• Å gjøre kontrollen mer effektiv og moderne, blant annet ved til en viss grad å åpne for bruk av moderne teknologi.

• Å møte dagens risikobilde ved at nye risikovurderinger som beskriver dagens farer legges til grunn.

• At maten skal være minst like trygg å spise som tidligere.

• Å tydeliggjøre kontrollmyndighetene og særlig den offentlige veterinærens rolle, ved å lage et tydeligere skille mellom offentlige og private oppgaver. Det blir derfor strengere krav til uavhengighet for de som utfører offentlig kontroll.

Store deler av innholdet i regelverket videreføres slik det er i dag, men på en del punkter er det større eller mindre endringer.

Forordningen gir regler om:

• Spesifikke krav og minstefrekvens av offentlige kontroller av produkter av animalsk opprinnelse når det gjelder revisjoner og ID-merking.

• Spesifikke krav og minstefrekvens av offentlige kontroller av ferskt kjøtt.

• Tiltak som skal gjennomføres når regler for å fremme trygg mat, god dyrehelse og dyrevelferd ikke overholdes.

• Krav til helsemerke.

• Spesifikke krav og minstefrekvens av offentlige kontroller av melk, råmelk og meieriprodukter.

• Regler for klassifisering og overvåkning av produksjons og gjenutleggingsområder for toskallede bløtdyr.

• Spesifikke krav og minstefrekvens av offentlige kontroller av fiskeriprodukter.

Nærmere om vesentlige endringer i forhold til dagens praksis.

Som et ledd i PMI av storfe, er det krav om palpering av lymfeknutene på tarmsettet hos de fleste dyr. Dette kravet er ikke nytt, men en videreføring av dagens regelverk. Hensikten med palperingen er å avdekke tuberkulose. Norge har i arbeidet med forordningen spilt inn at denne palperingen er lite hensiktsmessig for land som har fristatus for tuberkulose. Dette fordi det er uhygienisk å veksle mellom å berøre tarmsettet, og berøre slakteskrottene. Vi mener at det er andre og mer hensiktsmessige metoder som kan fungere som verifisering, f eks palpering og snitting av halslymfeknuter. Dette gjennomføres i dag uansett. Vi fikk ikke fullt gjennomslag for dette synet i EU-kommisjonen, men det er gjort unntak for unge dyr som ikke har vært på beite. Dette unntaket vil være vanskelig å benytte seg av i praksis ettersom det vil være krevende å finne ut hvilke dyr som berøres av unntaket. Gjennomføring av kravet vil øke bemanningsbehovet for Mattilsynet på slakteriene, og gi vesentlig økte kostnader for slakteriene. Mattilsynet vil vurdere videre hvordan vi skal håndtere denne bestemmelsen.

Kontroll av helsestatus samt bruk av legemidler hos melkeproduserende dyr på gården skal utføres av offentlig veterinær (OV). Dette er en ny oppgave for OV, og det vil være behov for opplæring.

Behov for tilpasningstekst

I vedlegg II er det behov for en teknisk tilpasningstekst.

Forslag til teknisk tilpasningstekst:

"In Annex II 1. (a) the two-letter code for Norway shoud be added after the list of two-letter codes for Member states. "In case of Norway, the code is No".

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil bli implementert i forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Retssakten vil få økonomiske og administrative konsekvenser for Mattilsynet og slakteribransjen. Kravet om at krøslymfeknuter hos de fleste storfe som en del av PMI vil medføre kostnader for mattilsynet og for slakteriene.

En eventuell klar stadfestelse av å følge gjeldende krav om palpering av lymfeknuter på tarmsettet hos storfe knyttet til post-mortem kontrollen vil medføre behov for inntil et ekstra årsverk pr. storfeslakteri. Hvor stort behovet for en ekstra person for å gjennomføre kontrollen blir, avhenger av utforming og slaktehastighet på det enkelte slakteri. I tillegg kan det innebære ombyggingskostnader for slakteriene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.