Kontrollforordningen for næringsmidler og fôr: gjennomføringsbestemelser om tiltak og referansenivåer for begrensning av tilstedeværelsen av akrylamid i matvarer

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) 2017/2158 av 20. november 2017 om tiltak og etablering av benchmark-nivåer for reduksjon av akrylamid i mat

Commission Regulation (EU) 2017/2158 of 20 November 2017 establishing mitigation measures and benchmark levels for the reduction of the presence of acrylamide in food

Siste nytt

Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 21.11.2017

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.2.2018)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen har vedtatt en ny forordning som skal bidra til lavere nivåer av akrylaimd i mat. Forslaget har en tilnærming hvor benchmark-nivåer ("bench mark levels") og industriens egne tiltak for håndtering av akrylamid, rettsliggjøres og knyttes opp mot det generelle næringsmiddelhygieneregelverket (forordning (EC) nr. 852/2004).

Akrylamid dannes ved temperaturer over 120 ºC (Maillard-reaksjonen) og finnes først og fremst i stivelsesrike produkter som f. eks. potet- og kornbaserte matvarer. Råvaresort, dyrkingsforhold, lagring, tid og temperatur ved varmebehandlingen er eksempler på faktorer som virker inn på mengden akrylamid i maten. EFSA har vurdert at eksponeringen gjennom mat kan øke risikoen for utvikling av kreft hos mennesker i alle aldersgrupper. Siden akrylamid kan forårsake kreft ved å skade arvematerialet, er det ikke mulig å beregne en grense for hva som er et tolerabelt inntak. Nivåene i mat bør derfor være så lave som mulig.

Forslaget forplikter virksomheter til å sikre at nivåene av akrylamid, som en følge av å gjennomføre gitte tiltak ("mitigation measures"), ikke overskrider bestemte benchmark-nivåer. I regelverket differensieres det mellom ulike typer virksomheter og ulike typer produkter, slik at tiltak og benchmark-nivåer skal være tilpasset type virksomhet, virksomhetens størrelse og hva den produserer. Det skilles hovedsaklig mellom næringsmiddelprodusenter på en side og mindre virksomheter som produserer spiseklar mat til forbruker, som f.eks. gatekjøkken, på den andre. Tiltakene som skal gjennomføres skal være basert på gjeldende kunnskap og teknologi, og skal ikke påvirke kvaliteten eller tryggheten til produktet. Tiltakene er listet opp i Vedlegg I og II. Bench mark-nivåene skal brukes til å måle effekten av tiltakene som blir iverksatt, og er fastsatt med utgangspunkt i at nivåene av akrylamid skal bli så lave som mulig i hvert produkt. Det legges også opp til at nivåene regelmessig (hvert 3. år) gjennomgås av Kommisjonen, slik at de gradvis kan nedjusteres. Bench mark-nivåene er listet opp i Vedlegg IV.

Næringsmiddelprodusenter, med unntak av de som produserer spiseklar mat til forbruker, forpliktes til egenkontroll og overvåking av nivåene av akrylamid, og til registrering av de tiltakene som er tatt i bruk. De virksomhetene som produserer spiseklar mat til forbruker må kunne dokumentere at de har gjennomført de tiltakene som er knyttet til deres type virkomhet. Det blir opp til medlemslandene, i tråd med Kontrollforordningen, å føre kontroll med virksomhetene.

Rettslige konsekvenser
Forordning vurderes å være EØS-relevant, og det må derfor fastsettes i forskrift at forordningens bestemmelser skal gjelde som norsk forskrift, enten dette gjøres i gjeldende forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler eller som en egen forskrift for akrylamid.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningens krav til reduserende tiltak vil kunne innebære kostnader og/eller reduserte inntekter for næringsaktørene, f.eks. som følge av endringer i valg av råvarer, omlegging av produksjonslinjer, lavere produksjonsvolum, osv. De økonomiske konsekvensene vil imidlertid variere mye avhengig av hvilket type produsent, produkt og reduserende tiltak det er snakk om. Det er derfor ikke mulig å tallfeste de økonomiske konsekvensene nærmere uten å gå detaljert inn på hvilke tiltak den enkelte produsent velger å gjennomføre for sitt produkt.

For øvrig har både problemet med akrylamid, og arbeidet med regulering, vært kjent blandt næringsaktørene i lengre tid. I tillegg bygger forslaget til regulering på en HACCP-tilnærming, og kravene om HACCP gjelder generelt iht næringsmiddelhygieneregelverket. De produsentene som kan tenkes å bli mest berørt av forslaget har derfor allerede iverksatt tiltak for å få ned nivåene av akrylamid. Det antas derfor at de økonomiske konsekvensene har blitt fordelt over tid.

For offentlige kontrollmyndigheter vil nok den nye forordning kreve ressurser i form av særskilt veiledning og opplæring, men ikke utover det som må påregnes innenfor de generelle rammene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Da akrylamid kan gi kreft ved å skade arvematerialet, og det ikke er mulig å beregne en grense for tolerabelt inntak, bør nivåene være så lave som mulig. Mattilsynet har derfor gjennom hele regelverksprosessen støttet Kommisjonens tilnærming om å forplikte bransjene til å gjennomføre reduserende tiltak, og ikke alene innføre grenseverdier. Hensynet til norsk industri, hvor særlig potetchipsindustrien har vært bekymret for strenge krav til lave nivåer, tilsier ikke at forordnigen ikke kan gjennomføres. I de møtene Mattilsynet har hatt med denne industrien kommer det klart fram at de har satt i verk tiltak for å redusere akrylamidnivået, og at de i hovedsak klarer å ligge under benchmark-nivået for potetchips på 750 µg/kg.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 20. november 2017, og trådte i kraft 11. desember 2017.

Dens bestemmelser skal gjelde fra og med 11. april 2018

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
19.07.2017
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
20.11.2017
Anvendelsesdato i EU
11.04.2018
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet