Kvotedirektivet om handel med CO2: gjennomføringsbestemmelser om gratistildelinger for perioden 2021-2030

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/331 av 19. desember 2018 om fastsettelse av overgangsregler i Unionen med hensyn til harmonisert vederlagsfri tildeling av av utslippskvoter i samsvar med artikkel 10a i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF

Commission Delegated Regulation (EU) 2019/331 of 19 December 2018 determining transitional Union-wide rules for harmonised free allocation of emission allowances pursuant to Article 10a of Directive 2003/87/EC of the European Parliament and of the Council

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 27.2.2019. Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 27.2.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.5.2019)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

EU-kommisjonen la den 19. desember 2018 fram forslag til en ny forordning for tildeling av vederlagsfrie kvoter (Free Allocation Regulation eller FAR-forordningen). Forordningen er en konkretisering av flere av bestemmelsene i artikkel 10a i direktiv 2003/87/EU (kvotedirektivet). Forordningen er en del av en større pakke med forslag til regelverk som EU-kommisjonen har utarbeidet under kvotedirektivet for fase 4 av EUs kvotesystem (perioden 2021-2030).

FAR-forordningen vil gjelde fra dagen etter rettsakten publiseres i Official Journal. FAR-forordningen, sammen med en rettsakt som angir hvilke sektorer som anses karbonlekkasjeutsatte, en rettsakt om oppdatering av utslippsstandarder (benchmark) og en rettsakt om endring av tildelingen av klimakvoter, avgjør hvor mange kvoter virksomhetene får tildelt vederlagsfritt i perioden 2021-2030. Disse øvrige tildelingsreglene er kommet kortere i godkjenningsprosessen i EU enn FAR-forordningen, men forventes vedtatt fortløpende i 2019 og 2020.

FAR-forordningen endrer flere bestemmelser om tildeling av vederlagsfrie kvoter slik de er gjeldende i beslutning 2011/278/EU (kvotetildelingsbeslutningen) og klimakvoteforskriftens kapittel 3. Kvotetildelingsbeslutningen oppheves med virkning fra 1. januar 2021. Fram til og med 31. desember 2020 vil både kvotetildelingsbeslutningen og FAR-forordningen gjelde.

Innhold i forslaget

I kvotesystemets fase 4 er det to tildelingsperioder, 2021-2025 og 2026-2030. Det er det historiske aktivitetsnivået i en virksomhet som skal ligge til grunn for beregning av tildeling av vederlagsfrie kvoter. For tildelingsperioden 2021-2025 skal det historiske aktivitetsnivået være basert på gjennomsnittet over årene 2014-2018, og for tildelingsperioden 2026-2030 skal det være basert på gjennomsnittet over årene 2019-2023.

FAR-forordningen gir regler om hvordan det historiske aktivitetsnivået skal fastsettes for de ulike virksomhetene. Dette regelverket er basert på reglene i forrige kvoteperiode, men med enkelte endringer.

Bestemmelsen om ingen tildeling til utslipp fra elektrisk produksjon og utslipp fra fangst, transport og lagring videreføres.

Tilnærmingen med tildeling basert på produsert mengde produkt (utslippsstandard for produkt) som hovedtilnærming for fastsettelse av historisk aktivitetsnivå fortsetter. Det er laget utslippsstandard for 52 ulike produkter. Der det ikke finnes utslippsstandard for et produkt, skal det ved fastsettelse av historisk aktivitetsnivå benyttes en alternativ metode etter følgende prioritet:

• Standard for forbruk og eksport av varme

• Standard for forbruk av brensel

• Historiske utslipp

Det er kommet egne regler for fjernvarme for å tilgodese produksjon av fjernvarme.

Som tidligere må industribedriftene dele virksomheten sin inn i ulike delinstallasjoner. Dette betyr at én virksomhet vil kunne få tildeling basert på flere ulike metoder.

De viktigste materielle endringene fra kvotesystemets fase 3 (2013-2020)

I fase 4 skal virksomhetene lage en metodeplan for hvordan beregne og rapportere data som ligger til grunn for tildelingen av vederlagsfrie kvoter. Søknaden om vederlagsfrie kvoter skal være verifisert av akkreditert verifikatør.

I FAR-forordningen er det nå kommet inn bestemmelser som i fase III kun var beskrevet i veiledere. Dette gjelder tildeling til ferrolegeringsindustrien, der det nå er presisert i regelverket at de vil få tildelt 75 % av historiske utslipp med mindre de benytter avgassen til energiformål.

Det er tatt inn regler om oppsplitting og sammenslåing av virksomheter. Hovedregelen ved oppsplitting er at opprinnelig tildeling fordeles mellom de nye virksomhetene, mens hovedregelen ved sammenslåing er at tildelingene slås sammen. Det innebærer at oppsplitting og sammenslåing av virksomheter ikke vil påvirke antallet kvoter som tildeles vederlagsfritt.

Videre er det tatt inn regler for hvordan unngå dobbelttildeling av klimakvoter ved gjenvinning av varme fra aktiviteter som allerede har fått tildeling.

Søknadsprosessen

Siden det er to tildelingsperioder i kvotesystemets fase 4 innebærer det at bedriftene kan søke om vederlagsfrie kvoter i 2019 for perioden 2021-2025, og i 2024 for perioden 2026-2030.

Søknaden skal bl.a. inneholde grunnlagsdata for tildeling av vederlagsfrie kvoter samt data for oppdatering av utslippsstandarder. EU-kommisjonen skal lage et eget regelverk for oppdatering av utslippsstandarder, og dette arbeidet er basert på innhentet informasjon fra medlemslandene.

Det er lagt opp til at medlemslandene skal sende inn oversikt over grunnlaget for vederlagsfri tildeling samt data for oppdatering av utslippsstandarder innen 30. september 2019 for tildelingsperioden 2021-2025, og innen 30. september 2024 for tildelingsperioden 2026-2030.

Dersom en bedrift ikke ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter i en tildelingsperiode, vil dette valget gjelde for hele den aktuelle tildelingsperioden.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det vil være behov for å oppdatere den norske klimakvoteforskriften kapittel 3 med en henvisning til den nye forordningen. Ettersom det vil være behov for flere endringer av klimakvoteforskriften som følge av at EU-kommisjonen har utarbeidet flere regelverk under kvotedirektivet for fase 4, vurderes det som hensiktsmessig å samle alt regelverket i én felles høring for endringer av klimakvoteforskriften i løpet av første halvår 2019.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av FAR-forordningen vil innebære at samme tildelingsregler vil gjelde for norske bedrifter som for bedriftene i EU. Tildelingsreglene i FAR-forordningen er i hovedsak en videreføring av tildelingsreglene i beslutning 2011/278/EU (kvotetildelingsbeslutningen), som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2012 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 152/2012. Dermed vil gjennomføring av FAR-forordningen heller ikke medføre konsekvenser av betydning. Kravet om at metodeplan og at søknaden skal være verifisert av akkreditert verifikatør, vil imidlertid kunne gi en liten økning i kostnadene for virksomhetene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg 20. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Det vurderes som ønskelig med en tilpasning til rettsaktens artikkel 18 nr. 4 om tildelinger fra kvotereserven (som skal fordeles etter prinsippet om at den som søker først skal få tildeling først) for å presisere at tidspunktet for notifikasjon til EFTAs overvåkingsorgan er likeverdig med notifikasjon til Kommisjonen ved vurderingen av hvilken virksomhet som søkte om tildeling først.

Det vurderes også som ønskelig å ta opp mulighetene for tilpasning til rettsaktens artikkel 23 nr. 2 og artikkel 24 nr. 2 og 3 som gjelder Kommisjonens bruk av et elektronisk system for å kommunisere med forurensingsmyndighetene i de enkelte medlemsstatene. EØS/EFTA-statene skal iht. topilarstrukturen i EØS-avtalen kommunisere via EFTAs overvåkingsorgan, som skal kommunisere med Kommisjonen før det fatter beslutninger som gjelder EØS/EFTA-statene. EFTAs overvåkingsorgan har imidlertid ikke et tilsvarende system for dialogen med EØS/EFTA-statene og er heller ikke koplet til Kommisjonens system. Kommunikasjon direkte mellom Kommisjonen og forurensingsmyndighetene i EFTA-statene avviker i prinsippet fra topilarstrukturen i EØS-avtalen, men det er ikke gitt at det vil være praktisk mulig å finne alternative ordninger som både fullt ut følger topilarstrukturen og behovet både EFTAs overvåkingsorgan og forurensingsmyndighetene i EFTA-statene har for rask og effektiv kommunikasjon med Kommisjonen i et totalharmonisert kvotesystem der oppfølgingen av landene skjer gjennom et elektronisk system som styres av Kommisjonen.

Status
Rettsakten ble publisert i Official Journal 27. februar 2019 og trådte i kraft 28. februar 2019.

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
19.12.2018
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
19.12.2018
Anvendelsesdato i EU
28.02.2019

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet