Krisehåndteringsdirektivet (BRRD): endringsbestemmelser om tapabsorpsjons- og rekapitaliseringskapasitet

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2014/59/EU med hensyn til kredittinstitusjoners og investeringsselskapers tapabsorbering- og rekapitaliseringskapasitet og om endring av direktiv 98/26/EF

Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council amending Directive 2014/59/EU on loss-absorbing and recapitalisation capacity of credit institutions and investment firms and Directive 98/26/EC

Del av:

Siste nytt

Rådsbehandling 13.5.2019 (enighet med Europaparlamentet; endelig vedtak)

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.12.2018)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen la 23. november 2016 frem forslag om å endre EUs krisehåndteringsdirektiv for banker mv. Forslaget en del av en bredere gjennomgang av EUs finanslovgivning som tar sikte på å redusere risikoen i finanssektoren (CRR/CRD IV-gjennomgang) og gjøre den mer motstandsdyktig. Rådet publiserte sin forhandlingsposisjon 22. mai 2018 og EU-parlamentet den 25. juni 2018 (se lenker under). Etter trilogforhandlinger sluttet EU-parlamentet i november 2018 seg prinsipielt til Rådets posisjon, men med visse forbehold, herunder knyttet til adgangen for krisehåndteringsmyndigheten til å kreve etterstillelse av gjeldsinstrumenter.

Hovedformålet med dette forslaget er å implementere TLAC (Total Loss Absorbent Capacity)-standarden og integrere TLAC-kravet i de generelle MREL (Minimum Requirement for own funds and Eligible Liabilities)-reglene. Med dette forslaget unngås duplisering ved å anvende to parallelle krav.

Det er krav til globalt systemviktige institusjoner (G-SII) å ha minimumsnivåer av kapital og andre instrumenter som absorberer tap. Dette kravet, kjent som "Total Loss Absorbent Capacity" eller (TLAC), vil bli integrert i eksisterende MREL-krav (krav til minimumsnivå for nedskrivbare og konvertible forpliktelser) som gjelder for alle banker, og vil styrke EUs evne til å omstrukturere eller avvikle systemviktige institusjoner samtidig som man beskytter finansiell stabilitet og reduserer risikoen for skattebetalerne.

Operasjonelt vil det harmoniserte minimumsnivået for TLAC-standarden bli introdusert i EU gjennom endringer i kapitalkravsforordningen og direktiv (CRR og CRD IV) mens institusjonsspesifikke tillegg for G-SII og institusjonsspesifikke MREL for ikke-G-SII vil bli behandlet gjennom målrettede endringer i krisehåndteringsdirektivet (Banking Recovery and Resolution Directive - BRRD) og SRMR (Single Resolution Mechanism Regulation). Dette forslaget omfatter spesielt de målrettede endringene til BRRD knyttet til implementeringen av TLAC-standarden i EU..

Europaparlamentets rapport datert 25. juni 2018: http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//NONSGML+REPO...

Rådets posisjon datert 22. mai 2018: http://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-9057-2018-INIT/en/pdf

Merknader

Rettslige konsekvenser
Krisehåndteringsdirektivet for banker mv. (BRRD - 32014L0059), som dette forslaget tar sikte på å endre, er tatt inn i EØS-avtalen 9. februar 2018 ved EØS-komiteens beslutning nr 21/2018. Stortinget vedtok i mars 2018 endringer i finansforetaksloven som gjennomfører BRRD. Reglene trer i kraft 1. januar 2019. Norsk konstitusjonelt forbehold kan løftes når Stortinget har samtykket til innlemmelsen, jf. forslag om samtykke i Prop. 8 S (2018-2019), fremmet 2. november 2018.

Når forslaget til dette endringsdirektivet er vedtatt i EU, vil direktivet tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.Gjennomføring av eventuelle EØS-relevante forpliktelser knyttet til dette direktivforslaget vil, avhengig av den endelige utformingen av direktivteksten, kunne kreve enkelte endringer i norske lovbestemmelser, eller i foreliggende utkast til forskriftsbestemmelser for gjennomføring av endringer i finansforetaksloven kapittel 20. Deler av bankpakken knyttet til BRRD, ble skilt ut fra disse forhandlingene, og er allerede vedtatt i EU gjennom direktiv 2017/2399/EU om endringer i kreditorhierarkiet (BRRD artikkel 108).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er først og fremst gjennomføring av selve krisehåndteringsdirektivet (BRRD) som vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser. Det antas at de endringsbestemmelsene som er foreslått her ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller adminstrative konsekvenser i tillegg. Ingen norske banker er omfattet av definisjonen av globalt systemviktige institusjoner.

Vurdering
I EØS-avtalen vil det være behov for å tilpasse dato for ikrafttredelse.

Status
Dette forslaget til endringer i BRRD er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Politisk enighet ble bekreftet i Ecofinmøtet 4. desember 2018. Direktivtekst er i ferd med å bli finalisert.