle fagressurser i Vegdirektoratet.

I perioden der annexene som lister standarder som skal anvendes begynte å ta form, oppstod noe splittelse mellom medlemslandene. Standarder som beskriver tekniske løsninger for C-ITS tjenester via telekommunikasjon (mobiltelefon) er ikke med. Dette er kalt «hybrid kommunikasjon» siden C-ITS stasjonene vil kombinere kortholdskommunikasjon og mobilnett.

I justert utkast til publisert utgave av den delegerte forordningen som ble sendt på høring, er det tatt inn kommentarer som tydeliggjør at hybridteknologi skal vurderes så snart standardene er klare. Samtidig er dato for ikrafttredelsen satt til desember 2019 (så sent som mulig, men samtidig innenfor målet om 2019). Vegkartet utarbeidet av kommisjonen indikerer en gradvis innføring av ny teknologi over tid, og 5G teknologien er foreslått innført rundt 2023.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Dokument (forberedende)
Dato
11.01.2019

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet