Krisehåndteringsdirektivet (BRRD): endringsbestemmelser om tapabsorpsjons- og rekapitaliseringskapasitet

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/879 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2014/59/EU med hensyn til kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks tapsabsorberings- og rekapitaliseringskapasitet og av direktiv 98/26/EF

Directive (EU) 2019/879 of the European Parliament and of the Council of 20 May 2019 amending Directive 2014/59/EU on loss-absorbing and recapitalisation capacity of credit institutions and investment firms and Directive 98/26/EC

Del av:

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 7.6.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.8.2019)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen la 23. november 2016 frem forslag om å endre EUs krisehåndteringsdirektiv for banker mv. (Krisehåndteringsdirektiv 2). Forslaget var en del av en bredere gjennomgang av EUs finanslovgivning som tar sikte på å redusere risikoen i finanssektoren (CRR/CRD IV-gjennomgang) og gjøre den mer motstandsdyktig. Etter forhandlinger og modifiseringer ble Krisehåndteringsdirektiv 2 vedtatt 20. mai 2019.

Krisehåndteringsdirektivet pålegger medlemsstatene å etablere et nærmere angitt regelverk for krisehåndtering som sikrer finansiell stabilitet gjennom å gi banker, andre kredittinstitusjoner og visse verdipapirforetak, samt myndighetene, verktøy for å forebygge og håndtere kriser på et tidlig stadium. Rammeverket skal bl.a. sikre at store banker kan avvikles uten at finansiell stabilitet trues, samtidig som innskudd og offentlige midler beskyttes. Nasjonale krisehåndteringsmyndigheter skal utarbeide kristetiltaksplaner (resolution plans) for finansinstitusjoner med hovedsete i hjemlandet.

I krisehåndteringsdirektivet ble det bl.a. etablert en EU-standard for krav til instrumenter som skal kunne benyttes å dekke tap og sørge for at det er tilstrekkelig kapital til å gjennomføre krisehåndtering med minst mulige belastning for skattebetalerne og finansiell stabilitet (MREL –Minimum Requirement for Own Funds and Eligible Liabilities).

Krisehåndteringsdirektiv 2 skal for det første tilpasse EU-reglene om MREL til den såkalte TLAC-standarden for tapsabsorberende kapasitet ("total loss absorbing capacity") som er vedtatt av G-20 for globalt systemviktige banker (såkalte G-SII). Det finnes innen G-SII'er i Norge.

Operasjonelt vil det harmoniserte minimumsnivået for TLAC-standarden bli introdusert i EU gjennom endringer i kapitalkravsforordningen og direktiv (CRR og CRD IV) mens institusjonsspesifikke tillegg for G-SII og institusjonsspesifikke MREL for ikke-G-SII innføres gjennom målrettede endringer i krisehåndteringsdirektivet. Videre innføres særlige regler om krav til etterstilte instrumenter ("subordination") til dekning av MREL som skal bidra til å gjøre krisehåndtering ved intern oppkapitalisering ("bail-in") til et troverdig og effektivt verktøy. Blant annet vil dette redusere sannsynligheten for at enkelte kreditorer kommer dårligere ut enn ved en avvikling av foretaket under offentlig administrasjon (brudd på "no creditor worse off"-prinsippet).

Minstekravene til MREL og til etterstillelse, samt muligheten for å pålegge det som omtales som pilar 2-krav, er avhengig av størrelsen og betydningen av foretakene som kan bli gjenstand for krisehåndtering. Det skilles mellom de ulike kategoriene: globalt systemviktige ("G-SII"), "Top Tier" med forvaltningskapital over 100 mrd. EUR og banker med lavere forvaltning enn 100 mrd. EUR som er vurdert å kunne være en systemrisiko dersom de får problemer. Dersom det er nødvendig for sikre at kreditorene vil komme bedre ut av en krisehåndtering enn en vanlig insolvensbehandling, er det også mulighet til å stille krav til etterstillelse for andre banker enn de ovennevnte som myndighetene har vurdert å kunne krisehåndtere.

Krisehåndteringsdirektivet pålegger medlemsstatene å innføre regler om adgang til å gi pålegg om at foretak under krisehåndtering ikke foretar betalinger eller leveringer i henhold til foretakets kontrakter. Kommisjonen foreslo opprinnelig i 2016 betydelige utvidelser av denne adgangen. Tanken var at adgangen bl.a. skulle kunne benyttes ved vurdering om det er behov for tidlig inngripen og det skulle kunne vare i inntil fem dager. Forhandlingene medførte mindre endringer enn Kommisjonen foreslo. Det gis imidlertid i ny artikkel 33a adgang til pålegg om å ikke foreta betaling eller levering også før krisehåndtering er beslutttet (men etter at foretaket er ansett for å være eller ventes å bli kriserammet), under betingelse av bl.a. at påleggene må være nødvendige for å unngå at foretakets finansielle situasjon svekkes. Videre er krisehåndteringsmyndighetens adgang til å gi aktuelle kriserammede foretak pålegg om å ikke foreta betaling eller levering utvidet til også å omfatte kvalifiserte innskudd, men med vilkår om at garanterte innskudd til dekning av daglige behov skal være tilgjengelige.

Det gis regler om krav til såkalt intern MREL i visse datterselskaper av en enhet som skal krisehåndteres, der datteren ikke selv er utpekt som krisehåndteringsenhet. For datterselskaper som er vesentlige for kritiske funksjoner i et konsern er det viktig å sikre ressurser til å videreføre virksomheten. Interne MREL-instrumenter utstedes til, og eies av, enheten som skal krisehåndteres. Dersom datterselskapet blir kriserammet, men altså uten å være under krisehåndtering, skal morselskapet kunne ta belastningen for tap i datterselskapet ved at intern MREL skrives ned eller konverteres til egenkapital.

Regler om intern MREL er særlig vesentlige for grupper med enheter i flere land. Det kan vurderes å ikke være behov for å utstede slike instrumenter der foretakene er i samme jurisdiksjon når visse vilkår er tilfredsstilt, herunder at risikovurderingene av mor også dekker datter og det ikke er hindre for overføring av midler mellom mor og datter mv. Når foretakene er i samme jurisdiksjon er det alternativt mulig å sikre ressursbehovet i datterselskapet ved at det avgis garanti med delvis pantedekning fra mor.

Direktivet gir regler om prosess for fastsettelse av intern MREL og bl.a. om rettigheter for vertslandsmyndigheter der enheten som skal krisehåndteres befinner seg i et annet EØS-land.

Krisehåndteringsdirektiv 2 innfører bestemmelser om hvordan brudd på MREL skal håndteres og hvilke virkemidler krisehåndterings- og tilsynsmyndighetene kan benytte. Det kan kreves at foretaket reduserer eller fjerner hindringer for krisehåndtering, pålegge krav om ytterligere kapital, gi andre pålegg som følge av brudd på lovbestemte krav eller iverksette administrative sanksjoner og andre administrative tiltak. I tillegg skal man kunne pålegge restriksjoner på utbytte, rentebetalinger på hybridkapital og utbetaling av bonus

Gjennom forhandlingene ble man til slutt enige om å fjerne Kommisjonens opprinnelige forslag om å ha såkalt "guidance" som et mykt MREL-krav over et hardt MREL-krav, men det inneholder fortsatt en adgang til å utsette innføring restriksjoner på utbytte, rentebetalinger på hybridkapital og utbetaling av bonus selv om det skulle være brudd på krav etter dette direktivet. Direktivet sier at i utgangspunktet skal de kombinerte bufferkravene tilfredsstilles i tillegg til MREL (når kravet beregnes ut fra risikoveide aktiva). Dersom foretakets sum av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld ikke dekker MREL pluss bufferkrav skal årsaken analyseres. Dersom bruddet f.eks. skyldes reelt fravær av mulighet til å utstede tilstrekkelig med kvalifiserte gjeldsinstrumenter pga. forstyrrelser i hele markedet kan restriksjonene utsettes i inntil ni månder, men med krav om ny vurdering hver måned. Perioden kan ytterligere forlenges ved bl.a. betydelige forstyrrelser eller kraftige stress i mange segmenter av finansmarkedene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Krisehåndteringsdirektivet for banker mv. (BRRD), som dette direktivet endrer, er tatt inn i EØS-avtalen 9. februar 2018 ved EØS-komiteens beslutning nr 21/2018. EØS-komitébeslutningen trer først i kraft når alle EØS-EFTA-landene har løftet sine konstitusjonelle forbehold, noe som per august 2019 ennå ikke er gjort. I Norge ble likevel reglene i BRRD allerede gjennomført 1. januar 2019.

Når det gjelder BRRD II, vil gjennomføring i norsk rett kreve endringer i norsk regelverk, uten at det ennå er avklart hvilke.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det antas at endringsbestemmelsene ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert saken som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
I EØS-avtalen vil det kunne bli behov for å tilpasse dato for ikrafttredelse.

Andre opplysninger
Det gjøres oppmerksom på at også EU-direktiv 2017/2399/EU endrer BRRD når det gjelder kreditorhierarkiet (BRRD artikkel 108). Finanstilsynets forslag om gjennomføring av direktiv 2017/2399/EU ble sendt til Finansdepartementet i juni 2019.

Status
Krisehåndteringsdirektiv 2 ble vedtatt i EU 20. mai 2019. Det er nå til vurdering på EFTA-siden for innlemmelse i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
23.11.2016
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
20.05.2019
Gjennomføringsfrist i EU
28.12.2020
Anvendelsesdato i EU
28.12.2020
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet