Kostnadsoptimalitetsforordningen om bygningers energiytelse

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 244/2012 av 16. januar 2012 om utvidelse av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU om energieffektivitet i bygninger, hvorved det fastsettes en ramme for en sammenligningsmetode til beregning av kostnadsoptimale nivåer for minstekrav til bygningers og bygningsdelers energieffektivitet

Commission Delegated Regulation (EU) No 244/2012 of 16 January 2012 supplementing Directive 2010/31/EU of the European Parliament and of the Council on the energy performance of buildings by establishing a comparative methodology framework for calculationg cost-optimal levels of minimum energy performance requirements for buildings and building elements

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 4.11.2013

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.11.2013)

Sammendrag av innhold
Kostnadsoptimalitetsforordningen følger av bygningsenergidirektiv II (2010/31/EU) artikkel 5 og er i samsvar med annex I og III i samme direktiv. Forordningen etablerer et sammenlignbart rammeverk for å beregne kostnadsoptimale nivåer for minimumskrav til bygninger og bygningselementers energiytelse.

Kostnadsoptimale minimumskrav beregnes etter forordningens metode og skal så sammenlignes med landets nåværende energikrav til bygninger og bygningselementer. Dersom nåværende krav avviker mer enn 15 prosent fra det kostnadsoptimale kravet skal avviket forsvares godt, eller endres i henhold til det kostnadsoptimale nivået. Dette gjelder dersom avviket er i retning av at nåværende krav er mindre energieffektive enn det kostnadsoptimale nivået. Det er ingenting i veien for å stille strengere krav enn det kostnadsoptimale nivået.

Beregningsmetoden:

• Landene etablerer referansebygg innenfor de ulike bygningskategoriene.

• Landene identifiserer ulike pakker av aktuelle energieffektiviseringstiltak og tiltak basert på fornybar energi for hvert referansebygg.

• Landene beregner primærenergibehovet for hver pakke av energieffektiviseringstiltak for hvert referansebygg. Primærenergibehovet er basert på energien som trengs levert til bygget, det vil si at energi produsert på bygget trekkes fra. For å finne primærenergibehovet multipliseres relevant levert energibehov med nasjonalt fastsatte primærenergifaktorer for de ulike energibærerne.

• Landene beregner kostnadene for hver pakke av energieffektiviseringstiltak for hvert referansebygg. Investeringskostnader, driftskostnader (inkludert vedlikeholds- energi- og gjenanskaffelseskostnader) og eventuelle fjerningskostnader inkluderes.

• Landene skal beregne kostnadene både med et mikroøkonomisk perspektiv (inkludert subsidier og avgifter) og med et makroøkonomisk perspektiv (ekskludert subsidier og avgifter og inkludert kostnader ved klimagassutslipp). Landene velger selv i etterkant hvilket av disse to perspektivene de vil bruke som grunnlag.

• Til slutt settes de ulike pakkene av energieffektiviseringstiltak for hvert referansebygg opp mot hverandre. Den tiltakspakken med lavest kostnader regnes som den kostnadsoptimale. Dersom flere tiltakspakker gir like kostnadsnivåer, så oppfordres landene til å velge pakken med lavest primærenergibehov. Det tilhørende nivået av primærenergi blir så det kostnadsoptimale nivået som skal sammenlignes med landenes nåværende energikrav.

For å sammenligne nåværende krav med det kostnadsoptimale nivået, må nåværende krav anvendes på det aktuelle referansebygget og primærenergibehovet til bygningen må beregnes.

Kommisjonen har utarbeidet egne retningslinjer som forklarer nærmere hvordan kostnadsoptimalitetsberegningene skal utføres:
http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:C:2012:115:0001...

Rapporteringsforpliktelser
Medlemslandene skal etter artikkel 5 i bygningsenergidirektiv II rapportere alle inputdata, antakelser for beregningene, sensitivitetsanalyser og resultatene av beregningene til Kommisjonen. Dersom det er signifikant avvik mellom landenes nåværende krav og det kostnadsoptimale nivået skal avviket forsvares skriftlig for Kommisjonen. Dersom avviket ikke kan forsvares skal det legges en plan for nødvendige steg som skal føre til en redusering av avviket ved landets neste revidering av energikravene til bygg.

Merknader
I Norge settes energikrav til bygninger og bygningselementer i byggteknisk forskrift. Byggteknisk forskrift har i mange år hatt krav til energieffektivitet for å sikre et lavt energibehov i nye bygg. Skjerpingen av kravene i 2007 innebar et 25 prosent lavere energibehov. Gjennom de to siste endringene i 2007 og 2010 ble det også innført strenge krav til energiforsyning i bygninger.

Rettslige konsekvenser
Dersom dagens energikrav avviker signifikant fra det som beregnes til å være det kostnadsoptimale, må avviket kunne forsvares godt, eller så må kravene i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) under Plan- og bygningsloven endres.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringen av den omfattende beregningen og rapporteringen av det kostnadsoptimale nivået vil ha administrative og økonomiske konsekvenser for Norge på statlig nivå.

Dersom energikravene i byggteknisk forskrift må skjerpes som følge av sammenligningen med det kostnadsoptimale nivået, kan skjerpelsen ha økonomiske konsekvenser for private aktører. Det kostnadsoptimale nivået skal etter forordningen ha større nytteverdier enn kostnader over livsløpet til tiltaket. Den såkalte kostnadsoptimaliseringen er imidlertid ikke utført slik at alle tiltakene nødvendigvis er privatøkonomisk lønnsomme. Aktører som skal bygge eller rehabilitere et hus kan dermed bli stilt overfor høyere kostnader dersom energikravene må skjerpes.

Status
Det overliggende direktivet, Bygningsenergidirektiv II (2010/31/EU), ble publisert i Official Journal 18. juni 2010. Saken har kommet inn i den formelle EØS-prosess. Direktivet har blitt presentert og drøftet i EFTA-sammenheng, men er ikke sluttbehandlet. Behandlingen av denne forordningen avhenger av konklusjonen på det overliggende direktivet.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
16.01.2012
Anvendelsesdato i EU
09.01.2013
Hjemmel eller endrer
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet