Kriterier for vurdering av påstander brukt om kosmetiske produkter

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) nr. 655/2013 av 10. juli 2013 om fastsettelse av felles kriterier for krav til bruk av påstander i forbindelse med kosmetiske produkter

Commission Regulation (EU) No 655/2013 of 10 July 2013 laying down common criteria for the justification of claims used in relation to cosmetic products

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 08.07.2014

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.10.2014)

Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 655/2013 fastsetter krav til bruk av påstander i forbindelse med kosmetiske produkter.

Kosmetikkforordningen (EU) nr. 1223/2009 fastsetter i artikkel 20 forbud mot merking og reklame som ved tekst, bilder eller symboler gir uttrykk for at et kosmetisk produkt har en virkning som det ikke har. I artikkel 20 (2) oppgis det også at Kommisjonen skal, etter å ha innhentet råd fra vitenskapskomiteen (SCCS), vedta en liste over felles kriterier for påstander brukt i forbindelse med kosmetiske produkter. Denne listen er nå vedtatt.

Hensikten med å spesifisere krav til påstander for kosmetikk er å beskytte forbrukerne bedre mot villedende markedsføring, skape mer redelige konkurranseforhold for industrien, sikre konvergens mellom tilsynsaksjoner samt hindre konkurransevridning på det indre marked ved at nasjonale myndigheter gis felles kriterier for bestemmelse av hvilke påstander som kan aksepteres. Samtidig vil dette gi forbrukerne mulighet til å ta informerte valg ved å få tilgang til informasjon som er nyttig og forståelig.

Forordningen tar utgangspunkt i seks generelle kriterier som bør ivaretas ved markedsføring av kosmetikk:

1. Overholdelse av lovbestemte krav/rettslige (legal compliance)

2. Sannferdighet (truthfulness)

3. Dokumentering av bevis (evidence support)

4. Ærlighet (honesty)

5. Rettferdighet/rimelighet (fairness)

6. Informerte valg (allow informed decisions)

Tanken bak disse svært generelle kriteriene er at lovverket trenger stor grad av fleksibilitet for å ivareta sosiale, språklige og kulturelle forskjeller mellom medlemslandene. Man ønsker derfor ikke å presisere ordlyd og begreper i forordningen. Samtidig med kriteriene i denne påstandsforordningen for kosmetikk er det utarbeidet en veileder med konkrete eksempler på tolking av de generelle påstandskriteriene. Denne veilederen er ikke rettslig bindende. Påstandene er foreløpig ikke oversatt til norsk.

Kravene som innføres er ikke nye, men en konkretisering av tidligere krav i kosmetikkregelverket, samt krav i det generelle markedsføringsregelverket (direktivene 2005/29/EF og 2006/114/EF). Kravene spesifiseres nå for spesifikt å gjelde kosmetikk og vil således være til hjelp for industrien, nasjonale myndigheter og forbrukerne.

Merknader

Rettslige konsekvenser:

Forordningen krever endring i forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Økonomiske og administrative konsekvenser:

- Norsk næringsliv

Virksomhetene vil måtte forholde seg til de påstandskravene som fremgår av kosmetikkforordningen. Forordningen er en utdyping av kravene om produktpåstander i kosmetikkforordningens artikkel 20, samt krav i det generelle markedsføringsregelverket. Kravene er derfor i stor grad en videreføring og konkretisering av tidligere bestemmelser og medfører ikke større endringer. Konsekvensene for næringslivet vil derfor være små, gitt at industrien tidligere har fulgt regelverket.

For industrien kan tydeligere betingelser for bruk av påstander bidra positivt til mer redelige konkurranseforhold ved at seriøse aktører gis bedre beskyttelse mot aktører som benytter feilaktige eller villedende påstander i sin markedsføring.

Ved at nasjonale myndigheter gis felles kriterier for bestemmelse av hvilke påstander som kan aksepteres, vil dette gi industrien forutsigbarhet ved at det sikres konvergens mellom tilsynsaksjoner og hindrer konkurransevridning på det indre marked.

- Forvaltningen/tilsynet

Tilsynet med påstander inngår som en del av tilsynet etter kosmetikkforskriften og er en del av Mattilsynets ordinære tilsynsvirksomhet. For tilsynet vil en konkretisering av hvilke påstander som er tillatt, gjøre det lettere og mindre tidkrevende å slå ned på produkter som opererer med feilaktige eller misvisende påstander.

- Forbrukerne:

Krav til påstander i forbindelse med kosmetiske produkter vil øke beskyttelsesnivået for forbrukerne ved å beskytte dem bedre mot villedende markedsføring. Kravene vil også gi forbrukerne bedre muligheter til å ta informerte valg ved å få tilgang til informasjon som er nyttig og forståelig.

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 10. juli 2013, og er innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
10.07.2013
Anvendelsesdato i EU
11.07.2013
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
15.04.2014
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
28.06.2014
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
28.06.2014
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
01.07.2014
Anvendes fra i Norge
01.07.2014