Kontroll av salmonella og andre smittestoffer i næringsmidler

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om kontroll av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler

Regulation (EC) No 2160/2003 of the European Parliament and of the Council of 17 November 2003 on the control of salmonella and other specified food-borne zoonotic agents

Siste nytt

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert april 2005)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en del av nytt regelverk på zoonoseområdet. Den andre delen er direktiv 2003/99/EF, se omtale av dette. Bakgrunnen for det nye regelverket er bl.a. at det har vært problemer med gjennomføringen av det tidligere zoonosedirektivet (92/117/EØF). Kravene i det gamle direktivet ble bare etterlevd i et fåtall medlemsstater. Dette førte til en risiko for forbrukerne ved import til de land som fulgte regelverket. Det førte dessuten til konkurransevridning. Det nye regelverket omfatter i første omgang en større del av fjørfeproduksjonen samt svineproduksjonen.

En annen grunn til nytt regelverk er et for høyt antall salmonella-infeksjoner hos mennesker, samt at andre matbårne infeksjoner, for eksempel campylobacteriose, er økende. I tillegg til at dette kan gi dødsfall, er de svært kostbare for helsevesenet og for samfunnet som helhet.

Et siste behov for nytt regelverk er at overvåkingssystemer, herunder datainnsamling for de enkelte zoonoser i medlemsstatene, ikke har vært harmonisert, noe som har vanskeliggjort sammenligning mellom landene av de forskjellige zoonoser.

Nærmere om innholdet i forordningen

Kapittel I skal sikre at hensiktsmessige og effektive tiltak blir iverksatt for å oppdage og bekjempe salmonella (og andre zoonotiske agens) på alle trinn i matproduksjonskjeden, og spesielt i primærproduksjonen inkl. fôrvarer, og dermed redusere risiko for menneskets helse. Rettsakten omfatter:

1. fastsettelse av mål for reduksjon av forekomsten av bestemte zoonoser (salmonella) i dyrepopulasjonen, spesielt i primærproduksjonen
2. godkjenning av spesifikke kontrollprogrammer som skal utarbeides av medlemsstatene
3. fastsettelse av spesielle regler om visse kontrollmetoder for å redusere forekomsten av zoonoser og zoonotiske agens (salmonella)
4. fastsettelse av regler for handel i Fellesskapet med og import fra tredjestater av bestemte dyr og produkter

Rettsakten omfatter ikke primærproduksjon til bruk i private husholdinger eller direkte levering fra produsenten av små mengder primærprodukter til forbruker eller til lokale detaljvirksomheter som leverer primærproduktene direkte til forbruker. Slike aktiviteter skal reguleres av nasjonale bestemmelser, som skal ivareta rettsaktens mål.

I kapittel II gis grunnlaget for og innholdet i Fellesskapets mål for reduksjon av forekomsten av zoonoser og zoonotiske agens (salmonella). Det nedfelles mål for reduksjon av forekomsten av salmonella hos fjørfe og i avls- og slaktebesetninger av svin. Det er angitt hva målene minst skal omfatte og frist for når målene skal være nådd. Det skal også fastlegges kontrollordninger som er nødvendig for å etterprøve om målet er nådd. Kommisjonen skal gjøre en kost-nytte-analyse for hvert av målene etter fastlagte kriterier. Kommisjonen skal foreslå målene på bakgrunn av denne analysen i samråd med medlemsstatene. For avlsflokker av fjørfe skal det i tre år gjelde en nærmere angitt overgangsordning.

Kapittel III pålegger medlemsstatene å etablere nasjonale kontrollprogrammer for hver av de zoonoser og zoonotiske agens som er oppført i vedlegg I. De nasjonale kontrollprogrammene skal gjelde zoonosenes geografiske fordeling og de økonomiske konekvenser for primærprodusenter, næringsmiddel og fôrvarevirksomheter. Det er opplistet krav til hva kontrollprogrammene skal inneholde. Kontrollprogrammene skal minst dekke følgende deler av matproduksjonskjeden:

1. produksjon av fôrvarer
2. primærproduksjon av dyr
3. produksjon av animalske næringsmidler

De enkelte kontrollprogrammene skal vurderes av Kommisjonen.

Næringsmiddel- og fôrvarevirksomheter, eller organisasjoner som representerer disse, kan igangsette kontrollprogrammer som omfatter alle trinn i matproduksjonskjeden. Disse kontrollprogrammene kan inngå i et nasjonalt kontrollprogram, etter godkjenning av kompetent myndighet. Kompetent myndighet skal forsikre seg om at programmene oppfyller vilkårene i rettsaktens vedlegg II. Kontrollprogrammene skal listeføres av medlemsstatene.

Kapittel IV åpner for at det kan tas beslutning bl. a. om at spesielle kontrollmetoder kan eller skal brukes for å redusere prevalensen av zoonoser og zoonotiske agens. Det kan også besluttes at visse kontrollmetoder ikke skal benyttes som del av kontrollprogrammene.

Kapittel V fastsetter at senest fra datoer som angitt i vedlegg I (avhengig av dyreart), skal fjørfe, rugeegg og svin undersøkes for salmonella før de forlater gården. Testresultatene skal fremgå av helsesertifikatene som skal medfølge forsendelsene. Mottakerland kan i en overgangsperiode gis myndighet til å kreve at testresultatene tilfredsstiller kravene som fremgår av nasjonale kontrollprogrammer.

Spesielle tiltak med hensyn til salmonella som har anvendelse på forsendelser av ferskt kjøtt, ferskt fjørfekjøtt og levende dyr til Finland og Sverige, fortsetter å gjelde etter at rettsakten trådte i kraft (som om mottakerlandene har fått myndighet som nevnt over). I henhold til EØS-avtalen gjelder tilsvarende tiltak også for Norge. Det fastsettes at listeføring av tredjestater vil bli gjort avhengig av at tredjestatene har tilsvarende nasjonale kontrollprogrammer som det som kreves i EU.

I kapitlene VI til VIII er det krav til laboratorier, gjennomførings- og overgangsbestemmelser, og generelle bestemmelser om adgang til fellesskapskontroller. I vedleggene til forordningen er det detaljer om hvilke zoonoser det skal etableres mål for, frister for når disse skal fastsettes, når testing skal iverksettes, generelle krav til nasjonale kontrollprogrammer samt spesielle krav til prøvetaking/tiltak i fjørfeproduksjonen. Produsent må sørge for prøveuttak og for at prøvene blir analysert. Videre er det spesielle krav til fastsettelse av serotyper av salmonella som har folkehelsemessig betydning.

Merknader
Rettsakten vil kreve utarbeidelse av gjennomføringsforskrift og at forordningen gjelder som norsk forskrift, samt at de bestemmelser som gjelder og skal videreføres, innarbeides i gjennomføringsforskriften. Den må ses i sammenheng med direktiv 2003/99/EF.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relevant og akseptabel.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
17.11.2003
Gjennomføringsfrist i EU
12.06.2004
Anvendelsesdato i EU
12.06.2004

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 22, 24.4.2008, p. 182-196
EØS-prosessen
Saksområde
Vedtatt i EØS-komiteen
29.04.2003
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
EØS-beslutningens ikrafttredelse
30.04.2005
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
30.04.2005

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Landbruks- og matdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
23.12.2005
Anvendes fra i Norge
23.12.2005

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32003R2160
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro